Apostlenes Gjerninger 26:9
Jeg tenkte i sannhet at jeg burde gjøre mye mot navnet til Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte i sannhet at jeg burde gjøre mye mot navnet til Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg burde gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye som var fiendtlig mot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg selv mente at jeg måtte gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte i mitt hjerte at jeg måtte gjøre mange ting imot navnet til Jesus fra Nasaret.
Jeg trodde selv at jeg måtte handle voldsomt mot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg trodde virkelig at jeg måtte gjøre mange ting imot Jesus fra Nasaret.
Jeg mente selv også at jeg burde gjøre mye imot navnet til Jesus fra Nasaret,
Jeg mente selv at jeg burde gjøre mange ting imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte også en gang selv at jeg burde handle mye imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte virkelig for meg selv at jeg burde gjøre mange ting i strid med navnet til Jesus fra Nasaret.
Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mye imot Jesu navn fra Nasaret.
Indeed, I myself was convinced that I ought to do many things to oppose the name of Jesus of Nazareth.
Selv mente jeg også en gang at jeg burde gjøre mye for å bekjempe navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg selv haver vel og meent, at det burde mig at gjøre meget imod Jesu, den Nazareers, Navn,
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Jeg trodde selv en gang at jeg måtte gjøre mange ting i motsetning til navnet Jesus fra Nasaret.
I truly thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Jeg trodde selv en gang at jeg burde gjøre mye for å motarbeide navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg måtte gjøre mange ting mot Jesu navn fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg måtte gjøre mange ting mot Jesu navn fra Nasaret.
Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mange ting mot Jesus fra Nasaret.
I{G1473} verily{G3767} {G3303} thought{G1380} with myself{G1683} that I ought{G1163} to do{G4238} many things{G4183} contrary{G1727} to{G4314} the name{G3686} of Jesus{G2424} of Nazareth.{G3480}
I{G1473} verily{G3303}{G3767} thought{G1380}{(G5656)} with myself{G1683}, that I ought{G1163}{(G5750)} to do{G4238}{(G5658)} many things{G4183} contrary{G1727} to{G4314} the name{G3686} of Jesus{G2424} of Nazareth{G3480}.
I also verely thought in my selfe that I ought to do many cotrary thinges clene agaynst the name of Iesus of Nazareth:
I also verely thoughte by my selfe, that I oughte to do many cotrary thinges cleane agaynst the name off Iesus off Nazareth,
I also verely thought in my selfe, that I ought to doe many contrarie things against the Name of Iesus of Nazareth.
I also veryly thought in my selfe that I ought to do many contrary thynges, cleane agaynst the name of Iesus of Nazareth:
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
"I myself most assuredly thought that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
`I, indeed, therefore, thought with myself, that against the name of Jesus of Nazareth it behoved `me' many things to do,
I verily thought with myself that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
I verily thought with myself that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
For I, truly, was of the opinion that it was right for me to do a number of things against the name of Jesus of Nazareth.
"I myself most certainly thought that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Of course, I myself was convinced that it was necessary to do many things hostile to the name of Jesus the Nazarene.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Det gjorde jeg også i Jerusalem: jeg kastet mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått autoritet fra overprestene, og når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
11 Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt raseri forfulgte jeg dem selv til fremmede byer.
12 Mens jeg reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene,
13 så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som omstrålte meg og dem som reiste med meg.
14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
15 Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
19 Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;
20 og da ditt martyr Stefanus' blod ble utgytt, sto jeg også nær, jeg samtykket i hans død og holdt klærne til dem som drepte ham.
13 For dere har hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i overdreven grad forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
14 Og jeg var mer nidkjær i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, da jeg var mer ivrig etter mine fedres tradisjoner.
3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men vokst opp her i denne byen ved Gamaliels føtter, opplært etter den strenge måten i våre forfedres lov, og jeg var ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
4 Jeg forfulgte dette veien til døden, og fanget og kastet både menn og kvinner i fengsel.
5 Det kan også ypperstepresten og alle de eldste vitne om: jeg fikk brev fra dem til brødrene i Damaskus, for å bringe dem som var der, bundne til Jerusalem for å bli straffet.
6 Men under reisen, da jeg nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.
7 Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9 De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til han som talte til meg.
10 Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
11 Da jeg ikke kunne se på grunn av det lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom inn i Damaskus.
21 Alle som hørte ham, ble forbauset og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?
13 Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Og her har han fått fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
4 Mitt liv fra ungdommen av, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene til;
5 De som har kjent meg fra begynnelsen, kan vitne om at jeg har levd som fariseer etter den strengeste sekt av vår religion.
21 For disse årsaker grep jødene meg i tempelet, og forsøkte å drepe meg.
14 Men dette bekjenner jeg for deg, at jeg på den måten de kaller vranglære, slik tilber jeg mine fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
1 Saul, som fortsatt truet med drap mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2 og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte denne veien, enten det var menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
6 Når det gjelder iver, hadde jeg forfulgt kirken; når det gjelder rettferdigheten i loven, uten skyld.
13 Selv om jeg tidligere var en spotter, en forfølger og voldelig, fikk jeg likevel miskunn, fordi jeg handlet i uvitenhet og vantro.
23 De hadde bare hørt: ‘Han som forfulgte oss før, forkynner nå den tro han en gang forsøkte å ødelegge.’
9 For jeg er den minste av apostlene, som ikke fortjener å bli kalt en apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.
23 Etter mange dager la jødene planer om å drepe ham.
19 Men da jødene motsatte seg det, følte jeg meg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.
15 Da jeg var i Jerusalem, informerte yppersteprestene og de eldste blant jødene meg om ham og ønsket dom mot ham.
16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
8 Hvorfor skulle det regnes som utrolig blant dere at Gud vekker opp de døde?
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er hardt for deg å kjempe mot broddene.
6 Skjelvende og forundret sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, der vil det bli fortalt deg hva du må gjøre.
20 Ellers, la de som er til stede her si hva ondt de har funnet hos meg mens jeg sto foran rådet,
29 Der fant jeg ut at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som fortjente død eller fengsel.
20 Og fordi jeg var usikker på slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for disse sakene.
2 Jeg anser meg selv for å være heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de ting jeg anklages for av jødene:
26 Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men de var alle redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
27 Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt med frimodighet i Jesu navn i Damaskus.
18 Da anklagerne sto opp, la de ikke fram noen anklager om slike ting som jeg hadde forventet.
8 Paulus forsvarte seg selv og sa: Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren.
19 Deretter, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:
10 Da sa Paulus: Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg burde bli dømt. Jeg har ikke gjort urett mot jødene, som du godt vet.