2 Krønikebok 17:10

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshaphat.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 14:14 : 14 De slo også alle byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem. De herjet i alle byene, for det var mye bytte der.
  • 1 Mos 35:5 : 5 Da de dro, kom Guds frykt over byene rundt dem, slik at de ikke forfulgte Jakobs sønner.
  • 2 Mos 15:14-16 : 14 Folkene skal høre og bli redde; sorg skal gripe Palestinas innbyggere. 15 Da skal Edoms fyrster bli forferdet; Moabs mektige menn, skal skjelve; alle Kanaans innbyggere skal smelte bort. 16 Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet.
  • 2 Mos 34:24 : 24 For jeg vil drive ut folkeslagene foran deg og utvide dine grenser, og ingen skal begjære ditt land når du går opp for å vise deg for Herren din Gud tre ganger i året.
  • Jos 2:9-9 : 9 og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere. 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannene i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to kongene av amorittene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela. 11 Så snart vi hørte dette, smeltet våre hjerter, og det var ikke mer mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor.
  • 2 Krøn 16:9 : 9 For Herrens øyne farer over hele jorden for å vise seg mektig på deres vegne som har et hjerte helt med ham. Her har du handlet tåpelig, derfor skal du fra nå av ha krig.
  • Ordsp 16:7 : 7 Når en manns veier behager Herren, får han til og med hans fiender til å leve i fred med ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 29Herrens frykt kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

    30Så var Josjafats rike i fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.

  • 15og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sis' skrent, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruels ørken.

    17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.

    18Josjafat bøyde hodet og ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.

  • 17Davids ry spredte seg overalt, og Herren lot frykten for ham komme over alle nasjonene.

  • 77%

    3Herren var med Jehoshaphat fordi han fulgte de første veiene til David, sin far, og søkte ikke til Baalim.

    4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og gikk ikke etter Israels gjerninger.

    5Derfor befestet Herren kongeriket i hans hånd; og hele Juda ga Jehoshaphat gaver, og han hadde rikelig med rikdom og ære.

    6Hans hjerte var opphøyd på Herrens veier, og dessuten fjernet han offerhaugene og lundene fra Juda.

  • 3Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.

  • 75%

    44Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.

    45De øvrige gjerningene til Josjafat, den styrke han viste, og hvordan han kjempet, er de ikke skrevet i Krøniken til kongene i Juda?

  • 31Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

    32Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • 32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.

  • 14De slo også alle byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem. De herjet i alle byene, for det var mye bytte der.

  • 1Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.

  • 1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.

  • 27Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.

  • 19Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.

  • 11Noen av filistrene brakte Jehoshaphat gaver og hyllingssølv, og araberne brakte ham flokker, sju tusen sju hundre værer og sju tusen sju hundre geitebukker.

    12Jehoshaphat ble svært mektig; han bygde slott og forrådsbyer i Juda.

  • 8Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.

  • 9De underviste i Juda, og hadde Herrens lovbok med seg, og dro rundt i alle byene i Juda og lærte folket.

  • 7La derfor frykten for Herren være over dere; ta vare og gjør det: for hos Herren vår Gud finnes det ingen urettferdighet, ingen personlige hensyn, eller mottak av gaver.

  • 14Den dagen gjorde Herren Josva stor i hele Israels folks øyne, og de fryktet ham som de hadde fryktet Moses, alle hans livsdager.

  • 7Hvem skulle ikke ha ærefrykt for deg, folkenes konge? Det tilkommer deg; for blant alle de vise blant folkene og i alle deres riker finnes det ingen som deg.

  • 9Og han instruerte dem: Slik skal dere gjøre, i frykt for Herren, trofast og med et fullkomment hjerte.

  • 39Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han skal fri dere fra alle deres fienders hånd.

  • 20Tidlig neste morgen sto de opp og dro ut i Tekoas ørken. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere, tro på Herren deres Gud, så skal dere bli etablert; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

  • 18På den tiden ble israelittene beseiret, mens Judas sønner seiret, fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.

  • 25Ingen skal kunne stå imot dere: for Herren deres Gud skal legge frykten for dere og redselen for dere over hele landet som dere vandrer på, slik han har sagt til dere.

  • 13Og hele folket skal høre hva som skjer, og de skal frykte og ikke handle overmodig lenger.

  • 8La hele jorden frykte Herren; la alle verdens innbyggere stå i ærefrykt for ham.

  • 22Dere skal ikke frykte dem, for Herren deres Gud vil stride for dere.

  • 25Josva sa til dem: Frykt ikke, og bli ikke motløse, vær sterke og modige! For slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.

  • 3For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren; hva skulle en konge da gjøre for oss?

  • 6Han bygde befestede byer i Juda, for landet hadde ro, og det var ingen krig i de årene; for Herren hadde gitt ham hvile.

  • 29Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.

  • 15slik har jeg igjen i disse dager bestemt meg for å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus; frykt ikke.

  • 15Så hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

  • 23Herrens frykt fører til liv, og den som har den, skal forbli tilfreds; han skal ikke utsatt for ondt.

  • 12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de skremt og veldig redde.