Jeremia 35:11
Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og for arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, rykket opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og araméernes hær. Og vi har bodd i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og arameernes hær. Så slo vi oss ned i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, angrep landet, sa vi: Kom, la oss flykte til Jerusalem for å unnslippe kaldeernes og arameernes hær. Slik har vi blitt værende i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom inn i landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem, for å unnslippe kaldeernes hær og arameernes hær. Så nå bor vi i Jerusalem.
Men det skjedde at da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem av frykt for den kaldeiske hæren og frykt for syrernes hær; så forble vi i Jerusalem.
Og det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro inn i landet, at vi sa: Kom, og la oss dra til Jerusalem for kaldreernes hær og for syrernes hær; og vi ble værende i Jerusalem.
Men da babylonerkongen Nebukadnesar kom mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å flykte fra kaldeernes hær og arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.
Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
Men da Nebukadnessar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: 'La oss dra til Jerusalem, av frykt for kaldæernes hær og syriernes hær,' og derfor bosatte vi oss i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babel, angrep landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem på grunn av kaldeernes og arameernes hærer, så vi kan bo i Jerusalem.
However, when Nebuchadnezzar, king of Babylon, came up against the land, we said, 'Come, let us go to Jerusalem to escape the army of the Chaldeans and the army of Aram.' So we have lived in Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å unngå kaldeernes og arameernes hær. Så bosatte vi oss i Jerusalem.
Og det skede, der Nebucadnezar, Kongen af Babel, drog op i Landet, da sagde vi: Kommer, og lader os komme til Jerusalem for de Chaldæers Hær og for de Syrers Hær; og vi bleve i Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to usalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell at usalem.
Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå inn i Jerusalem for frykt for kaldeernes hær og for syriernes hær. Så vi bor i Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadnezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell in Jerusalem.
Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp i landet, at vi sa, Kom og la oss gå inn til Jerusalem av frykt for kaldéernes hær og for syrernes hær; slik bor vi nå i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: Kom, la oss gå inn i Jerusalem for å flykte fra kaldeernes og arameernes hær, så vi bor nå i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss dra inn i Jerusalem av frykt for kaldéernes hær og syrernes hær; så vi bor i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom mot landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem, bort fra hæren til kaldeerne og fra hæren til arameerne; og så bor vi i Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But now yt Nabuchodonosor the kinge of Babilo came vp in to the lode, we sayde: come, let vs go to Ierusale, yt we maye escape the hooste of the Caldees ad the Assirias: & so we dwell now at Ierusale.
But when Nebuchad-nezzar King of Babel came vp into the land, we said, Come, & let vs go to Ierusalem, from the hoste of the Caldeans, and from the host of Aram: so we dwel at Ierusalem.
But nowe that Nabuchodonozor the kyng of Babylon came vp into the lande, we sayde, Come, let vs go to Hierusalem, that we may escape the hoast of the Chaldees and the Assyrians: and so we dwell nowe at Hierusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell at Jerusalem.
But it happened, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
and it cometh to pass, in the coming up of Nebuchadrezzar king of Babylon unto the land, that we say, Come, and we enter Jerusalem, because of the force of the Chaldeans, and because of the force of Aram -- and we dwell in Jerusalem.'
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But when Nebuchadrezzar, king of Babylon, came up into the land, we said, Come, let us go to Jerusalem, away from the army of the Chaldaeans and from the army of the Aramaeans: and so we are living in Jerusalem.
But it happened, when Nebuchadnezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But when King Nebuchadnezzar of Babylon invaded the land we said,‘Let’s get up and go to Jerusalem to get away from the Babylonian and Aramean armies.’ That is why we are staying here in Jerusalem.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Vi bygger heller ikke hus for å bo i; vi har heller ingen vingård, eller åker, eller såkorn.
10Men vi har bodd i telt, og har adlydt, og gjort etter alt det Jonadab, vår far, har befalt oss.
12Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
11Og det skjedde at da kaldeerhæren brøt opp fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
12gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land, for å ordne noen saker blant folket der.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hæren hans, og alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle byene der.
5Da rykket faraos hær ut fra Egypt, og kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte nyheten om dem, og dro bort fra Jerusalem.
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og sa:
26Hele folket, både store og små, og hærens høvdinger, sto opp og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
2«Spør Herren for oss, ber vi, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje Herren vil handle med oss i tråd med alle sine underfulle gjerninger, slik at han trekker seg tilbake fra oss.»
3Da sa Jeremia til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
18på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som Babylons konge hadde gjort til stattholder i landet.
11Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, befaling angående Jeremia til Nebusaradan, sjefen for vaktene, og sa:
1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama, da han hadde tatt ham i lenker blant alle dem som ble bortført fra Jerusalem og Juda, og ført til Babylon.
1Da kom alle hærførerne, Johanan, sønn av Kareah, Jesanja, sønn av Hosjaja, og hele folket, både små og store, nærmere.
1I det niende året av Sidkia, kongen av Juda, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær mot Jerusalem, og de beleiret byen.
1Det skjedde i det niende året av hans regjeringstid, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret byen. De bygde forsvarsverk rundt den.
3Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
4Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne tok hele resten av Juda, de som var vendt tilbake fra alle de folkeslagene de hadde flyktet til, for å bo i Juda land.
1I det tredje året av Jojakims regjeringstid som konge av Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret byen.
9Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
10For mitt vedkommende, se, jeg skal bo i Mispa og tjene kaldeerne når de kommer til oss. Men dere, samle vin, sommerfrukter og olje, og legg dem i beholderne deres, og bo i byene dere har inntatt.
11Da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle landene hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli tilbake, og satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan,
19Kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, i tilfelle de utleverer meg i deres hånd og de driver gjøn med meg.»
1Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Passhur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Passhur, sønn av Malkia, ordene som Jeremia hadde talt til hele folket,
2«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, sult eller pest, men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal redde livet sitt som en krigsbytte og skal leve.
1Dette ordet kom til Jeremia fra Herren i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, og sa:
1Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til restene av de eldste som var blitt tatt til fange, og til prestene, profetene, og til hele folket som Nebukadnesar hadde ført i fangenskap fra Jerusalem til Babylon.
3For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, helt til Han kastet dem ut fra sitt nærvær, at Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4Og i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem, og de beleiret den og bygde festningsverk rundt den.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,
14Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.
15Og nå, derfor hør Herrens ord, dere rest av Juda; Slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Hvis dere bestemt setter deres ansikt mot å dra inn i Egypt, og dere går for å slå dere ned der,
5Mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: Gå også tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til guvernør over byene i Juda, og bo hos ham blant folket. Eller gå hvor det synes passende for deg å dra. Så ga høvdingen for livvakten ham mat og en gave, og lot ham gå.
6Da gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7Da alle lederne av styrkene som var ute i markene, både de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, som guvernør i landet, og hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og de fattige i landet, de som ikke ble bortført til Babylon,
10På den tiden kom Nebukadnesars tjenere, kongen av Babylon, mot Jerusalem, og byen ble beleiret.
11Og Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til byen mens hans tjenere beleiret den.
3Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
13Dessuten kom Johanan, sønn av Karea, og alle lederne av styrkene som var ute i felten, til Gedalja i Mispa,
12Men etter at våre fedre hadde provosert himmelens Gud til vrede, ga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.
15Og Josadak ble ført i fangenskap da Herren lot Juda og Jerusalem bli bortført ved Nebukadnesar.
2Den gangen beleiret Babylons hær Jerusalem, og profeten Jeremia var fengslet i fengselsgården i kongens hus i Juda.
18Og Jeremia sa til Rekabittenes hus: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har fulgt Jonadabs, deres fars, bud og holdt alle hans forordninger, og gjort alt det han har befalt dere,
12Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vil vende tilbake, vil de være over dere.
24Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
36Og nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, angående denne byen, som dere sier skal overgis i Babylons konges hånd ved sverd, ved hunger og ved pest,
5Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.
12Si nå til det opprørske huset: Vet dere ikke hva disse tingene betyr? Fortell dem: Se, kongen av Babylon er kommet til Jerusalem, og har tatt kongen der, og fyrstene der, og ført dem med seg til Babylon;