Jobs bok 30:20

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Jeg roper til deg, og du hører meg ikke: jeg står opp, og du ser meg ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 19:7 : 7 Se, jeg roper på grunn av urett, men jeg blir ikke hørt; jeg roper høyt, men det er ingen rettferdighet.
  • Job 27:9 : 9 Vil Gud høre hans rop når nøden kommer over ham?
  • Sal 22:2 : 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro.
  • Sal 80:4-5 : 4 Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn? 5 Du har gitt dem tårers brød å ete og mengder av tårer å drikke.
  • Klag 3:8 : 8 Også når jeg roper og skriker, stenger han ute min bønn.
  • Klag 3:44 : 44 Du har dekket deg med en sky, så vår bønn ikke kunne trenge igjennom.
  • Matt 15:23 : 23 Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    7 Se, jeg roper på grunn av urett, men jeg blir ikke hørt; jeg roper høyt, men det er ingen rettferdighet.

    8 Han har sperret min vei så jeg ikke kan passere, og han har lagt mørke på mine stier.

  • 19 Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 80%

    21 Du har blitt grusom mot meg: med din sterke hånd motsetter du deg meg.

    22 Du løfter meg opp til vinden; du får meg til å ri på den, og oppløser mitt vesen.

  • 78%

    1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop?

    2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro.

  • 8 Jeg ropte til deg, Herre; og til Herren ba jeg inderlig.

  • 28 Jeg gikk sørgende uten solen: jeg sto opp og ropte i forsamlingen.

  • 76%

    1 Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som de som går ned i graven.

    2 Hør min bønn når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige tempel.

  • 8 Også når jeg roper og skriker, stenger han ute min bønn.

  • 22 For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.

  • 2 Vær oppmerksom mot meg, hør meg: Jeg sørger i min klage og roper høyt.

  • 6 Jeg har kalt på deg, for du vil høre meg, Gud; vend ditt øre mot meg og hør min bønn.

  • 56 Du har hørt min stemme: skjul ikke ditt øre for min sukk, for mitt rop.

  • 1 HERRE, jeg roper til deg: skynd deg til meg; lytt til min stemme når jeg roper til deg.

  • 41 De ropte, men ingen reddet dem; til og med til HERREN, men han svarte dem ikke.

  • 16 Jeg kalte på min tjener, men han svarte meg ikke; jeg tryglet ham med min stemme.

  • 1 Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?

  • 16 Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og i nød.

  • 2 Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

  • 16 Om jeg kalte og han svarte meg, ville jeg likevel ikke tro at han hadde hørt min stemme.

  • 10 Hør, Herre, og vær barmhjertig mot meg; Herre, vær min hjelper.

  • 1 Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, til Gud med min stemme; og han hørte meg.

  • 42 De så, men det var ingen som kunne redde; selv til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 24 Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut min hånd, men ingen brydde seg;

  • 28 Da skal de rope til meg, men jeg vil ikke svare; de skal søke meg tidlig, men de skal ikke finne meg.

  • 4 Jeg så til min høyre hånd, og så, men det var ingen som ville kjenne meg: min tilflukt sviktet meg; ingen brydde seg om min sjel.

  • 72%

    24 Likevel vil han ikke strekke ut hånden til graven, selv om de roper i sin ødeleggelse.

    25 Gråt ikke jeg for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet for den fattige?

  • 1 I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.

  • 2 For du er min styrkes Gud; hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?

  • 22 Da kan du kalle, og jeg vil svare; eller la meg tale, og du kan svare meg.

  • 15 For det er til deg, Herre, jeg setter mitt håp; du vil høre meg, Herre, min Gud.

  • 7 Hør, Herre, når jeg roper med min stemme: vær også nådig mot meg og svar meg.

  • 10 på grunn av din harme og vrede. For du har løftet meg opp og kastet meg ned.

  • 1 Fra dypene har jeg ropt til deg, HERRE.

  • 1 Jeg ropte til HERREN med min stemme; med min stemme ba jeg til HERREN.

  • 2 Hør på min gråt, min konge og min Gud, for til deg vil jeg be.

  • 1 Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg ned til meg og hørte mitt rop.

  • 22 Dette har du sett, Herre; ti ikke stille, Herre, vær ikke langt fra meg.

  • 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og anser meg som din fiende?

  • 1 Hør mitt rop, Gud; lytt til min bønn.

  • 14 Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

  • 1 Hør min bønn, Herre, og la mitt rop komme til deg.

  • 12 Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre var.

  • 19 Men vær ikke langt fra meg, HERRE; du min styrke, skynd deg å hjelpe meg.

  • 12 Er jeg et hav, eller et sjøuhyre, at du setter vakt over meg?

  • 13 Er ikke min hjelp i meg? Og har ikke visdommen forlatt meg helt?