Jobs bok 30:3
Av nød og sult var de ensomme; de flyktet inn i ødemarken, til et goldt og øde land.
Av nød og sult var de ensomme; de flyktet inn i ødemarken, til et goldt og øde land.
Magre av nød og sult holdt de seg for seg selv; de flyktet ut i ørkenen, til et land som fra før var øde og ødslig.
I nød og sult, utmagret, gnager de på den tørre ødemarken, i øde og ødslige trakter.
Utmattet av mangel og sult, utmagrede, gnager de i det tørre landet, om natten i øde og ødeland.
De strever i trengsel og sult; de lider om natten, forlatt og utmattet i mørket.
Av mangel og sult var de ensomme; de flyktet ut i ødemarken, i den øde og ødslige fortiden.
De var ensomme av sult og hungersnød; de flyktet til ørkenen som en gang var øde.
De som er ensomme på grunn av nød og sult, de som flyktet til tørre steder, til mørke, til ødelagte og forlatte steder,
Uten mat og i sult er de ensomme, de flykter fra tørre steder midt i ødeleggelse og ruin.
Av nød og sult var de ensomme; de flyktet inn i ødemarken, til et goldt og øde land.
Av mangel og hungersnød var de ensomme; de flyktet til ødemarken, en gang øde og forlatt.
De er utmagrede av mangel og sult, flykter til den tørre ødemarken hvor intet annet enn ødeleggelse finnes.
They are gaunt from poverty and hunger; they gnaw the dry ground in desolate wastelands.
De er utmagrede av sult og nød. De flykter til tørre steder, i mørket av ørkenens tørrhet og ødeleggelse.
(De, som vare) eenlige for Mangel og for Hunger, ja, som flyede til tørre (Steder), til Mørkhed, til øde og ødelagte (Stæder),
For want and famine they were solitary; fleeing into the wilderness in former time desolate and waste.
Av nød og sult var de isolert; de flyktet til ødemarken, i en tid som var øde og tom.
For want and famine they were solitary, fleeing into the wilderness in former times desolate and waste.
De er utsultede og magre, de gnager tørt land i ødelandets mørke.
Med nød og sult er de fylt, de flykter til et tørt sted, som tidligere var øde og forlatt.
De er magre av sult og hungersnød; de gnager den tørre jorden i øde og ødelagte steder.
De er utmagret av matmangel, biter i den tørre jorden; deres eneste håp om liv finnes i ødemarken.
They are gaunt{H1565} with want{H2639} and famine;{H3720} They gnaw{H6207} the dry ground,{H6723} in the gloom{H570} of wasteness{H4875} and desolation.{H7722}
For want{H2639} and famine{H3720} they were solitary{H1565}; fleeing{H6207}{(H8802)} into the wilderness{H6723} in former time{H570} desolate{H7722} and waste{H4875}.
For very misery & honger, they wente aboute in the wildernesse like wretches & beggers,
For pouertie and famine they were solitary, fleeing into the wildernes, which is darke, desolate and waste.
For very miserie and hunger they fled into the wildernesse, a darke place, horrible and waste,
For want and famine [they were] solitary; fleeing into the wilderness in former time desolate and waste.
They are gaunt from lack and famine. They gnaw the dry ground, in the gloom of waste and desolation.
With want and with famine gloomy, Those fleeing to a dry place, Formerly a desolation and waste,
They are gaunt with want and famine; They gnaw the dry ground, in the gloom of wasteness and desolation.
They are gaunt with want and famine; They gnaw the dry ground, in the gloom of wasteness and desolation.
They are wasted for need of food, biting the dry earth; their only hope of life is in the waste land.
They are gaunt from lack and famine. They gnaw the dry ground, in the gloom of waste and desolation.
gaunt with want and hunger, they would roam the parched land, by night a desolate waste.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 De plukket ville planter ved buskene og spiste røttene fra einerbusken.
5 De ble jaget bort fra menneskene, og det ble ropt etter dem som etter en tyv.
6 De måtte bo i dalenes kløfter, i huler i jorden og mellom fjellene.
7 Under buskene skrek de som esler; under brenneslen samlet de seg.
4 De vandret i ødemarken på en ensom vei, de fant ingen by å bo i.
5 Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
4 De forviser de trengende fra veien, de fattige i landet må skjule seg sammen.
5 Se, som ville esler i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de står tidlig opp for å skaffe seg bytte: Ødemarken gir føde til dem og deres barn.
9 Vi skaffer oss brød med risiko for livet på grunn av sverdet i villmarken.
9 De som blir drept av sverdet, er bedre stilt enn de som dør av sult; disse svinner hen, gjennomstukket av mangel på markens frukter.
17 Frøene er tørket opp under sine klumper, lagerhusene er øde, låvene er revet ned; for kornet er visnet.
18 Hvor dyrene stønner! Buskapens flokker er forvirret, fordi de ikke har noen beitemarker; ja, saueflokkene er gjort øde.
19 Å, Herre, til deg roper jeg: For ilden har ødelagt markenes beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
20 Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
17 Slik at de skal savne brød og vann, og bli forferdet overfor hverandre, og svinne hen på grunn av sin synd.»
2 Ja, hva nytte hadde jeg av styrken i deres hender, når de hadde mistet all kraft i alderdommen?
3 Foran dem fortærer en ild; og bak dem brenner en flamme: landet er som Edens hage foran dem, og bak dem er det en øde ørken; ja, ingenting skal unnslippe dem.
10 De tvinger ham til å gå naken uten klær, og de tar kornbunten fra den sultne;
13 Likevel skal landet bli øde på grunn av innbyggernes ondskap, for fruktene av deres handlinger.
24 De skal brennes av sult, og fortæres av sterk hete og bitter ødeleggelse: jeg vil også sende dyrenes tenner mot dem, med giften av slanger fra støvet.
15 La dem vandre hit og dit for å finne mat, og murre dersom de ikke blir mette.
21 De skal vandre omkring, hardt presset og sultne. Når de er sultne, vil de hate seg selv, forbanne sin konge og sin Gud og se oppover.
22 De vil se til jorden, men se! Bare nød og mørke, truende angst og de vil bli drevet inn i dypet av mørket.
10 Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlatte, og etterlatt som en ørken: der skal kalven beite, og der skal den ligge ned, og konsumere dens grener.
10 Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
5 De sultne spiser opp deres avling, selv fra tornene, og røveren sluker deres rikdom.
28 Og han bor i øde byer, i hus som ingen bebor, som er i ferd med å bli til ruiner.
12 De skal flakke fra hav til hav, og fra nord til øst; de skal løpe hit og dit for å lete etter Herrens ord, men de skal ikke finne det.
5 Ja, selv hjorten kalvet ute på marken og forlot det, fordi det ikke var gress.
6 Og villhestene sto på de høye steder, de snuste vinden som drager; deres øyne svant hen, for det var ikke gress.
6 De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
6 For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.
11 De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen bryr seg.
21 Hans kropp fortæres bort, så den nesten ikke kan sees; og hans ben, som ikke var sett, stikker frem.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinrankene; arbeidet med oliventreet mislykkes, og markene gir ingen mat; flokken blir borte fra innhegningen, og det er ingen buskap i fjøsene:
5 Og de ble spredd, fordi det ikke var noen hyrde, og de ble mat for alle markens dyr da de ble spredd.
10 For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
5 De som pleide å spise fint, er nå ensomme i gatene; de som er oppdratt i purpur, omfavner nå søppeldynger.
7 Og de skal bli øde i midten av de ødelagte landene, og hennes byer skal være blant de ødelagte byene.
17 Når de varmes opp, forsvinner de; når det er varmt, forsvinner de fra sitt sted.
18 Veien deres bøyes til side; de går til intet og går til grunne.
6 Som deres beite var, slik ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble stolt; derfor har de glemt meg.
11 Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
5 De som var mette, leide seg ut for brød, og de som var sultne har sluttet å være det. Selv den ufruktbare har født sju, og hun som hadde mange barn er blitt svak.
18 Deres sjel avskyr all slags mat, og de nærmer seg dødens porter.
19 Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de forfulgte oss på fjellene, de ventet på oss i ørkenen.
37 de ble steinet, saget i to, fristet, drept med sverd, gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, lutfattige, forfulgte og mishandlede.
15 For de flyktet fra sverdene, fra det dragne sverdet, fra den spente buen, og fra krigens gru.
34 Et fruktbart land gjør han til ørken, på grunn av de ugudeliges ondskap som bor der.
30 de ble ikke frastøtt av sine lyster. Men mens maten enda var i deres munn,