Apostlenes gjerninger 22:7
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Og jeg falt til jorden, og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg?
Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt på bakken og hørte en stemme som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
I fell to the ground and heard a voice saying to me, ‘Saul, Saul, why are you persecuting me?’
Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’
og jeg faldt til Jorden og hørte en Røst, som sagde til mig: Saul! Saul! hvi forfølger du mig?
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Og jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
And I fell to the ground and heard a voice saying to me, Saul, Saul, why do you persecute me?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og da jeg falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
and I fell vnto the erth and hearde a voyce sayinge vnto me: Saul Saul why persecutest thou me?
and I fell to the earth, and herde a voyce which sayde vnto me: Saull Saull, why persecutest thou me?
So I fell vnto the earth, and heard a voyce, saying vnto me, Saul, Saul, why persecutest thou mee?
And I fell vnto the earth, and hearde a voyce saying vnto me: Saul, Saul, why persecutest thou me:
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, ‹Saul, Saul, why persecutest thou me?›
I fell to the ground, and heard a voice saying to me, 'Saul, Saul, why are you persecuting me?'
I fell also to the ground, and I heard a voice saying to me, Saul, Saul, why me dost thou persecute?
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And when I went down on the earth, a voice came to my ears saying to me, Saul, Saul, why are you attacking me so cruelly?
I fell to the ground, and heard a voice saying to me, 'Saul, Saul, why are you persecuting me?'
Then I fell to the ground and heard a voice saying to me,‘Saul, Saul, why are you persecuting me?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Saul, som fortsatt truet med drap mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte denne veien, enten det var menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er hardt for deg å kjempe mot broddene.
6Skjelvende og forundret sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, der vil det bli fortalt deg hva du må gjøre.
7Mennene som reiste med ham sto målløse, de hørte stemmen, men så ingen.
8Saul reiste seg opp fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se. Så de tok ham i hånden og førte ham inn i Damaskus.
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til han som talte til meg.
10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Da jeg ikke kunne se på grunn av det lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom inn i Damaskus.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: jeg kastet mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått autoritet fra overprestene, og når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt raseri forfulgte jeg dem selv til fremmede byer.
12Mens jeg reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene,
13så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som omstrålte meg og dem som reiste med meg.
14Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
15Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå oppreist, for jeg har vist meg for deg av denne grunn, for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både de ting du har sett, og de ting jeg vil vise deg.
17Jeg skal redde deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
4Jeg forfulgte dette veien til døden, og fanget og kastet både menn og kvinner i fengsel.
5Det kan også ypperstepresten og alle de eldste vitne om: jeg fikk brev fra dem til brødrene i Damaskus, for å bringe dem som var der, bundne til Jerusalem for å bli straffet.
6Men under reisen, da jeg nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.
13kom til meg, sto ved min side og sa: Bror Saul, få synet tilbake. Og samme time så jeg opp på ham.
14Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se Den Rettferdige, og høre hans stemme.
10Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias. Han svarte: Her er jeg, Herre.
11Herren sa til ham: Stå opp og gå til gaten som kalles Rett, og spør i Judas' hus etter en som heter Saul fra Tarsus, for se, han ber.
12Og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skal få synet tilbake.
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
13For dere har hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i overdreven grad forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
21Alle som hørte ham, ble forbauset og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?
17Det skjedde mens jeg var tilbake i Jerusalem, mens jeg ba i templet, at jeg falt i en ekstase
18og så ham si til meg: Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;
20og da ditt martyr Stefanus' blod ble utgytt, sto jeg også nær, jeg samtykket i hans død og holdt klærne til dem som drepte ham.
21Men han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
15Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger, konger og Israels barn.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Ananias gikk da, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd.
18Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk synet tilbake. Så reiste han seg opp og ble døpt.
21For disse årsaker grep jødene meg i tempelet, og forsøkte å drepe meg.
23De hadde bare hørt: ‘Han som forfulgte oss før, forkynner nå den tro han en gang forsøkte å ødelegge.’
9For jeg er den minste av apostlene, som ikke fortjener å bli kalt en apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.
27Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt med frimodighet i Jesu navn i Damaskus.
9Da satte Saulus, også kalt Paulus, blikket på ham, fylt av Den Hellige Ånd,
6Da han sa til dem: Det er meg, rykket de tilbake og falt til jorden.
7Deretter spurte han dem igjen: Hvem leter dere etter? De svarte: Jesus fra Nasaret.
19Deretter, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:
22Hvorfor forfølger dere meg som Gud gjør, og er ikke fornøyd med at jeg har det vondt?
58Og de drev ham ut av byen og steinet ham, og vitnene la sine klær ved føttene til en ung mann ved navn Saulus.