Sefanja 3:16
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke hendene synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! Ikke la hendene dine synke ned.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, og la ikke dine hender synke, Sion!
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; og til Sion: La ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; til Sion: La ikke hendene synke.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: 'Frykt ikke, Sion; la ikke hendene dine synke!'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
Den dagen skal man si til Jerusalem: 'Frykt ikke'; og til Sion: 'La ikke dine hender bli trette.'
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine falle.
On that day, it will be said to Jerusalem, 'Do not be afraid, Zion; do not let your hands fall limp.'
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke!
Paa den samme Dag skal siges til Jerusalem: Frygt ikke; (til) Zion: Lad dine Hænder ikke synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: and to Zion, Let not thine hands be slack.
På den dagen skal det sies til Jerusalem, Frykt ikke, og til Sion, La ikke dine hender synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear not: and to Zion, Let not your hands be weak.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem, «Frykt ikke, Sion. Ikke la dine hender synke.»
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke ditt hender bli slappe.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke.
In that day{H3117} it shall be said{H559} to Jerusalem,{H3389} Fear{H3372} thou not; O Zion,{H6726} let not thy hands{H3027} be slack.{H7503}
In that day{H3117} it shall be said{H559}{(H8735)} to Jerusalem{H3389}, Fear{H3372}{(H8799)} thou not: and to Zion{H6726}, Let not thine hands{H3027} be slack{H7503}{(H8799)}.
In that tyme it shall be sayed to Ierusalem: feare not, and to Sion: let not thine hondes be slacke,
In that day it shalbe said to Ierusalem, Feare thou not, O Zion: let not thine handes be faint.
In that time it shalbe sayde to Hierusalem, Feare not: and to Sion, Let not thyne handes be flacke:
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: [and to] Zion, Let not thine hands be slack.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be slack."
In that day it is said to Jerusalem, `Fear not, O Zion, let not thy hands be feeble.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it will be said to Jerusalem, Have no fear: O Zion, let not your hands be feeble.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be weak."
On that day they will say to Jerusalem,“Don’t be afraid, Zion! Your hands must not be paralyzed from panic!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Israels rest skal ikke gjøre urett, ikke tale løgn; ingen svikefull tunge skal finnes i deres munn, for de skal finne føde og hvile uten frykt.
14 Syng, Sions datter! Rop ut, Israel! Vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
15 Herren har tatt bort dine dommer, han har drevet ut din fiende. Israels konge, Herren, er midt iblant deg; du skal ikke mer se noe ondt.
17 Herren din Gud er midt iblant deg, en mektig frelser; han vil fryde seg over deg med glede, han vil hvile i sin kjærlighet, han vil glede seg over deg med jubel.
3 Styrk de svake hender og gjør de vaklende knær faste.
3 Den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, din frykt, og fra det harde slaveriet du ble satt til å tjene,
13 Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, så vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse; frykt ikke, men la deres hender være sterke.
9 Sion, du som bringer gode nyheter, stig opp på et høyt fjell; Jerusalem, du som bringer gode nyheter, løft opp din stemme med styrke; løft den opp, frykt ikke; si til Judas byer: Se, deres Gud!
16 Herren skal også brøle ut fra Sion, og rope sin stemme fra Jerusalem; og himmelen og jorden skal skjelve, men Herren vil være sitt folks håp, og Israels barns styrke.
17 Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud som bor på Sion, mitt hellige fjell. Da skal Jerusalem være hellig, og ingen fremmede skal gå gjennom henne mer.
15 slik har jeg igjen i disse dager bestemt meg for å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus; frykt ikke.
13 For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd og si til deg: Frykt ikke, jeg vil hjelpe deg.
14 Frykt ikke, du Jakob, en skrøpelig ormekryp, og dere Israeliter; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, din forløser, Israels Hellige.
32 Den dagen skal han ennå bli værende i Nob; han skal vifte med hånden mot Sions datters berg, Jerusalemshøyden.
20 Se på Sion, våre høytiders by. Dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som ikke skal tas ned. Ingen av telttauene skal noen gang rives opp, og ingen av teltpluggene skal brytes.
13 På den dagen skal det bli en stor urolighet fra Herren blant dem; de skal gripe hverandres hånd og løfte hånden mot sin neste.
17 Men jeg vil redde deg på den dagen, sier Herren; og du skal ikke bli overgitt i hendene til de menn du er redd for.
17 Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som gleder seg over din stolthet, og du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
21 Frykt ikke, o land; gled deg og fryd deg, for Herren vil gjøre store ting.
6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere. De skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som påkaller Herren, unn dere ingen ro,
7 og gi ham ingen ro før han grunnlegger og gjør Jerusalem til en lovprisning på jorden.
1 Våkn opp, våkn opp; ta på deg styrke, Sion; kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige byen. Fra nå av skal de uomskårne og urene ikke lenger komme inn i deg.
2 Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene på din hals, Sions fangne datter.
17 På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone; og alle nasjoner skal samles til den, til Herrens navn, til Jerusalem: og de skal ikke lenger følge sitt harde hjerte.
9 Han skal flykte til sitt sterke tilholdssted av frykt, og hans fyrster skal være redde for banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion og hans ovn i Jerusalem.
10 Derfor, frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke redd, Israel: For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og dine etterkommere fra deres fangenskapsland; og Jakob skal vende tilbake, og være i ro og trygg, og ingen skal skremme ham.
9 Bryt ut i glede, syng sammen, dere øde steder i Jerusalem, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før dens rettferdighet går fram som lysglans, og dens frelse som en brennende lampe.
11 Folk skal bo der, og det skal ikke lenger være total ødeleggelse; men Jerusalem skal være trygt bebodd.
2 Se, Gud er min frelse. Jeg vil stole på ham og ikke være redd, for Herren Gud er min styrke og min sang, og han har blitt min frelse.
8 På den dagen skal Herren forsvare Jerusalems innbyggere, og den svakeste blant dem på den dagen skal være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
19 For folket skal bo på Sion i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være meget nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
6 For det skal komme en dag når vekterne på Efraims berg skal rope: Stå opp, og la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.
10 Syng og gled deg, Sions datter, for se, jeg kommer og vil bo midt iblant deg, sier Herren.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; bli ikke forferdet, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg, ja, jeg vil oppholde deg med min rettferds høyre hånd.
3 og si til dem: Hør, Israel! I dag nærmer dere dere kamp mot deres fiender; la ikke hjertene deres svikte, frykt ikke, skjelv ikke, og vær ikke redde for dem.
17 Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
6 Rop høyt og juble, du som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
11 Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
16 I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal være trygt; og dette er det navn hun skal kalles med: Herren vår rettferdighet.
7 Jeg skal gjøre henne som halter, til en rest, og henne som var kastet langt bort, til en sterk nasjon. Og Herren skal herske over dem på Sions berg fra da av og til evig tid.
1 Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal bli delt midt iblant deg.
15 Fordi du har vært forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange generasjoner.
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Mitt folk som bor på Sion, vær ikke redd for Assyria. Han skal slå deg med en stokk og løfte opp sin stav mot deg, som i Egypt.
8 For det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte åket av din nakke, og sprenge dine bånd, og fremmede skal ikke lenger gjøre seg til herre over ham.
31 «For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som unnslipper fra Sions berg. Herren, hærskarenes iver, skal gjøre dette.»
15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige; I omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal være deres styrke: men dere ville ikke.
27 Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke redd, Israel, for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og din slekt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, finne ro og trygghet, og ingen skal skremme ham.
7 Derfor skal alle hender bli svake, og hver manns hjerte skal smelte.