Apostlenes Gjerninger 23:34
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra, og da han forsto at det var Cilicia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra, og da han forsto at det var Cilicia,
Da stattholderen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var; og da han forsto at han var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han om hvilken provins han kom fra; og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Og da han forstod at han var fra Kilikia;
Etter å ha lest brevet spurte landshøvdingen hvilken provins han kom fra og forsto at han var fra Kilikia.
Landshøvdingen leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han fikk vite at det var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var. Og da han forsto at han var fra Cilicia,
Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
After reading the letter, the governor asked which province Paul was from. Learning that he was from Cilicia,
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Men der Landshøvdingen havde læst Brevet og spurgt, fra hvad Land han var, og havde erfaret, at han var fra Cilicia, sagde han:
And when the governor had read the letter, he asked of what province he was. And when he understood that he was of Cilicia;
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han kom fra. Da han forsto at han var fra Kilikia,
When the governor had read the letter, he asked from what province he was. And when he understood that he was from Cilicia,
Da guvernøren hadde lest det, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han forsto at han var fra Kilikia, sa han:
Guvernøren leste det og spurte hvilken provins han var fra, og forsto at han kom fra Kilikia.
Da han hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra, og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Etter å ha lest brevet, spurte han hvilket område han kom fra, og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
And{G2532} when{G1161} he{G2232} had read{G314} it, he asked{G1905} of{G1537} what{G4169} province{G1885} he was;{G2076} and{G2532} when he understood{G4441} that{G3754} he was of{G575} Cilicia,{G2791}
And{G1161} when the governor{G2232} had read{G314}{(G5631)} the letter,{G2532} he asked{G1905}{(G5660)} of{G1537} what{G4169} province{G1885} he was{G2076}{(G5748)}. And{G2532} when he understood{G4441}{(G5637)} that{G3754} he was of{G575} Cilicia{G2791};
When the debite had redde the letter he axed of what countre he was and when he vnderstode that he was of Cicill
Whan the Debyte had red the letter, he axed off what countre he was. And wha he vnderstode that he was of Celicia,
So when the Gouernour had read it, hee asked of what prouince he was: and when he vnderstoode that he was of Cilicia,
And when the deputie had read the letter he asked of what coutrey he was. And when he vnderstoode that he was of Celicia,
And when the governor had read [the letter], he asked of what province he was. And when he understood that [he was] of Cilicia;
When the governor had read it, he asked what province he was from. When he understood that he was from Cilicia, he said,
And the governor having read `it', and inquired of what province he is, and understood that `he is' from Cilicia;
And when he had read it, he asked of what province he was; and when he understood that he was of Cilicia,
And when he had read it, he asked of what province he was; and when he understood that he was of Cilicia,
And after reading it, he said, What part of the country do you come from? And, hearing that he was from Cilicia,
When the governor had read it, he asked what province he was from. When he understood that he was from Cilicia, he said,
When the governor had read the letter, he asked what province he was from. When he learned that he was from Cilicia,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Da de kom til Caesarea og ga brevet til guvernøren, førte de også Paulus for ham.
35 sa han: Jeg vil høre din sak når dine anklagere også er kommet. Og han befalte at han skulle bli holdt i Herodes' forhørshall.
24 Gi dem ridedyr til Paulus, så de kan føre ham trygt til guvernør Felix.
25 Han skrev et brev som lød slik:
26 Claudius Lysias hilser den høyt ærede guvernør Felix.
27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem; så kom jeg med soldater og reddet ham, da jeg forsto at han var romer.
28 Da jeg ønsket å vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham til deres råd.
29 Der fant jeg ut at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som fortjente død eller fengsel.
30 Da det ble fortalt meg at jødene la planer mot mannen, sendte jeg ham straks til deg, og befalte også at hans anklagere skulle si hva de hadde mot ham for deg. Farvel.
6 Da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om mannen var en galileer.
7 Og da han fikk vite at han tilhørte Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem på den tiden.
24 Kommandanten beordret at han skulle bringes inn i borgen, og sa at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
15 Da jeg var i Jerusalem, informerte yppersteprestene og de eldste blant jødene meg om ham og ønsket dom mot ham.
16 Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å utlevere noen til å dø før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17 Da de var kommet hit, uten noen forsinkelse, satte jeg meg i dommersetet dagen etter og befalte at mannen skulle føres fram.
10 Da landshøvdingen ga tegn til Paulus at han kunne snakke, svarte Paulus: «Siden jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg med glede til mitt forsvar.
6 Etter å ha blitt blant dem i over ti dager, dro han til Caesarea, og neste dag satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
26 Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er romersk borger.
27 Da kommandanten kom, spurte han Paulus: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
17 Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
18 Han tok ham med seg, og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg.
19 Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side med ham alene, og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
30 Og da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
2 Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å anklage Paulus og sa: «På grunn av deg har vi stor fred, og mange velfortjente tiltak har blitt gjort for vårt folk ved din ledelse.
29 Da trakk de seg umiddelbart bort fra ham, de som skulle avhøre ham. Kommandanten ble også redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30 Neste dag, for å få klarhet i hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
22 Da Felix hørte dette, og han hadde mer inngående kjennskap til denne veien, utsatte han saken og sa: «Når den øverste kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres mer fullstendig.»
23 Og han beordret en centurion til å vokte Paulus, men gi ham frihet og forhindre ingen av hans bekjente å tjene ham eller komme til ham.
7 Han var tilknyttet landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Denne mannen fikk budt Barnabas og Saulus til seg, for han ønsket å høre Guds ord.
20 Og fordi jeg var usikker på slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for disse sakene.
21 Men da Paulus anket for å bli bevart slik til keiseren kunne høre saken, befalte jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.
39 Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.
21 Etterpå dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
7 Men den øverste kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med makt fra våre hender,
8 og befalte de som ville anklage ham, å komme til deg. Ved å undersøke ham selv kan du finne ut alt vi anklager ham for.
25 Men jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og siden han selv har anket til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.
26 Men jeg har ingenting sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
23 Neste dag kom Agrippa og Bernike med stor prakt, og gikk inn i høringssalen sammen med hærførerne og de innflytelsesrike mennene i byen, og Festus befalte at Paulus skulle føres inn.
33 Så kom kommandanten nær, tok ham og beordret at han skulle bindes med to kjettinger, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34 Noen ropte én ting, andre noe annet blant mengden, og da han ikke kunne finne ut hva som virkelig hadde skjedd på grunn av tumulten, beordret han at han skulle føres inn i festningen.
37 Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: Kan jeg få lov til å tale til deg? Han spurte: Kan du grekisk?
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Caesarea, og at han selv snart skulle dra dit.
8 Paulus forsvarte seg selv og sa: Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren.
3 Neste dag kom vi til Sidon. Julius behandlet Paulus med vennlighet og ga ham tillatelse til å gå til sine venner for å hente styrke.
5 Da vi hadde seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra, en by i Lycia.
23 Landshøvdingen sa: Hva ondt har han gjort? Men de ropte enda høyere og sa: La ham bli korsfestet!
12 Da Festus hadde konferert med rådet, svarte han: Har du anket til keiseren? Til keiseren skal du dra.
23 De skrev også et brev som ble sendt med dem: Apostlene og de eldste og brødrene sender hilsen til brødrene av hedningene i Antiokia, Syria og Kilikia.
4 Men for ikke å trette deg for mye, ber jeg om at du i din nåde vil lytte til oss kort.
1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en offiser i Augustus’ kohort.