1 Kongebok 20:24
Gjør dette: Ta kongene bort fra deres plasser, og sett kapteiner i deres steder.
Gjør dette: Ta kongene bort fra deres plasser, og sett kapteiner i deres steder.
Gjør også dette: Fjern kongene, hver fra hans plass, og sett offiserer i deres sted.
Gjør dette: Avsett kongene, hver fra sin post, og sett stattholdere i deres sted.
«Gjør nå dette: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted.»
Gjør derfor dette: Fjern kongene, hver fra sin plass, og sett militære kommandanter i deres sted.
Gjør denne tingen: Ta bort kongene, hver mann fra sin plass, og sett høvdinger i deres steder.
Og gjør dette: Ta kongene bort, hver mann fra sitt sted, og sett kapteiner i deres rom:
Gjør dette: Fjern kongene fra deres plass og sett kommandanter i stedet.
Gjør følgende: Fjern kongene fra deres plass og sett feltherrer isteden.
Gjør dette: Fjern kongene, ta hver mann bort fra sin posisjon, og utnevn kapteiner til deres stasjoner.
Gjør dette: Ta kongene bort fra deres plasser, og sett kapteiner i deres steder.
Gjør dette: Ta kongene bort, hver fra sitt sted, og sett feltherrer i deres sted.
They advised, 'Do this: Remove all the kings from their posts and replace them with governors.
Gjør derfor dette: Fjern kongene fra deres kommandoer og sett guvernører i deres sted.
Og gjør denne Gjerning: Tag Kongerne bort, hver af sit Sted, og sæt Fyrster i deres Sted.
And do this thing, Take the kings away, every man out of his place, and put captains in their rooms:
Gjør dette: Fjern kongene fra deres plass og sett høvedsmenn i deres sted.
And do this thing, Take the kings away, every man out of his place, and put captains in their rooms:
Gjør dette: Ta kongene bort, hver mann fra hans plass, og sett høvedsmenn i deres sted;
Gjør dette: Fjern kongene hver fra sin plass, og sett hærførere i deres sted.
Gjør dette: Ta kongene bort fra deres plasser, og sett hærførere i stedet for dem.
Dette må du gjøre: Ta bort kongene fra deres stillinger og sett høvdinger i deres sted.
Do thus, put awaye the kynges euery one from his place, and set dukes in their steades,
And this doe, Take the Kings away, euery one out of his place, & place captaines for them.
And this do: Take the kinges away euery man out of his place, & put dukes in their roomes:
And do this thing, Take the kings away, every man out of his place, and put captains in their rooms:
Do this thing: take the kings away, every man out of his place, and put captains in their room;
`And this thing do thou: turn aside the kings each out of his place, and set captains in their stead;
And do this thing: take the kings away, every man out of his place, and put captains in their room;
And do this thing: take the kings away, every man out of his place, and put captains in their room;
This is what you have to do: take away the kings from their positions, and put captains in their places;
Do this thing: take the kings away, every man out of his place, and put captains in their place.
So do this: Dismiss the kings from their command, and replace them with military commanders.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
18Han sa: "Om de kommer for fred, ta dem levende; og om de kommer for strid, ta dem levende."
19De unge mennene hos provinsens fyrster dro så ut av byen, og hæren som fulgte dem.
20Og hver mann slo sin motstander, og syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, unnslapp på en hest med ryttere.
21Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og de syrerne ble slått med et stort tap.
22Profeten kom til Israels konge og sa til ham: "Styrk deg og tenk nøye etter hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme opp mot deg igjen."
23Tjenerne til kongen av Syria sa til ham: "Deres guder er guder over høydene; derfor var de sterkere enn oss. La oss heller kjempe mot dem på sletten, så skal vi sikkert være sterkere enn dem.
25Du skal samle en hær, slik som den hæren du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og vi skal kjempe mot dem på sletten. Sikkert vil vi være sterkere enn dem." Han fulgte rådet og gjorde slik.
31Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
30Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
8Siden førte Syrias konge krig mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På dette og dette stedet skal vi slå leir.
1Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: med ham var det trettito konger, og de hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen, og sa til ham: "Så sier Ben-Hadad,
5Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
6vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen på denne tid, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus; og alt du har som gleder dine øyne, skal de ta i sine hender og ta bort."
9Når offiserene har talt til folket, skal de utnevne hærførere som skal lede folket.
23Ved slutten av året kom en hær fra Syria opp mot ham, og de kom til Juda og Jerusalem og ødela alle fyrstene blant folket, og sendte alt byttet til kongen i Damaskus.
24For syrernes hær kom med en liten flokk av menn, og Herren overgav en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Slik utførte de dom over Joas.
3velg da ut den beste og mest passende av deres herres sønner, sett ham på hans fars trone, og kjemp for deres herres hus.
20Han tok hundrekapteinene, de fornemme, sjefene over folket, og hele folket i landet, og førte kongen ned fra Herrens hus, og de kom gjennom den høye porten til kongens hus, og satte kongen på tronen i kongeriket.
36Ved solnedgang kom en oppfordring gjennom hæren: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt hjem.»
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
4Men kongens ord stod fast mot Joab og mot hærførerne. Joab og hærførerne dro ut fra kongens nærvær for å telle Israels folk.
5Ved skumringen sto de opp for å gå til syriernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6For Herren hadde latt syriernes hær høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes konger og egypternes konger til å komme mot oss.
28Da kom en gudsmann og talte til Israels konge og sa: "Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: 'Herren er en Gud over høydene, men han er ikke Gud over dalene,' derfor vil jeg overgi hele denne store mengden i din hånd. Så skal dere vite at jeg er Herren."
12Da Ben-Hadad hørte dette budskapet, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: "Gjør dere klare til kamp." Og de gjorde seg klare til kamp mot byen.
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."
14Ahab spurte: "Ved hvem?" Profeten svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsens fyrster." Da sa han: "Hvem skal lede striden?" Profeten svarte: "Du."
11Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?
24Og kongen av Assyria brakte folk fra Babylon, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvajim, og plasserte dem i Samarias byer i stedet for Israels barn. Og de tok Samaria i besittelse, og bodde i byene der.
30Resten flyktet til Afek, inn i byen, og en mur falt over tjuesyv tusen menn som var igjen. Ben-Hadad flyktet også og kom inn i byen, til et indre kammer.
8Dere skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånd; og de som nærmer seg rekken skal drepes. Dere skal være hos kongen når han går inn og når han går ut.
9Og hundreårsførerne gjorde alt som Jojada presten hadde befalt. Hver av dem tok sine menn som skulle komme inn på sabbaten, sammen med dem som skulle gå ut på sabbaten, og de kom til Jojada presten.
24Hvordan vil du avvise en enkelt kaptein, av det minste av min herres tjenere, og stole på Egypt for vogner og ryttere?
5Og den som var over huset, og den som var over byen, de eldste, og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, og vi vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utnevne noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
24Han skal overgi deres konger i din hånd, og du skal utslette deres navn under himmelen. Ingen skal kunne stå imot deg, til du har utslettet dem.
24Han tar bort hjertet fra folkets ledere på jorden, og får dem til å vandre i en ørken der det ikke er vei.
11Og han sa: Slik vil kongen som skal herske over dere være: Han vil ta deres sønner og sette dem til sin tjeneste, som sine vognmenn og til å løpe foran sine vogner.
12Han vil utnevne dem til høvedsmenn over tusen, og høvedsmenn over femti; og sette dem til å pløye hans jord og høste hans avlinger, og lage hans krigsvåpen og utstyr til hans vogner.
19Han tok hundreårsførerne, høvedsmennene, vakten og hele folkets skare og førte kongen ned fra Herrens hus. De gikk gjennom vaktenes port til kongens hus, og han satte seg på kongenes trone.
9Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre." Og budbringerne dro bort og meldte dette til Ben-Hadad.
6Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
32Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
10Han stilte opp hele folket, hver mann med våpen i hånden, fra høyre side av tempelet til venstre side av tempelet, nær ved alteret og tempelet, rundt kongen.
14Så forlot de væpnede mennene fangene og byttet foran høvdingene og hele forsamlingen.
4For hvis dere virkelig gjør dette, da skal kongene som sitter på Davids trone, ride i vogner og på hester, han og hans tjenere og hans folk, komme inn gjennom portene til dette huset.
19Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det."