Lukas 22:42
Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.
Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.
Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
og sa: Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
og sa: Far, om du er villig, ta dette begeret bort fra meg; dog, ikke min vilje, men din, skje.
Og det viste seg for ham en engel fra himmelen, som styrket ham, mens han prise: Far, hvis du vil, ta dette begeret bort fra meg; men ikke mitt ønske, men ditt.
og sa: Far, hvis du vil, ta denne koppen bort fra meg; likevel, ikke min vilje, men din, skje.
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
og sa: Fader, om du vil, så ta denne kalk bort fra meg! Dog ikke min vilje, men din skje!
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.
"Fader, om du vil, la denne kalken passere meg; men ikke min vilje, heller din."
Han sa: «Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.»
He said, "Father, if you are willing, take this cup away from me. Yet not my will, but yours be done."
Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
Fader, vil du tage denne Kalk fra mig! — dog skee ikke min Villie, men din!
Saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
Far, hvis du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
Saying, Father, if you are willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but yours, be done.
«Far, om du vil, ta dette beger fra meg. Men skje ikke min vilje, men din!»
og sa: 'Far, hvis du vil ta denne kalk fra meg –; men ikke min vilje, men din skje.'
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
Far, hvis det er din vilje, ta denne kalk fra meg, men la ikke min vilje skje, men din.
saying,{G3004} Father,{G3962} if{G1487} thou be willing,{G1014} remove{G3911} this{G5124} cup{G4221} from{G575} me:{G1700} nevertheless{G4133} not{G3361} my{G3450} will,{G2307} but{G235} thine,{G4674} be done.{G1096}
Saying{G3004}{(G5723)}, Father{G3962}, if{G1487} thou be willing{G1014}{(G5736)}, remove{G3911}{(G5629)}{(G5625)}{G3911}{(G5628)} this{G5124} cup{G4221} from{G575} me{G1700}: nevertheless{G4133} not{G3361} my{G3450} will{G2307}, but{G235} thine{G4674}, be done{G1096}{(G5634)}.
sayinge: Father yf thou wilt withdrawe this cup fro me. Neverthelesse not my will but thyne be be fulfilled.
& sayde: Father, yf thou wilt, take awaye this cuppe fro me: Neuerthelesse, not my wyll, but thyne be fulfylled.
Saying, Father, if thou wilt, take away this cuppe from mee: neuerthelesse, not my will, but thine be done.
Saying: Father, yf thou wylt, remoue this cuppe from me. Neuerthelesse, not my wyl, but thine be fulfilled.
Saying, ‹Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.›
saying, "Father, if you are willing, remove this cup from me. Nevertheless, not my will, but yours, be done."
saying, `Father, if Thou be counselling to make this cup pass from me --; but, not my will, but Thine be done.' --
saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
Father, if it is your pleasure, take this cup from me: but still, let your pleasure, not mine, be done.
saying, "Father, if you are willing, remove this cup from me. Nevertheless, not my will, but yours, be done."
“Father, if you are willing, take this cup away from me. Yet not my will but yours be done.”[
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Da kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane, og sa til disiplene: «Sett dere her, mens jeg går bort dit og ber.»
37 Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.
38 Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»
39 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
40 Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende. Da sa han til Peter: «Kunne dere ikke våke med meg én time?
41 Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»
42 Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»
43 Så kom han tilbake og fant igjen disiplene sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44 Han forlot dem, gikk igjen bort og ba den tredje gangen med de samme ordene.
45 Så kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er nær. Menneskesønnen forrådes i synderes hender.
32 Så kom de til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber.»
33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Han begynte å bli grepet av angst og uro,
34 og han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk!»
35 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36 Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg; men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
37 Så kom han tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke i én time?
38 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.»
39 Igjen gikk han bort og ba med de samme ord.
39 Da gikk han ut, og dro, som han pleide, til Oljeberget. Disiplene fulgte ham også.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
41 Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba:
43 En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
44 I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
45 Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
27 Nå er min sjel forferdet. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time? Men det var nettopp derfor jeg er kommet til denne timen.
28 Far, herliggjør ditt navn!» Da kom en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal igjen herliggjøre det!»
11 Da sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet ditt i sliren; skulle jeg ikke drikke det beger Far har gitt meg?»
53 Tror du ikke at jeg nå kunne be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?
54 Men hvordan skulle da Skriftene oppfylles, at slik må det skje?»
2 Han sa til dem: «Når dere ber, si: Vår Far, du som er i himmelen! La ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så og på jorden.
26 Ja, Far, for slik var velbehaget foran deg.
7 Han som i sitt kjøds dager med sterke skrik og tårer bar fram bønner og påkallelser til ham som var i stand til å frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han hadde gudsfrykt.
41 Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå og hvil dere! Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir nå overgitt i syndernes hender.
42 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
22 Men Jesus svarte og sa: ‘Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg skal drikke, og bli døpt med den dåpen jeg døpes med?’ De sa til ham: ‘Det kan vi.’
23 Og han sa til dem: ‘Mitt beger skal dere riktignok drikke, og med dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt, men å sitte ved min høyre eller venstre side er ikke min sak å gi bort. Den plassen tilhører dem som min Far har beredt den for.’
33 Og han svarte ham: «Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden!»
1 Disse ordene talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, slik at din Sønn også kan herliggjøre deg.
38 For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som sendte meg.
22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: «Gud bevare deg, Herre! Dette må slett ikke skje med deg.»
20 Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
24 Han sa til dem: «Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange.
17 Og han tok begeret, takket, og sa: «Ta dette og del det imellom dere.
35 Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut til et øde sted, og der bad han.
22 Menneskesønnen går bort, slik som det er bestemt, men ve det mennesket som han blir forrådt ved!»
12 I de dager skjedde det at han gikk ut til fjellet for å be, og han var hele natten i bønn til Gud.
36 Han sa til dem: 'Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?'
24 Så sa Jesus til disiplene sine: «Hvis noen vil komme etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.
29 Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.»