1 Kongebok 22:44
Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
Josjafat sluttet fred med Israels konge.
Likevel ble offerhaugene ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Josjafat hadde fred med Israels konge.
Og Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse der.
Men offerhaugene ble ikke avskaffet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på dem.
Og Josjafat skaffet fred med Israels konge.
Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og tenne røkelse på offerhaugene.
Nevertheless, the high places were not removed, and the people continued to offer sacrifices and burn incense there.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Dog bleve Høiene ikke borttagne; Folket offrede endnu og gjorde Røgelse paa Høiene.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
Josjafat gjorde fred med Israels konge.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
Josjafat holdt fred med Israels konge.
Josjafat levde i fred med Israels konge.
Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
Josjafat stiftet fred med kongen av Israel.
And Jehoshaphat{H3092} made peace{H7999} with the king{H4428} of Israel.{H3478}
And Jehoshaphat{H3092} made peace{H7999}{(H8686)} with the king{H4428} of Israel{H3478}.
and he had peace with the kynge of Israel.
And Iehoshaphat made peace with the King of Israel.
And Iehosaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat maketh peace with the king of Israel;
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
(22:45) Jehoshaphat was also at peace with the king of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
3 Likevel er det funnet gode ting i deg, fordi du har fjernet avgudslunder fra landet og forberedt ditt hjerte til å søke Gud.
1 I tre år var det ingen krig mellom Syria og Israel.
2 I det tredje året skjedde det at Josjafat, kongen av Juda, dro til kongen av Israel.
45 De øvrige gjerningene til Josjafat, den styrke han viste, og hvordan han kjempet, er de ikke skrevet i Krøniken til kongene i Juda?
29 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
30 Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.
29 Herrens frykt kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
30 Så var Josjafats rike i fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
1 Nå hadde Josjafat rikdom og ære i overflod, og han knyttet familiebånd med Ahab.
2 Noen år senere dro han ned til Ahab i Samaria. Og Ahab slaktet sauer og okser i mengde for ham og folket han hadde med seg, og han overtalte ham til å dra med ham opp til Ramot i Gilead.
3 Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
10 Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshaphat.
41 Josjafat, Asa's sønn, begynte å regjere over Juda i det fjerde året av Akab, kongen av Israel.
1 Jehoshaphat, sønnen hans, regjerte i hans sted og styrket seg mot Israel.
28 Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29 Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.
30 Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
31 Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.
32 Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
4 Så sa han til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5 Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
43 Han vandret i alle Asa hans fars veier og vek ikke av, og gjorde det som var rett i Herrens øyne. Likevel ble ikke offerhaugene borte, for folk ofret og brente røkelse der.
3 Herren var med Jehoshaphat fordi han fulgte de første veiene til David, sin far, og søkte ikke til Baalim.
4 Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og gikk ikke etter Israels gjerninger.
5 Derfor befestet Herren kongeriket i hans hånd; og hele Juda ga Jehoshaphat gaver, og han hadde rikelig med rikdom og ære.
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
33 Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.
12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
34 Resten av Josjafats gjerninger, de første og de siste, ble skrevet ned i boken til Jehu, Hananis sønn, som er nevnt i boken om Israels konger.
35 Etter dette slo Josjafat, Judas konge, seg sammen med Akasja, Israels konge, som handlet meget ugudelig.
49 Deretter sa Akasja, sønn av Ahab, til Josjafat: «La mine tjenere dra med dine i skipene.» Men Josjafat ville ikke.
50 Josjafat sov med sine fedre og ble begravd med dem i Davidsbyen, sin far. Jehoram, hans sønn, ble konge etter ham.
51 Ahazia, Ahabs sønn, begynte å regjere over Israel i Samaria i det syttende året av Josjafat, kongen av Juda, og regjerte i to år over Israel.
32 Han fulgte sin far Asas vei og avvek ikke fra den, og gjorde det som var rett i Herrens øyne.
22 Da Joram så Jehu, spurte han: Er det fred, Jehu? Han svarte: Hva slags fred kan det være, så lenge din mor Jesabels horeri og trolldom er så mange?
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, konge av Israel, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead; og syrerne såret Joram.
1 Jehoshafat døde og ble gravlagt hos sine forfedre i Davids by. Hans sønn Joram ble konge i hans sted.
6 Han bygde befestede byer i Juda, for landet hadde ro, og det var ingen krig i de årene; for Herren hadde gitt ham hvile.
9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
19 Det var ikke mer krig før i det femtifemte året av Asas regjering.
15 Resten av Joasjs gjerninger, alt han gjorde, og hans styrke, og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, er nedskrevet i Israels kongers krønike.
16 I det femte året av Joram, sønn av Akab, kongen av Israel, ble Joarim, sønn av Josjafat, kongen av Juda.
12 Og HERREN ga Salomo visdom slik han hadde lovet ham. Og det var fred mellom Hiram og Salomo, og de to inngikk en avtale sammen.
19 Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.