Daniel 6:14
Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
Da kongen hørte dette, ble han svært urolig og harm på seg selv. Han satte seg fore å redde Daniel, og han strevde helt til solnedgang for å få ham befridd.
Da sa de til kongen: Den Daniel som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du har skrevet under; tre ganger om dagen ber han sin bønn.
Da svarte de og sa for kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du underskrev. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
Da sa de til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen respekt for deg, konge, eller for det forbudet du har skrevet. Han ber til sin Gud tre ganger om dagen.'
Da kongen hørte disse ord, ble han meget bekymret for sin del, og satte sitt hjerte på Daniel for å redde ham; og han anstrengte seg inntil solen gikk ned for å redde ham.
Da kongen hørte disse ordene, var han meget opprørt, og satte sitt hjerte på å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å redde ham.
Da svarte de til kongen og sa: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller om forbudet du har skrevet, men ber tre ganger om dagen.
Da sa de til kongen: "Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller dekretet du har underskrevet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen."
Da kongen hørte disse ordene, ble han svært bedrøvet og bestemte seg for å redde Daniel; han strevde inntil solnedgang for å befri ham.
Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
Da kongen hørte dette, ble han svært bekymret og forsøkte hele dagen å finne en måte å redde Daniel på.
Then they said to the king, 'Daniel, who is one of the exiles from Judah, pays no attention to you, O king, or to the decree you signed. He still prays three times a day.'
Da svarte de og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ingen hensyn, konge, til deg eller det dekretet du har undertegnet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen.'
Da svarede de og sagde for Kongen: Daniel, som er af de bortførte Børn af Juda, haver ikke agtet paa din Befaling, o Konge! eller paa dit Forbud, som du haver ladet forfatte, men beder sin Bøn tre Gange om Dagen.
Then the king, when he heard these words, was sore displeased with himself, and set his heart on niel to deliver him: and he laboured till the going down of the sun to deliver him.
Da kongen hørte disse ord, ble han svært bekymret over Daniel og satte seg fore å redde ham: og han strevde til solnedgang for å frelse ham.
Then the king, when he heard these words, was greatly displeased with himself, and set his heart on Daniel to deliver him: and he labored till the going down of the sun to deliver him.
Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han satte hjertet sitt på å redde Daniel; og han arbeidet til solnedgang for å redde ham.
Da kongen hørte dette, ble han svært urolig, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel, og inntil solnedgangen arbeidet han for å befri ham.
Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han stilte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet fram til solnedgang for å frigi ham.
Så svarte de og sa til kongen: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg ikke om deg, konge, eller om befalingen du signerte, men tre ganger om dagen ber han til sin Gud.
When the kynge herde these wordes, he was sore greued, and wolde haue excused Daniel, to delyuer him, and put off the matter, vnto the Sonne wete downe, to the intent that he might saue him.
When the King heard these wordes, hee was sore displeased with himselfe, and set his heart on Daniel, to deliuer him: and he laboured till the sunne went downe, to deliuer him.
When the king heard these wordes, he was sore displeased with him selfe, and set his heart on Daniel to deliuer him, and he laboured till the sonne went downe, to deliuer him.
Then the king, when he heard [these] words, was sore displeased with himself, and set [his] heart on Daniel to deliver him: and he laboured till the going down of the sun to deliver him.
Then the king, when he heard these words, was sore displeased, and set his heart on Daniel to deliver him; and he labored until the going down of the sun to rescue him.
Then the king, when he hath heard the matter, is greatly displeased at himself, and on Daniel he hath set the heart to deliver him, and till the going up of the sun he was arranging to deliver him.
Then the king, when he heard these words, was sore displeased, and set his heart on Daniel to deliver him; and he labored till the going down of the sun to rescue him.
Then the king, when he heard these words, was sore displeased, and set his heart on Daniel to deliver him; and he labored till the going down of the sun to rescue him.
Then they made answer and said before the king, Daniel, one of the prisoners of Judah, has no respect for you, O King, or for the order signed by you, but three times a day he makes his prayer to God.
Then the king, when he heard these words, was very displeased, and set his heart on Daniel to deliver him; and he labored until the going down of the sun to rescue him.
When the king heard this, he was very upset and began thinking about how he might rescue Daniel. Until late afternoon he was struggling to find a way to rescue him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Over disse satte han tre riksråder, hvorav Daniel var den fremste, slik at stattholderne skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide tap.
3Denne Daniel utmerket seg fremfor riksrådene og stattholderne, fordi det var en fremragende ånd i ham; og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
4Da prøvde de andre riksrådene og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i saker som gjaldt kongeriket; men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil hos ham. For han var trofast, og det fantes hverken skyld eller feil hos ham.
5Disse mennene sa da: Vi kommer ikke til å finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
6Da samlet riksrådene og stattholderne seg hos kongen og sa til ham: Kong Darius, lev evig!
7Alle riksrådene i kongeriket, guvernørene, stattholderne, rådgiverne og høvdingene har blitt enige om å fastsette en kongelig lov og gi en fast forordning om at den som i løpet av tretti dager fremsetter en bønn til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
8Nå, konge, la dekretet bli opprettet og skriv under på det, slik at det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
9Derfor skrev kong Darius under på dekretet og forordningen.
10Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
11Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
12Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
13Da svarte de konge og sa: Denne Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om dekretet du har skrevet under, men ber tre ganger om dagen.
15Men disse mennene samlet seg sammen til kongen og sa til ham: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har fastsatt, kan endres.
16Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
17Så ble en stein brakt og lagt ved inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at beslutningen vedrørende Daniel ikke kunne endres.
18Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; det ble ikke brakt noen musikk foran ham, og søvnen vek fra ham.
19Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
20Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgelig stemme til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
21Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
12På grunn av dette ble kongen veldig sint og meget rasende, og han befalte å ødelegge alle vismennene i Babylon.
13Og dekretet ble kunngjort om at vismennene skulle drepes, og de lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Da svarte Daniel med klokskap og visdom til Arjok, kapteinen for kongens livvakt, som skulle drepe vismennene i Babylon.
15Han svarte og sa til Arjok, kongens kaptein: Hvorfor er dekretet så raskt fra kongen? Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16Så gikk Daniel inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tolkningen.
6Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
23Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
24Kongen befalte, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og de kastet dem i løvehulen, sammen med deres barn og koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein, før de nådde bunnen av hulen.
26Jeg gir en befaling om at mennesker i alle deler av mitt rike skal skjelve og frykte foran Daniels Gud, for han er den levende Gud, og han varer for evig; hans rike skal ikke bli ødelagt, og hans herredømme vil vare inntil enden.
27Han redder og befrier, og han gjør tegn og under i himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes makt.
28Og denne Daniel hadde fremgang under Darius' styre og under perserkongen Kyros.
15Jeg, Daniel, ble skremt i min ånd midt i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
8Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel få velvilje og omsorg fra prinsen av hoffmennene.
10Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
11Da sa Daniel til tilsynsmannen, som prinsen av hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja:
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av fangene fra Juda som min far kongen førte hit fra Juda?
19Da ble Daniel, som har navnet Beltsasar, forferdet en stund, og tankene hans foruroliget ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen bry deg. Beltsasar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen for dine fiender.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv og gi dine belønninger til en annen; men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tolkning.
18Han ba dem be barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå tapt med de andre vismennene i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da lovet Daniel himmelens Gud.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge vismennene i Babylon; han gikk og sa til ham: Ikke ødelegg vismennene i Babylon; før meg inn til kongen, så skal jeg gi kongen tolkningen.
25Så førte Arjok straks Daniel inn til kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tolkningen.
26Kongen svarte og sa til Daniel, som ble kalt Beltesassar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har sett, og tolkningen av den?
12Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
28Her er slutten på saken. For meg, Daniel, var tankene mine så meget til bekymring, og ansiktet mitt ble forandret i meg, men jeg holdt saken i mitt hjerte.
28Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være Shadraks, Meshaks og Abednegos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De har trosset kongens befaling og gav sine kropper i stedet for å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
18Ved slutten av de dagene kongen hadde satt, førte prinsen av hoffmennene dem frem for Nebukadnesar.
19Kongen talte med dem, og blant dem alle fantes det ingen som Daniel, Hananja, Misael og Asarja; derfor stod de foran kongen.
13Da ble Nebukadnesar rasende av sinne og ga ordre om å hente Shadrak, Meshak og Abednego, og de ble ført fram for kongen.