11 Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere vet hvilken mann det er og hva han sa.
12 De sa: Nei, fortell oss nå. Da sa han: Så og så talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13 Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på toppen av trappen, blåste i trompetene og ropte: Jehu er konge!
14 Så la Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, opp et komplott mot Joram. (Joram hadde vært i Ramot i Gilead for å forsvare Israel mot Hasael, kongen av Syria.
15 Men kong Joram hadde dratt tilbake til Jezreel for å bli helbredet for de sårene han fikk av syrerne da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria.) Jehu sa: Dersom dere er enige med meg, må ingen forlate byen for å bringe nyheten til Jezreel.
16 Så kjørte Jehu i sin vogn til Jezreel, hvor Joram lå. Og Akasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.
17 En vaktmann stod på tårnet i Jezreel og så Jehus følgesvenner komme. Han sa: Jeg ser en gruppe mennesker. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem og spørre om de kommer med fred.
18 En rytter red ut for å møte ham og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Still deg bak meg. Vaktmannen rapporterte: Budbringeren kom til dem, men han vender ikke tilbake.
19 Så sendte han en annen rytter, som kom til dem og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Still deg bak meg.
20 Vaktmannen sa: Han kom også til dem, men han vender ikke tilbake. Kjøringen virker som Jehus, sønn av Nimsi, for han kjører vilt.
21 Joram sa: Gjør vognen klar. Så ble vognen hans gjort klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jezreelittens, mark.