Ruts bok 1:12
«Vend tilbake, mine døtre, dra deres vei. For jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg så skulle si at jeg har håp, om jeg i natt skulle få en mann og også føde sønner,»
«Vend tilbake, mine døtre, dra deres vei. For jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg så skulle si at jeg har håp, om jeg i natt skulle få en mann og også føde sønner,»
Vend om, døtrene mine, gå hjem. For jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg så skulle si: Jeg har håp—ja, om jeg til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner—
Vend tilbake, døtrene mine, gå! For jeg er blitt for gammel til å ha en mann. Selv om jeg skulle si: Jeg har håp – ja, selv om jeg fikk en mann i natt og også fødte sønner,
Vend tilbake, døtrene mine, gå hjem! Jeg er for gammel til å bli noens kone. Om jeg så sa: Jeg har håp – ja, selv om jeg i natt fikk en mann og til og med fødte sønner –
Vend tilbake, mine døtre! Gå, for jeg er for gammel til å gifte meg. Selv om jeg tenkte at jeg fortsatt har håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og fødte sønner,
Vend om, mine døtre, gå hjem, for jeg er for gammel til å ha en mann. Hvis jeg skulle si: Jeg har håp, og til og med i natt får en mann og skulle føde sønner;
Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en ektemann. Hvis jeg skulle si, jeg har håp, og hvis jeg skulle få en ektemann i natt og også føde sønner;
Vend tilbake, mine døtre, gå hjem; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg sa at det var håp for meg, selv om jeg fikk en mann i natt og til og med fødte sønner,
«Vend tilbake, mine døtre, gå bort, for jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg enn skulle si at jeg har håp, at jeg i natt får en mann og enda føder sønner, skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere derfor forbli ugifte? Nei, mine døtre! For det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
«Vend tilbake, mine døtre, dra deres vei. For jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg så skulle si at jeg har håp, om jeg i natt skulle få en mann og også føde sønner,»
‘Vend derfor tilbake, mine døtre, og gå deres vei; for jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg skulle ha håp – om jeg skulle få en ektemann allerede i kveld og føde sønner –
Vend tilbake, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, og til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner,
Return home, my daughters. I am too old to have another husband. Even if I thought there was still hope for me—even if I had a husband tonight and then gave birth to sons—
«Vend tilbake, mine døtre, gå bort! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, selv om jeg i natt fikk en mann og endog fødte sønner,
Vender tilbage, mine Døttre, gaaer hen, thi jeg er for gammel til at faae en Mand; dersom jeg end sagde: Der er Forventelse for mig, ja, dersom jeg havde en Mand i denne Nat, ja og havde født Sønner,
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have an husband. If I should say, I have hope, if I should have an husband also to night, and should also bear sons;
Vend tilbake, mine døtre, gå! For jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg skulle si at jeg har håp, og om jeg i natt fikk en mann og til og med fødte sønner,
Turn back, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should have a husband tonight and also bear sons;
Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg skulle si, det er håp for meg, om jeg også i natt hadde en mann og skulle føde sønner,
Snu tilbake, mine døtre, gå deres vei, for jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg endog hadde håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og dermed fødte sønner,
Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg skulle si at jeg har håp, og selv om jeg skulle få en mann i natt, og føde sønner,
Vend om, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å få meg ektemann igjen. Om jeg enn sa: Jeg har håp, og fant en mann i natt og også fødte sønner,
Turne agayne my doughters, and go youre waye, for I am now to olde to take an husbande. And though I shulde saye: I hope this night to take an husbande & to brynge forth children,
Turne againe, my daughters: go your way: for I am too olde to haue an husband. If I should say, I haue hope, and if I had an husbad this night: yea, if I had borne sonnes,
Turne againe my daughters, go your way, for I am to olde to haue an husbande: And if I sayd, I haue hope, if I toke a man also this night, yea & though I had alredy borne sonnes:
Turn again, my daughters, go [your way]; for I am too old to have an husband. If I should say, I have hope, [if] I should have an husband also to night, and should also bear sons;
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should even have a husband tonight, and should also bear sons;
Turn back, my daughters, go, for I am too aged to be to a husband; though I had said, There is for me hope, also, I have been to-night to a husband, and also I have borne sons:
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should even have a husband to-night, and should also bear sons;
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should even have a husband to-night, and should also bear sons;
Go back, my daughters, and go on your way; I am so old now that I may not have another husband. If I said, I have hopes, if I had a husband tonight, and might have sons,
Go back, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, 'I have hope,' if I should even have a husband tonight, and should also bear sons;
Go back home, my daughters! For I am too old to get married again. Even if I thought that there was hope that I could get married tonight and conceive sons,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde i de dager da dommerne hersket, at det var hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo som fremmed i Moabs land, han og hans kone og hans to sønner.
2Mannens navn var Elimelek, hans kones navn var Noomi, og de to sønnenes navn var Mahlon og Kiljon, efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land, og ble værende der.
3Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
4De tok seg koner fra moabittiske kvinner; den ene het Orpa, den andre het Rut. Og de bodde der omkring ti år.
5Så døde også Mahlon og Kiljon begge to, og kvinnen sto igjen uten sine to sønner og sin mann.
6Da gjorde hun seg klar til å dra med sine svigerdøtre fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde gitt sitt folk brød.
7Hun dro da fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre gikk med henne; de tok veien tilbake til Juda land.
8Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå, vend tilbake hver til sin mors hus. Måtte Herren vise dere godhet, slik dere har vist mot de døde og mot meg.»
9«Måtte Herren la dere finne ro, hver av dere i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de gråt høyt.
10De sa til henne: «Vi vil absolutt vende tilbake med deg til ditt folk.»
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?»
13«vil dere vente til de ble voksne? Vil dere holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg svært ondt for deres skyld at Herrens hånd har vendt seg mot meg.»
14De gråt høyt igjen; og Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klamret seg til henne.
15Hun sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også etter din svigerinne.»
16Men Rut sa: «Ikke bed meg forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg, for dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»
1Da sa svigermoren hennes Naomi til henne: Min datter, skal jeg ikke søke en plass for deg, slik at du kan ha det godt?
2Og nå er ikke Boas vår slektning, han som du var sammen med tjenestepikene til? Se, han renser bygg i natt på treskeplassen.
18Da hun så at Rut var fast bestemt på å følge henne, holdt hun opp med å tale til henne.
19Så gikk de to til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppstemt over dem, og folk sa: «Er dette Noomi?»
20Hun svarte dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.»
21«Jeg dro ut full, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kaller dere meg da Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har brakt vanskeligheter over meg?»
22Så vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som hadde kommet fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
13Så tok Boas Rut til seg, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
14Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning, for at hans navn må bli kjent i Israel.
15Han skal bringe deg glede og forsørge deg i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.
16Naomi tok barnet, la det i fanget sitt, og ble dets fostermor.
19Hennes svigermor spurte: "Hvor har du samlet korn i dag? Og hvor har du arbeidet? Måtte han som la merke til deg være velsignet." Så fortalte hun sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet: "Mannens navn som jeg jobbet med i dag er Boas."
20Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde!" Naomi sa til henne: "Mannen er nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn."
21Ruth moabittinnen sa: "Han sa også til meg: 'Bli nær mine unge menn til de er ferdige med hele min innhøsting.'"
22Naomi sa til sin svigerdatter Ruth: "Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så at de ikke møter deg på noen annen mark."
23Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker for å samle korn til slutten av bygginnhøstingen og hveteslåtten; og hun bodde hos sin svigermor.
1Naomi hadde en slektning av sin mann, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie; hans navn var Boas.
2Moabitten Ruth sa til Naomi: "La meg gå ut på marken og samle korn som ligger igjen etter dem som høster, hos den som kanskje vil vise meg nåde." Og hun sa til henne: "Gå, min datter."
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks mål med bygg gav han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
18Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du vet hvordan saken vil falle ut; for mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! For du har vist enda større godhet nå enn i begynnelsen, siden du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.
11Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg skal gjøre for deg alt du ønsker, for hele byen vet at du er en dyktig kvinne.
12Og det er sant at jeg er din nære slektning, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
13Bli her i natt, og i morgen tidlig, hvis han vil gjøre slektningens plikt for deg, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre slektningens plikt for deg, så skal jeg gjøre det, så sant Herren lever. Ligg her til morgen.
5Da sa Boas til sin tjener som var satt over innhøsterne: "Hvem er denne unge kvinnen?"
6Tjeneren som var satt over innhøsterne svarte: "Det er den unge moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra landet Moab."
7Og hun sa: "La meg få samle og plukke korn etter innhøsterne blant kornbandene." Så kom hun hit og har holdt på hele dagen, bortsett fra en liten pause inne i huset."
8Da sa Boas til Ruth: "Hører du, min datter? Gå ikke for å samle korn på en annen mark, og ikke gå herfra, men bli her nær mine tjenestepiker."
13Så sa hun: "La meg finne velvilje i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker."
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper marken fra Naomi, må du også kjøpe den fra Rut, moabittinnen, den avdødes kone, for å bevare den avdødes navn på hans eiendom.
37Hun sa videre til sin far: La dette bli gjort for meg: La meg få være i fred i to måneder, så jeg kan gå omkring på fjellene og sørge over min jomfrudom, sammen med mine venner.
38Men du skal dra til min fars hus og min slekt og finne en kone til min sønn.'
10Videre har jeg kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons enke, som min kone, for å bevare den avdødes navn ved hans arv, så hans navn ikke blir slettet blant hans brødre og fra byporten. Dere er vitner i dag.
11Alle folket ved porten og de eldste sa: Vi er vitner. Måtte Herren gjøre den kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, de to som bygde huset Israel. Måtte du lykkes i Efrata og bli berømt i Betlehem.