Lukas 22:41

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 26:39 : 39 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
  • Mark 14:35 : 35 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
  • Luk 18:11 : 11 Fariseeren stod oppreist og ba slik med seg selv: Gud, jeg takker deg at jeg ikke er som andre mennesker, røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller som denne tolleren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    42 Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.

    43 En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.

    44 I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.

    45 Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

    46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.

  • 86%

    39 Da gikk han ut, og dro, som han pleide, til Oljeberget. Disiplene fulgte ham også.

    40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.

  • 85%

    32 Så kom de til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber.»

    33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Han begynte å bli grepet av angst og uro,

    34 og han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk!»

    35 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.

    36 Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg; men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

    37 Så kom han tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke i én time?

    38 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.»

    39 Igjen gikk han bort og ba med de samme ord.

    40 Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41 Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå og hvil dere! Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir nå overgitt i syndernes hender.

    42 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.

  • 84%

    36 Da kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane, og sa til disiplene: «Sett dere her, mens jeg går bort dit og ber.»

    37 Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.

    38 Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»

    39 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

    40 Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende. Da sa han til Peter: «Kunne dere ikke våke med meg én time?

    41 Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»

    42 Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»

    43 Så kom han tilbake og fant igjen disiplene sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

    44 Han forlot dem, gikk igjen bort og ba den tredje gangen med de samme ordene.

    45 Så kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er nær. Menneskesønnen forrådes i synderes hender.

  • 16 Men han trakk seg ofte tilbake til øde steder og ba.

  • 12 I de dager skjedde det at han gikk ut til fjellet for å be, og han var hele natten i bønn til Gud.

  • 35 Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut til et øde sted, og der bad han.

  • 23 Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet alene for å be. Og da det ble kveld, var han der alene.

  • 75%

    1 Og det skjedde slik at da han ba på et sted og hadde sluttet, sa én av disiplene hans til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.»

    2 Han sa til dem: «Når dere ber, si: Vår Far, du som er i himmelen! La ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så og på jorden.

  • 46 Etter å ha tatt farvel, gikk han opp i fjellet for å be.

  • 14 Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, knelte foran ham og sa:

  • 7 Han som i sitt kjøds dager med sterke skrik og tårer bar fram bønner og påkallelser til ham som var i stand til å frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han hadde gudsfrykt.

  • 28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.

  • 36 Da han hadde sagt dette, knelte han ned og ba sammen med dem alle.

  • 1 Da Jesus hadde talt disse ord, gikk han ut med disiplene sine over Kedronbekken. Der var det en hage, og han og disiplene hans gikk inn i den.

  • 26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

  • 37 På dagtid underviste han i tempelet, men om natten gikk han ut og oppholdt seg på det berget som kalles Oljeberget.

  • 32 Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte. Og når du en gang vender om, styrk da brødrene dine.»

  • 50 Så førte han dem ut mot Betania; han løftet hendene sine og velsignet dem.

  • 1 Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke bli trette.

  • 60 Så falt han på kne og ropte med høy stemme: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.

  • 1 Jesus gikk til Oljeberget.

  • 27 Nå er min sjel forferdet. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time? Men det var nettopp derfor jeg er kommet til denne timen.

  • 40 Jesus stanset og ba at han skulle føres til ham. Da han var kommet nær, spurte han ham:

  • 18 Og det skjedde mens han var alene og ba, og disiplene var sammen med ham, at han spurte dem og sa: «Hvem sier folket at jeg er?»