Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel mot Jerusalem for å ødelegge det. Men idet han ødela, så Herren det, og han angret ulykken og sa til engelen som ødela: Det er nok! Hold nå tilbake hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, fikk Herren medynk med ulykken og sa til engelen som ødela: Nå er det nok! Legg ned hånden! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, så Herren det og angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: Nok! Senk nå hånden din. Herrens engel sto ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da engelen begynte å ødelegge, så Herren det og angret på sitt onde, og sa til engelen som ødela: 'Det er nok! Hold nå tilbake hånden din.' Herrens engel sto på terskelplassen til jebusitten Ornan.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han var i ferd med å ødelegge, så Herren, angret dette ondet, og sa til engelen som ødela: Nok nå, hold tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det: og da han ødela, så Herren og angret på det han hadde gjort, og sa til engelen som ødela: Det er nok, stopp nå hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da han begynte å ødelegge, så Herren det og angret på det onde. Han sa til engelen som ødela: Nok, dra nå din hånd tilbake. Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren, og han angret det onde. Han sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk tilbake din hånd. Herrens engel sto da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens engelen herjet, så Herren det og ombestemte seg om det onde. Han sa til engelen: «Det er nok, legg ned sverdet.» Og Herrens engel stod ved treskeplassen til Ornan, Jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Herren sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men da han skulle ødelegge, så Herren og angret det onde og sa til engelen som ødela: 'Det er nok, hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Ornan.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it. But as the angel was about to destroy, the LORD saw, relented of the calamity, and said to the destroying angel, "Enough! Withdraw your hand now." The angel of the LORD was then standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da engelen skulle ødelegge, så Herren det og angret det onde. Han sa til engelen som ødela: «Det er nok, hold din hånd tilbake.» Herrens engel sto ved jebusitten Ornas treskeplass.
Og Gud sendte en Engel til Jerusalem til at fordærve den, og som han fordærvede den, saae Herren (dertil), og ham angrede det Onde, og han sagde til Engelen, som fordærvede: (Det er) nok, drag nu din Haand bort; og Herrens Engel stod hos Ornans, den Jebusiters, Lade.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren og angret seg på ulykken, og sa til engelen som ødela: Det er nok, hold tilbake hånden. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
And God sent an angel to Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD looked, and relented of the evil, and said to the angel who destroyed, It is enough, stay your hand now. And the angel of the LORD stood by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det; men da han skulle til å ødelegge det, så Herren, og angret seg over ulykken, og sa til ødeleggelsesengelen: Det er nok, nå hold tilbake din hånd. Herrens engel stod ved treskeplassen til jeebusitten Ornan.
Gud sendte en utsending til Jerusalem for å ødelegge det, men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren det og angret det onde og sa til utsendingen som ødela: 'Nok! Stopp hånden din.' Herrens utsending stod da ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren dette, og han angret det onde og sa til engelen som ødela: Det er nok; hold tilbake din hånd. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for dens ødeleggelse: og da han var i ferd med å gjøre det, så Herren, og angret det onde, og sa til ødeleggelsens engel: Det er nok; gjør ikke mer. Nå var Herrens engel ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
And God{H430} sent{H7971} an angel{H4397} unto Jerusalem{H3389} to destroy{H7843} it: and as he was about to destroy,{H7843} Jehovah{H3068} beheld,{H7200} and he repented{H5162} him of the evil,{H7451} and said{H559} to the destroying{H7843} angel,{H4397} It is enough;{H7227} now stay{H7503} thy hand.{H3027} And the angel{H4397} of Jehovah{H3068} was standing{H5975} by the threshing-floor{H1637} of Ornan{H771} the Jebusite.{H2983}
And God{H430} sent{H7971}{(H8799)} an angel{H4397} unto Jerusalem{H3389} to destroy{H7843}{(H8687)} it: and as he was destroying{H7843}{(H8687)}, the LORD{H3068} beheld{H7200}{(H8804)}, and he repented{H5162}{(H8735)} him of the evil{H7451}, and said{H559}{(H8799)} to the angel{H4397} that destroyed{H7843}{(H8688)}, It is enough{H7227}, stay{H7503}{(H8685)} now thine hand{H3027}. And the angel{H4397} of the LORD{H3068} stood{H5975}{(H8802)} by the threshingfloor{H1637} of Ornan{H771} the Jebusite{H2983}.
And God sent the angell to Ierusale for to destroye it. And euen in the destruccion the LORDE considered, and he repeted of the euell, and sayde vnto the angell ye destroyer: It is ynough, holde now thy hande. The angell of the LORDE stode besyde ye barne of Arnan ye Iebusite.
And God sent the Angel into Ierusalem to destroy it; as he was destroying, the Lorde behelde, and repented of the euill and sayde to the Angel that destroyed, It is nowe ynough, let thine hande cease. Then the Angel of the Lord stoode by the thresshing floore of Ornan the Iebusite.
And God sent the angell into Hierusalem to destroy it: And as he was about to destroy, the Lorde behelde, and had compassion on the euyll, & sayde to the angel that destroyed: It is enough, let nowe thyne hand ceasse. And the angel of the Lorde stoode by the threshing floore of Ornan the Iebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Yahweh saw, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay your hand. The angel of Yahweh was standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
and God sendeth a messenger to Jerusalem to destroy it, and as he is destroying Jehovah hath seen, and is comforted concerning the evil, and saith to the messenger who `is' destroying, `Enough, now, cease thy hand.' And the messenger of Jehovah is standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite,
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel to Jerusalem for its destruction: and when he was about to do so, the Lord saw, and had regret for the evil, and said to the angel of destruction, It is enough; do no more. Now the angel of the Lord was by the grain-floor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it. As he was about to destroy, Yahweh saw, and he relented of the disaster, and said to the destroying angel, "It is enough; now stay your hand." The angel of Yahweh was standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to ravage Jerusalem. As he was doing so, the LORD watched and relented from his judgment. He told the angel who was destroying,“That’s enough! Stop now!” Now the LORD’s angel was standing near the threshing floor of Ornan the Jebusite.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen av til den fastsatte tid, og det døde sytti tusen menn fra Dan til Beersheba.
16 Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
18 Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp, reis et alter for Herren på mekketerren til Arauna jebusitten.
16 Og David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da kastet David og Israels eldste seg ned på sine ansikter, iført sekkestrie.
17 Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt, men hva har disse fårene gjort? Jeg ber deg, Herre min Gud, la din hånd være over meg og over min fars hus, men ikke på ditt folk, slik at de blir rammet.
18 Da befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og sette opp et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19 Og David gikk opp etter Guds ord, som han talte i Herrens navn.
20 Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.
21 Og da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut fra treskeplassen, og bøyde seg til jorden for David.
22 Da sa David til Ornan: Gi meg plassen til denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Gi meg den for full pris, så pesten kan stanses blant folket.
23 Og Ornan sa til David: Ta den til deg, og la min herre kongen gjøre hva som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene også for brennoffer, og treskeredskapene til ved, og hveten til matoffer; jeg gir det alt.
26 Og David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og kalte på Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild over brennofferalteret.
27 Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.
28 På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
30 Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
12 Enten tre års hungersnød, eller tre måneder hvor du blir ødelagt av dine fiender, mens dine fienders sverd tar deg, eller tre dager med Herrens sverd, pest i landet, og Herrens engel som ødelegger over hele Israels landområder. Nå, vurder hva jeg skal svare til ham som har sendt meg.
13 Og David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans nåde er meget stor; men la meg ikke falle i menneskers hånd.
14 Så Herren sendte pest over Israel, og sytti tusen menn av Israel falt.
11 Og de svarte Herrens engel som sto blant myrtetrærne og sa: Vi har vandret fram og tilbake på jorden, og se, hele jorden ligger rolig og er i fred.
12 Da svarte Herrens engel og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du ikke vise barmhjertighet mot Jerusalem og Judas byer, som du har vært harm på i disse sytti årene?
21 Og Herren sendte en engel som hugget ned alle de dyktige mennene, lederne og høvdingene i leiren til kongen av Assyria. Så dro han med skam tilbake til sitt eget land. Da han kom inn i huset til sin gud, drepte noen av hans egne barn ham der med sverdet.
36 Da gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir, et hundre og åttifem tusen menn. Da de stod opp tidlig om morgenen, se, lå alle der som døde kropper.
21 Arauna spurte: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe mekketerren fra deg, for å bygge et alter for Herren, slik at pesten kan bli stoppet blant folket.
34 «For jeg vil forsvare denne byen for min egen skyld, og for min tjener Davids skyld.»
35 Den natten gikk Herrens engel ut og slo 185.000 i assyrernes leir; da folket stod opp tidlig om morgenen, lå alle de døde kroppene der.
7 Og Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
21 Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede brødene, og ild steg opp fra steinen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel fra hans syn.
22 Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
25 David bygde da et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren bønnfalt for landet, og pesten ble stoppet fra Israel.
9 Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å støtte arken, for oksene snublet.
10 Herrens vrede ble tent mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rørt ved arken; og han døde der for Guds åsyn.
24 Herrens engel stilte seg da på en smal vei mellom vingårdene, med en mur på begge sider.
4 Og Herren sa til ham: Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og gråter over alle de avskyelighetene som gjøres der.
5 Og til de andre sa han da jeg hørte det: Følg etter ham gjennom byen og slå til; la ikke øynene deres skåne, og ha ingen medlidenhet.
11 Da sendte de bud og samlet filisternes høvdinger og sa: Send Israels Guds ark bort, la den dra tilbake til sitt eget sted, så den ikke dreper oss og vårt folk. For det var en dødelig uro i byen; Guds hånd var meget tung der.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
20 For å frembringe dette har din tjener Joab gjort dette: men min herre er klok, etter Guds engels visdom, til å vite alt som skjer på jorden.
3 Herren angret dette: Det skal ikke skje, sa Herren.
10 Da kom Herrens ord til Samuel, og han sa:
15 Derfor ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?»
1 Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå til dørkarmen slik at dørstolpene rister; hogg dem i hodet, alle sammen. Jeg vil slå i hjel den siste av dem med sverdet. De som flykter, skal ikke slippe unna, og de som rømmer, skal ikke reddes.
11 Herrens engel kom og satte seg under et eiketre i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete ved vinpressen for å skjule den for midianittene.
7 Og Herren sa: Jeg vil utslette mennesket som jeg har skapt, fra jordens overflate: både mennesker og dyr, kryp og fugler under himmelen, for jeg angrer at jeg har laget dem.
19 Og engelen stakk sin sigd i jorden og sanket jordens vintre, og kastet det i Guds vredes store vinpresse.
15 For Herrens hånd var mot dem, for å utslette dem fra leiren, inntil de alle var borte.