2 Samuelsbok 20:19

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 26:19 : 19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Om Herren har hisset deg opp imot meg, så la ham lukte et offer. Men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens ansikt, for de har drevet meg ut i dag fra å få del i Herrens arv, og sagt: 'Gå bort og tjen andre guder!'»
  • 2 Sam 21:3 : 3 Derfor sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
  • 2 Sam 17:16 : 16 Send derfor straks og si til David: Bli ikke over natten på slettene i ørkenen, men kom over elven raskt, for at ikke kongen og alle folkene med ham skal bli oppslukt.
  • 1 Mos 18:23 : 23 Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge den rettferdige sammen med den ugudelige?
  • 2 Mos 19:5-6 : 5 Hvis dere nå vil adlyde min røst og holde min pakt, skal dere være en dyrebar skatt for meg fremfor alle folk, for hele jorden er min. 6 Og dere skal være et kongerike av prester for meg, og et hellig folk. Dette er ordene du skal tale til Israels barn.
  • 4 Mos 16:32 : 32 Jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods.
  • 4 Mos 26:10 : 10 Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da den flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn: og de ble et tegn.
  • 5 Mos 32:9 : 9 For Herrens del er hans folk; Jakob er del av hans arv.
  • Dom 5:7 : 7 Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
  • Sal 124:3 : 3 Da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss:
  • Jer 51:34 : 34 Nebukadnesar, kongen av Babylon, har fortært meg, han har knust meg, han har laget meg til et tomt kar, han har svelget meg som en drage, han har fylt sin mage med mine delikatesser, han har kastet meg ut.
  • Jer 51:44 : 44 Og jeg vil straffe Bel i Babylon, og jeg vil ta ut av hans munn det han har svelget: og nasjonene skal ikke mer strømme til ham: ja, Babylons mur skal falle.
  • Klag 2:2 : 2 Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, og har ikke hatt medlidenhet: han har kastet ned i sin harme datteren av Judas festninger; han har ført dem ned til jorden: han har vanhelliget riket og dets fyrster.
  • Klag 2:5 : 5 Herren var som en fiende: han har oppslukt Israel, han har oppslukt alle hennes palasser: han har ødelagt hennes festninger, og har økt klage og sorg i datteren av Juda.
  • Klag 2:16 : 16 Alle dine fiender har åpnet munnen mot deg: de suser og gnager tenner: de sier, Vi har oppslukt henne: selvfølgelig er dette dagen vi ventet på; vi har funnet, vi har sett det.
  • Esek 16:45-49 : 45 Du er din mors datter, som forakter sin mann og sine barn; og du er søsteren til dine søstre, som foraktet sine menn og sine barn: din mor var en hetitt, og din far en amoritt. 46 Og din eldre søster er Samaria, hun og hennes døtre som bor på din venstre hånd: og din yngre søster, som bor på din høyre hånd, er Sodoma og hennes døtre. 47 Likevel har du ikke fulgt deres veier, eller gjort etter deres avskyeligheter: men, som om det var en liten ting, ble du fordervet mer enn dem i alle dine veier. 48 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, Sodoma din søster har ikke gjort, hun heller ikke hennes døtre, slik som du har gjort, du og dine døtre. 49 Se, dette var Sodomas synd, din søster: stolthet, overflod av mat, og overflod av lediggang var i henne og hennes døtre, og hun styrket ikke hånden til den fattige og nødlidende.
  • Rom 13:3-4 : 3 For myndigheter er ikke til redsel for gode gjerninger, men for de onde. Vil du da unngå å frykte myndigheten? Gjør det gode, så får du ros av dem. 4 For myndigheten er Guds tjener til det gode for deg. Men gjør du det onde, skal du frykte, for den bærer ikke sverdet forgjeves; den er Guds tjener, en hevner som fullbyrder straffen over den som gjør det onde.
  • 1 Kor 15:54 : 54 Så når dette forgjengelige har kledd på seg uforgjengelighet, og dette dødelige har kledd på seg udødelighet, da skal det ordet oppfylles som er skrevet: Døden er oppslukt i seier.
  • 2 Kor 5:4 : 4 For vi som bor i dette teltet sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
  • 1 Tim 2:2 : 2 For konger og for alle i myndighet, så vi kan føre et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærlighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    20Joab svarte: Langt derifra, langt derifra at jeg skulle ødelegge eller ødelegge.

    21Slik er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.

  • 70%

    15De kom og omringet ham i Abel av Bet-Ma’aka. De bygde en voll mot byen, og den sto på vollgraven. Hele folket med Joab angrep muren for å bryte den ned.

    16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab at han skal komme nærmere, så jeg kan tale med ham.

    17Da han nærmet seg, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Jeg er han. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.

    18Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa.

  • 3Men Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor ønsker da min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?

  • 16For kongen vil høre og befri sin tjenestekvinne fra han som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.

  • 19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Om Herren har hisset deg opp imot meg, så la ham lukte et offer. Men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens ansikt, for de har drevet meg ut i dag fra å få del i Herrens arv, og sagt: 'Gå bort og tjen andre guder!'»

  • 11En av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og som er for David, la ham følge Joab!

  • 15David sa til Abner: «Er du ikke en modig mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre kongen? For en av folket kom inn for å drepe kongen, din herre.

  • 25Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.

  • 10Og nå, se, Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke.

    11Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.

  • 5Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.

  • 19Og kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har talt; for din tjener Joab, han bød meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.

  • 7Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.

  • 22Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»

  • 5Herren var som en fiende: han har oppslukt Israel, han har oppslukt alle hennes palasser: han har ødelagt hennes festninger, og har økt klage og sorg i datteren av Juda.

  • 13Og si til Amasa: Er du ikke av mitt kjøtt og bein? Gud straffe meg, ja enda mer, om du ikke skal være hersjef for meg for alltid i stedet for Joab.»

  • 5De svarte kongen: Mannen som gjorde ende på oss og som planla å utrydde oss, slik at vi ikke kunne finne sted noe steds i Israels grenser,

  • 68%

    11«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»

    12«Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være mot deg.»

  • 13Ellers ville jeg satt mitt eget liv i fare, for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha reist deg mot meg.

  • 20Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.

  • 9Å Israel, du har ødelagt deg selv; men i meg er din hjelp.

  • 10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.

  • 14Jeg vil forlate resten av min arv og overgi dem i fiendenes hender; de skal bli et bytte og en rov for alle sine fiender.

  • 19Og han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.

  • 7Der falt Israels folk for Davids tjenere, og det ble en stor nedslaktning den dagen; tjue tusen menn.

  • 21«Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»

  • 23Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.

  • 7Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.

  • 21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 10Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.

  • 20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, slik at du forteller dem hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone.

  • 10å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan og helt til Beer-Sjeba.

  • 37De fredelige bostedene er knust av Herrens voldsomme vrede.

  • 7Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og mening.

  • 5For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

  • 2Israel avla et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig gir dette folket i våre hender, vil vi fullstendig ødelegge deres byer.

  • 14Jeg har lenge holdt meg taus; jeg har vært stille, og avholdt meg: nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel; jeg vil ødelegge og sluke på en gang.

  • 19«Hvis noen finner sin fiende, lar han ham gå trygt bort? Måtte Herren gjengjelde deg godt for det du har gjort mot meg i dag.»

  • 11Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»

  • 9Men David sa til Abisjai: «Drep ham ikke! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å bli skyldig?»

  • 8Og det skjedde, mens de slo dem, og jeg var alene tilbake, at jeg falt på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels rest mens du heller ut din vrede over Jerusalem?

  • 10Gå opp på murene hennes og ødelegg; men gjør ikke slutt på alt: ta bort tårnene hennes, for de tilhører ikke Herren.

  • 14Så sier HERREN mot alle mine onde naboer, som berører arven som jeg har gitt mitt folk Israel; Se, jeg vil dra dem ut av deres land, og dra ut Judas hus fra blant dem.

  • 14Derfor skal en opprør oppstå blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, som når Shalman plyndret Beth-Arbel på kampdagen: moren ble knust i stykker over sine barn.

  • 29David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"