Salmenes bok 38:8
Jeg er svak og helt knust; jeg skriker ut på grunn av mitt urolige hjerte.
Jeg er svak og helt knust; jeg skriker ut på grunn av mitt urolige hjerte.
Jeg er kraftløs og helt knust; jeg stønner av hjertets uro.
For lendene mine er fulle av brennende smerte, og det er ikke sunnhet i kroppen min.
For hoftene mine er fulle av brennende smerte, og det er ingen sunnhet i kroppen min.
For bena mine er tynget med smerte, og jeg har ingen helse i kroppen min.
Jeg er svak og fullstendig knust. Jeg brøler av hjertets uro.
Jeg er svak, knust av sorg; jeg har ropt på grunn av uroen i hjertet mitt.
Lendene mine er helt uttørket, og det er intet friskt i kroppen min.
For min lend er fylt med brann, det er ingen sunnhet i min kropp.
Jeg er svak og helt knust; jeg skriker ut på grunn av mitt urolige hjerte.
Jeg er svak og dypt knust; jeg har brølt ut av den uro som herjer i mitt hjerte.
For mine sider er fulle av betennelse, og det er ikke noe helt i kroppen min.
For my loins are filled with burning, and there is no health in my body.
For min kropp er fylt med brennende smerte, og ingen del av meg er uskadd.
Thi mine Lænder ere ganske fortørrede, og (der er) intet Sundt i mit Kjød.
I am feeble and sore broken: I have roared by reason of the disquietness of my heart.
Jeg er svak og helt nedbrutt, jeg stønner av uro i mitt hjerte.
I am feeble and severely broken; I have roared because of the disquiet of my heart.
Jeg er svak og voldsomt forslått; jeg klager over hjertets kval.
Jeg er svak og knust i overmål, jeg roper i hjertets uro.
Jeg er kraftløs og sønderknust; jeg stønner på grunn av mitt urolige hjerte.
Jeg er svak og nedtrykt; jeg ropte ut som en løve på grunn av smerten i mitt hjerte.
I am faint{H6313} and sore{H3966} bruised:{H1794} I have groaned{H7580} by reason of the disquietness{H5100} of my heart.{H3820}
I am feeble{H6313}{(H8738)} and sore{H3966} broken{H1794}{H8738)}: I have roared{H7580}{H8804)} by reason of the disquietness{H5100} of my heart{H3820}.
I am feble and sore smytte, I roare for the very disquietnes of my hert.
I am weakened and sore broken: I roare for the very griefe of mine heart.
I am feeble and sore smitten: I haue rored for the very disquietnesse of my heart.
I am feeble and sore broken: I have roared by reason of the disquietness of my heart.
I am faint and severely bruised. I have groaned by reason of the anguish of my heart.
I have been feeble and smitten -- unto excess, I have roared from disquietude of heart.
I am faint and sore bruised: I have groaned by reason of the disquietness of my heart.
I am faint and sore bruised: I have groaned by reason of the disquietness of my heart.
I am feeble and crushed down; I gave a cry like a lion because of the grief in my heart.
I am faint and severely bruised. I have groaned by reason of the anguish of my heart.
I am numb with pain and severely battered; I groan loudly because of the anxiety I feel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 For dine piler har boret seg dypt inn i meg, og din hånd tynger meg hardt.
3 Det er ingen helse i mitt kjød på grunn av din vrede; det er ingen hvile i mine ben på grunn av min synd.
4 For mine misgjerninger flommer over mitt hode; som en tung byrde er de for tunge for meg.
5 Mine sår stinker og råtner på grunn av min dårskap.
6 Jeg er nedtrykt, helt bøyd ned; jeg sørger hele dagen.
7 For mine lender fylles med en motbydelig sykdom, og det er ingen helse i mitt kjød.
9 Herre, all min lengsel ligger åpen for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.
10 Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg; selv lyset i mine øyne har forlatt meg.
18 Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.
20 Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
21 De har hørt at jeg sukker, det er ingen til å trøste meg; alle mine fiender har hørt om min lidelse; de gleder seg over at du har gjort dette; du skal bringe den dagen som du har kalt fram, og de skal bli som meg.
22 La all deres ondskap komme framfor deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser; for mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
22 For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret innen i meg.
17 For jeg er nær ved å falle, og min sorg er alltid foran meg.
18 For jeg vil bekjenne min misgjerning, jeg vil sørge over min synd.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inne i meg.
15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.
9 Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mine øyne svinner bort av sorg, ja, min sjel og mitt kropp.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk; min styrke svikter på grunn av min urett, og mine ben tæres.
4 Mitt hjerte er i dyp smerte i meg; dødsangst har falt over meg.
2 Vær barmhjertig mot meg, HERRE, for jeg er svak. HERRE, helbred meg, for mine bein er urolige.
3 Min sjel er også fylt med uro. Men du, HERRE, hvor lenge?
4 Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.
19 Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg er i smerte i mitt indre; hjertet bruser i meg; jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av trompeten, krigsalarmen.
21 Slik ble hjertet mitt bedrøvet, og jeg følte smerte i mine indre deler.
4 Mitt hjerte er slått og visner som gress, så jeg glemmer å spise mitt brød.
5 På grunn av lyden av min klage klistrer mine bein til min hud.
3 Da jeg tidde, forfalt mine bein gjennom hele dagen mens jeg stønnet.
13 Jeg regnet til morgenen, at han som en løve ville bryte alle mine ben: fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
14 Som en trane eller svale klapret jeg; jeg klaget som en due; mine øyne svikter mens jeg ser opp: Herre, jeg er undertrykt; vær min hjelpsmann.
15 Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og selv har han gjort det: jeg skal gå stille alle mine år i mitt hjertes bitterhet.
20 Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.
15 Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret.
24 For mitt sukk kommer før jeg spiser, og mine klager blir strømmet ut som vann.
16 Og nå er min sjel utøst i meg; dagene med lidelse har grepet meg.
17 Mine ben vrir seg i natten, og mine muskler finner ingen ro.
18 Av den sterke kraften til min sykdom er mitt klesplagg skiftet: det omslutter meg som en krage.
4 Han har gjort kjøttet og huden min gammel; han har knust mine bein.
16 Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og i nød.
17 Mitt hjertes plager øker; før meg ut av mine trengsler.
27 Mitt indre stormet og fant ingen ro: dagene med lidelse stanset meg.
28 Jeg gikk sørgende uten solen: jeg sto opp og ropte i forsamlingen.
12 For utallige onde ting har omringet meg: mine misgjerninger har grepet meg, så jeg ikke klarer å se opp; de er flere enn hårene på mitt hode: derfor svikter mitt hjerte meg.
3 Derfor er mine lender fylt med smerte: kramper har grepet meg, som kramper hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ned ved å høre om det; jeg ble skremt ved å se det.
1 Ved dette skjelver også mitt hjerte, og blir revet ut av sitt sted.
3 For sjelen min er full av bekymringer, og livet mitt nærmer seg graven.
3 Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
12 Jeg hadde det godt, men han har knust meg; han har grepet meg i nakken og ristet meg i biter, og satt meg opp som sitt mål.
2 Vær oppmerksom mot meg, hør meg: Jeg sørger i min klage og roper høyt.