2 Krønikebok 18:3
Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
Akab, Israels konge, sa til Jehosafat, kongen av Juda: 'Vil du dra med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte ham: 'Som du er, så er jeg; mitt folk som ditt folk, jeg vil være med deg i krigen.'
Og Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Og han svarte ham: «Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.»
Ahab, Israels konge, sa til Jehosjafat: «Vil du være med meg til Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som deg, og folket mitt er som ditt folk; vi skal kjempe sammen.»
For Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Og han svarte ham: 'Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk. Vi vil være med deg i krigen.'
Ahab, Israels konge, spurte Jehoshaphat, Judas konge: «Skal du dra med meg til Ramot Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt; vi skal være med deg i krigen.»
Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Josjafat svarte: «Jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk; vi skal være med deg i kampen.»
Ahab king of Israel said to Jehoshaphat king of Judah, 'Will you go with me to Ramoth Gilead?' Jehoshaphat replied, 'I am as you are, and my people as your people; we will join you in the battle.'
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Josjafat svarte: 'Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og vi vil være med deg i krigen.'
Thi Achab, Israels Konge, sagde til Josaphat, Judæ Konge: Vil du drage med mig til Ramoth i Gilead? og han sagde til ham: Jeg vil være som du, og mit Folk (skal være) som dit Folk, og (vi ville være) med dig i Krigen.
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramoth-gilead? And he answered him, I am as thou art, and my people as thy people; and we will be with thee in the war.
Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du bli med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
And Ahab king of Israel said to Jehoshaphat king of Judah, Will you go with me to Ramoth-gilead? And he answered him, I am as you are, and my people as your people; we will be with you in the war.
Ahab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte ham: Jeg er som deg, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
Ahab, Israels konge, sa til Jehoshafat, Judas konge: 'Vil du bli med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte: 'Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.'
Og Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot-Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
For Ahab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge, Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han sa, Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
And Ahab{H256} king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto Jehoshaphat{H3092} king{H4428} of Judah,{H3063} Wilt thou go{H3212} with me to Ramoth-gilead?{H7433} And he answered{H559} him, I am as thou art, and my people{H5971} as thy people;{H5971} and [we will be] with thee in the war.{H4421}
And Ahab{H256} king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Jehoshaphat{H3092} king{H4428} of Judah{H3063}, Wilt thou go{H3212}{(H8799)} with me to Ramothgilead{H7433}{H1568}? And he answered{H559}{(H8799)} him, I am as thou art, and my people{H5971} as thy people{H5971}; and we will be with thee in the war{H4421}.
And Achab the kynge of Israel sayde vnto Iosaphat the kynge of Iuda: Go with me vnto Ramoth in Gilead. He sayde vnto him: I am as thou, and my people as thy people, we wyll go with the vnto the battayll.
And Ahab King of Israel saide vnto Iehoshaphat King of Iudah, Wilt thou goe with mee to Ramoth Gilead? And hee answered him, I am as thou art, and my people as thy people, and wee will ioyne with thee in the warre.
And Ahab king of Israel saide vnto Iehosaphat king of Iuda: wylt thou go with me to Ramoth in Gilead? And he aunswered him: I wyll be as thou, and my people shall be as thyne and we wyll go with thee to the warre.
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramothgilead? And he answered him, I [am] as thou [art], and my people as thy people; and [we will be] with thee in the war.
Ahab king of Israel said to Jehoshaphat king of Judah, Will you go with me to Ramoth-gilead? He answered him, I am as you are, and my people as your people; and [we will be] with you in the war.
And Ahab king of Israel saith unto Jehoshaphat king of Judah, `Dost thou go with me `to' Ramoth-Gilead?' And he saith to him, `As I -- so thou, and as thy people -- my people, even with thee in battle.'
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramoth-gilead? And he answered him, I am as thou art, and my people as thy people; and `we will be' with thee in the war.
And Ahab king of Israel said unto Jehoshaphat king of Judah, Wilt thou go with me to Ramoth-gilead? And he answered him, I am as thou art, and my people as thy people; and [we will be] with thee in the war.
For Ahab, king of Israel, said to Jehoshaphat, king of Judah, Will you go with me to Ramoth-gilead? And he said, I am as you are, and my people as your people; we will be with you in the war.
Ahab king of Israel said to Jehoshaphat king of Judah, "Will you go with me to Ramoth Gilead?" He answered him, "I am as you are, and my people as your people. We will be with you in the war."
King Ahab of Israel said to King Jehoshaphat of Judah,“Will you go with me to attack Ramoth Gilead?” He replied,“I will support you; my army is at your disposal and will support you in battle.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 I det tredje året skjedde det at Josjafat, kongen av Juda, dro til kongen av Israel.
3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke ut av hendene på kongen av Syria?»
4 Så sa han til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5 Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
6 Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
7 Men Josjafat spurte: «Finnes det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?»
6 Og kong Jehoram dro ut fra Samaria på den tiden og talte folket i hele Israel.
7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?» Og han svarte: «Jeg vil dra; jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
8 Han sa: «Hvilken vei skal vi ta opp?» Og han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
28 Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29 Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.
30 Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
31 Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.
1 Nå hadde Josjafat rikdom og ære i overflod, og han knyttet familiebånd med Ahab.
2 Noen år senere dro han ned til Ahab i Samaria. Og Ahab slaktet sauer og okser i mengde for ham og folket han hadde med seg, og han overtalte ham til å dra med ham opp til Ramot i Gilead.
29 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
30 Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.
31 Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
4 Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
5 Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6 Men Josjafat sa: Er det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?
10 Da sa Israels konge: «Akk, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd!»
11 Men Josjafat sa: «Er det ikke noen profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisja, Sefats sønn, som helte vann over Elijas hender.»
12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han svarte: Dra opp, og lykkes, for de skal bli gitt i deres hånd.
15 Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi avstå?» Han svarte: «Dra opp, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, konge av Israel, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead; og syrerne såret Joram.
6 Han vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el på grunn av de sårene han hadde fått ved Rama da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Og Asarja, sønn av Joram, kongen av Juda, dro ned for å se Joram, sønn av Ahab, i Jisre'el, fordi han var syk.
28 Han dro med Joram, sønn av Akab, til krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og syrerne såret Joram.
29 Kongen Joram dro tilbake til Jisreel for å la seg lege for sårene som syrerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Ahazja, sønn av Jehoram, konge av Juda, dro ned til Jisreel for å besøke Joram, sønn av Akab, fordi han var syk.
19 Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Og en talte slik og en annen talte slik.
49 Deretter sa Akasja, sønn av Ahab, til Josjafat: «La mine tjenere dra med dine i skipene.» Men Josjafat ville ikke.
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
17 Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?
20 Herren sa: ‘Hvem skal forlede Ahab, så han drar opp og faller i Ramot i Gilead?’ Den ene sa det ene, den andre det andre.
44 Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
11 Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og lykkes, for Herren skal gi det i kongens hånd.
21 Joram sa: Gjør vognen klar. Så ble vognen hans gjort klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jezreelittens, mark.
9 Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, og de satt på en åpen plass ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
13 Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."
13 møtte Jehu brødrene til Akasja, kongen av Juda, og sa: Hvem er dere? Og de svarte: Vi er brødrene til Akasja, og vi er på vei for å hilse på kongens barn og dronningens barn.
16 Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
3 En sa: Vi ber deg, bli med dine tjenere. Og han svarte: Jeg vil gå.
35 Etter dette slo Josjafat, Judas konge, seg sammen med Akasja, Israels konge, som handlet meget ugudelig.
12 Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
17 Da tok Amazja, kongen av Juda, råd, og sendte bud til Joash, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møte ansikt til ansikt.»
14 Så la Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, opp et komplott mot Joram. (Joram hadde vært i Ramot i Gilead for å forsvare Israel mot Hasael, kongen av Syria.