2 Samuel 18:20
Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene i dag, men en annen dag kan du gjøre det. I dag skal du ikke bringe nyhetene fordi kongens sønn er død.
Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene i dag, men en annen dag kan du gjøre det. I dag skal du ikke bringe nyhetene fordi kongens sønn er død.
Men Joab sa til ham: I dag skal du ikke bringe bud; en annen dag kan du bringe bud. Men i dag skal du ikke bringe bud, for kongens sønn er død.
Men Joab sa til ham: "Du er ikke budbærer i dag; du kan bringe budskap en annen dag. Men i dag skal du ikke bringe budskap, for kongens sønn er død."
Joab svarte: «I dag er du ikke en som bringer budskap. Du kan bringe budskap en annen dag, men i dag skal du ikke bringe budskap, for kongens sønn er død.»
Men Joab sa til ham: «Du skal ikke være den som bringer nyhetene i dag. Du kan gjøre det en annen dag, men i dag vil jeg ikke at du skal fortelle, for kongens sønn er død.»
Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyheter i dag, men en annen dag. I dag skal du ikke bringe nyhetene, fordi kongens sønn er død.
Og Joab sa til ham: "Du skal ikke bære nyheter i dag, men en annen dag; men i dag skal du ikke bære nyheter, fordi kongens sønn er død."
Men Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyheten i dag. En annen dag kan du gjøre det, men i dag er det ikke en god nyhet, fordi kongens sønn er død.
Men Joab sa til ham: "I dag er du ikke den rette til å bære et slikt budskap. Du kan bringe nyheter en annen dag, men ikke i dag, siden kongens sønn er død."
Joab sa til ham: «I dag skal du ikke bringe nyheter, men en annen dag kan du. I dag finnes det ingen gode bud, for kongens sønn er død.»
Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene i dag, men en annen dag kan du gjøre det. I dag skal du ikke bringe nyhetene fordi kongens sønn er død.
Men Joab svarte: "I dag skal du ikke være budbringer. Det kan du være en annen dag, men ikke i dag, fordi kongens sønn er død."
But Joab said to him, 'You are not the one to take the news today. You may take the news another day, but not today, because the king’s son is dead.'
Joab svarte ham: 'I dag er du ikke en budbringer. Du kan bringe nyheter en annen gang, men ikke i dag, fordi kongens sønn er død.'
Men Joab sagde til ham: Du skal ikke føre Budskab paa denne Dag, men en anden Dag skal du føre Budskab; men du skal ikke føre Budskab paa denne Dag, fordi at Kongens Søn er død.
And Joab said unto him, Thou shalt not bear tidings this day, but thou shalt bear tidings another day: but this day thou shalt bear no tidings, because the king's son is dead.
Og Joab sa til ham: Du skal ikke bære nyheten i dag, men du kan bære nyheten en annen dag. Men i dag skal du ikke bære nyheten, for kongens sønn er død.
And Joab said to him, You shall not bear news this day, but you shall bear news another day: but this day you shall bear no news, because the king's son is dead.
Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene denne dagen, men en annen dag skal du bringe nyheter; i dag skal du ikke bringe noen nyheter, fordi kongens sønn er død.
Joab sa til ham: 'I dag er du ikke den som bringer budskap. Du kan bringe det en annen dag, men ikke i dag, for kongens sønn er død.'
Men Joab sa til ham, I dag skal du ikke være budbringer, men en annen dag kan du bringe budskap. I dag skal du ikke bringe budskap, fordi kongens sønn er død.
Joab sa: Du skal ikke bære bud i dag; en annen dag kan du bære bud, men ikke i dag, for kongens sønn er død.
And Joab{H3097} said{H559} unto him, Thou{H376} shalt not be the bearer of tidings{H1309} this day,{H3117} but thou shalt bear tidings{H1319} another{H312} day;{H3117} but this day{H3117} thou shalt bear no tidings,{H1319} because the king's{H4428} son{H1121} is dead.{H4191}
And Joab{H3097} said{H559}{(H8799)} unto him, Thou{H376} shalt not bear tidings{H1309} this day{H3117}, but thou shalt bear tidings{H1319}{(H8765)} another{H312} day{H3117}: but this day{H3117} thou shalt bear no tidings{H1319}{(H8762)}, because the king's{H4428} son{H1121} is dead{H4191}{(H8804)}.
But Ioab sayde: Thou shalt bringe no good tidinges to daie another daye shalt thou brynge him worde, and not to daye, for the kynges sonne is deed
And Ioab said vnto him, Thou shalt not be the messenger to day, but thou shalt beare tidings another time, but to day thou shalt beare none: for the Kings sonne is dead.
And Ioab sayd vnto him: Thou art no man to beare tidinges to day, thou shalt beare tydinges another time: but to day thou shalt beare none, because the kinges sonne is dead.
And Joab said unto him, Thou shalt not bear tidings this day, but thou shalt bear tidings another day: but this day thou shalt bear no tidings, because the king's son is dead.
Joab said to him, You shall not be the bearer of news this day, but you shall bear news another day; but this day you shall bear no news, because the king's son is dead.
and Joab saith to him, `Thou art not a man of tidings this day, but thou hast borne tidings on another day, and this day thou dost not bear tidings, because the king's son `is' dead.'
And Joab said unto him, Thou shalt not be the bearer of tidings this day, but thou shalt bear tidings another day; but this day thou shalt bear no tidings, because the king's son is dead.
And Joab said unto him, Thou shalt not be the bearer of tidings this day, but thou shalt bear tidings another day; but this day thou shalt bear no tidings, because the king's son is dead.
And Joab said, You will take no news today; another day you may give him the news, but you will take no news today, because the king's son is dead.
Joab said to him, "You shall not be the bearer of news this day, but you shall bear news another day. But today you shall bear no news, because the king's son is dead."
But Joab said to him,“You will not be a bearer of good news today. You will bear good news some other day, but not today, for the king’s son is dead.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Ahima'as, sønn av Sadok, sa: La meg løpe nå og bringe kongen budskapet om hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
21 Joab sa så til etioperen: Gå og fortell kongen hva du har sett. Etioperen bøyde seg for Joab og løp.
22 Ahima'as, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også løpe etter etioperen. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
23 Men han sa: La meg løpe uansett. Og Joab sa: Løp! Så Ahima'as løp forbi slettene og overgikk etioperen.
4 Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Å, min sønn Absalom! Å Absalom, min sønn, min sønn!»
5 Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
1 Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»
2 Og seieren den dagen ble snudd til sorg for folket, for folket fikk høre at kongen sørget over sin sønn.
18 Da sendte Joab bud for å fortelle David alt som hadde skjedd i krigen.
19 Han ga budbringeren følgende instruks: "Når du har fortalt kongen alt som har skjedd i krigen,
18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå var i live, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil skade seg selv.
19 Men da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Da spurte David tjenerne sine: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.
25 Vaktmannen ropte og fortalte kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han et budskap. Og han kom nærmere.
26 Vaktmannen så en annen mann løpe, og han ropte til portvakten: Se, enda en mann løper alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.
27 Vaktmannen sa: Jeg synes den første løper som Ahima'as, sønn av Sadok. Kongen sa: Det er en god mann og kommer med gode nyheter.
28 Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
29 Kongen sa: Er den unge mannen Absalom trygg? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg visste ikke hva det var.
30 Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Så gikk han til side og sto der.
31 Og se, etioperen kom og sa: Nyheter, min herre kongen! For Herren har hevnet deg i dag over alle dem som reiste seg mot deg.
30 Mens de var på vei, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, det er ikke én tilbake.
10 Og Absalom, som vi salvet til å herske over oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere da ikke om å føre kongen tilbake?»
11 Joab sa til mannen som hadde fortalt ham dette: Du så ham, hvorfor slo du ham ikke ned der på stedet? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
12 Mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For i vårt nærvær befalte kongen deg og Abisjai og Ittai at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.
13 Ellers ville jeg satt mitt eget liv i fare, for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha reist deg mot meg.
14 Joab sa: Jeg kan ikke vente slik med deg. Så tok han tre spyd i hånden sin og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i eiken.
15 Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo og drepte ham.
4 David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.
5 David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
30 Og Benaia kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen, Kom ut. Og han sa: Nei, men her vil jeg dø. Og Benaia brakte ordet tilbake til kongen, og sa: Så sa Joab og slik svarte han meg.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
38 Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en prins og en stor mann har falt i dag i Israel?
32 Da svarte Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept. Bare Amnon er død, og dette har Absalom bestemt fra den dagen han krenket hans søster Tamar.
33 Derfor, min herre konge, ta det ikke så tungt, for bare Amnon er død.
2 Han sa til ham: Gud forby; du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten at han åpenbarer det for meg. Hvorfor skulle da min far skjule dette for meg? Det er ikke slik.
22 Budbringeren dro, kom og fortalte David alt det Joab hadde sendt ham for.
17 Nå ventet Jonatan og Ahimaas ved Enrogel. For de kunne ikke vise seg i byen. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk videre og fortalte det til kong David.
10 Men Amasa la ikke merke til sverdet i Joabs hånd, så Joab stakk ham med det i magen, og innvollene rant ut på bakken. Han slo ham ikke igjen, for han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Seba, sønn av Bikri.
11 En av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og som er for David, la ham følge Joab!
24 Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han har gått sin vei?
5 Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
31 David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.
10 «Den som kom og fortalte meg at Saul var død, trodde han brakte et godt budskap, men jeg tok fatt på ham og drepte ham i Siklag, til tross for at han tenkte jeg ville gi ham en belønning for nyheten.»
29 Derfor sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham, og da han sendte på nytt for andre gang, kom han ikke.
20 Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
33 Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!
27 Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde snakket, ville folket ha trukket seg tilbake om morgenen og ikke ha forfulgt sine brødre.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
37 Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn hver dag.
22 Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»