Daniel 6:13
Da svarte de konge og sa: Denne Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om dekretet du har skrevet under, men ber tre ganger om dagen.
Da svarte de konge og sa: Denne Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om dekretet du har skrevet under, men ber tre ganger om dagen.
Da sa de til kongen: Daniel, han som er blant de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om påbudet du har underskrevet; han ber tre ganger om dagen.
Så gikk de fram og sa til kongen om forbudet: Har ikke du undertegnet et påbud om at hver den som innen tretti dager ber til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Saken står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
Så kom de fram for kongen og sa: 'Har du ikke utstedt et forbud om at enhver som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Dette forbudet står fast, ifølge loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.'
Da svarte de og sa foran kongen: Daniel, som er en av Judas bortførte, bryr seg ikke om deg, konge, eller forordningen du har undertegnet, men gjør sine bønner tre ganger om dagen.
Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er fra Juda, har ingen respekt for deg, konge, eller for dekretet du har signert; han ber sin bønn tre ganger om dagen.
Da gikk de til kongen og sa om kongens forbud: Har du ikke skrevet et forbud, at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Ja, det står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan brytes.
Så gikk de til kongen og sa: "Har du ikke skrevet et dekret om at enhver som ber en bønn til noen annen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Dette er sikkert etter loven fra Medien og Perserne, som ikke kan forandres."
Så svarte de og sa: 'Daniel, som er blant de bortførte fra Juda, tar ikke hensyn til deg, o konge, eller til den forskriften du har fastsatt; han fremsender sin bønn tre ganger om dagen.'
Da svarte de konge og sa: Denne Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om dekretet du har skrevet under, men ber tre ganger om dagen.
De svarte og sa til kongen: "Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen ære for deg, konge, eller for forbudet du har skrevet under. Tre ganger daglig ber han sin bønn."
So they approached the king and said, 'Did you not sign a decree that for thirty days, anyone who petitions any god or man except you, O king, will be thrown into the lions’ den?' The king answered, 'The decree stands, in accordance with the law of the Medes and Persians, which cannot be repealed.'
Så gikk de frem og talte til kongen om kongens forordning: 'Har du ikke undertegnet et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Saken er riktig, ifølge loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.'
Da kom de frem og sagde for Kongen om Kongens Forbud: Haver du ikke ladet forfatte et Forbud, at hvert Menneske, som begjærer (Noget) af nogen Gud eller noget Menneske i tredive Dage, uden af dig, o Konge! skulde kastes i Løvekulen? Kongen svarede og sagde: Det Ord er fast, efter de Meders og Persers Lov, som ikke maa overtrædes.
Then answered they and said before the king, That niel, which is of the children of the captivity of Juh, regardeth not thee, O king, nor the decree that thou hast signed, but maketh his petition three times a y.
Da svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, respekterer hverken deg, konge, eller den bestemmelse du har underskrevet, men gjør sin bønn tre ganger om dagen.
Then they answered and said before the king, That Daniel, who is of the children of the captivity of Judah, does not regard you, O king, nor the decree that you have signed, but makes his petition three times a day.
Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller forbudet du har underskrevet, men han ber sine bønner tre ganger om dagen.
De svarte og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke vist deg, konge, noen respekt, ei heller til dekretet du har skrevet under, og tre ganger om dagen ber han sin bønn.'
Deretter svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller dekretet du har underskrevet, men ber tre ganger om dagen.
Så gikk de fram for kongen og sa: O konge, har du ikke signert en befaling om at enhver som ber til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er fastsatt i henhold til medernes og persernes lov som ikke kan oppheves.
Then answered they, and sayde vnto the kynge: Daniel one of the presoners of Iuda (O kynge) regardeth nether the ner thy statute, that thou hast made, but maketh his peticion thre tymes a daye.
Then answered they, and sayd vnto the King, This Daniel which is of the children of the captiuitie of Iudah, regardeth not thee, O King, nor the decree, that thou hast sealed, but maketh his petition three times a day.
Then aunswered they, and saide vnto the king: This Daniel which is of the children of the captiuitie of Iuda, O king, regardeth neither thee, nor thy decree that thou hast sealed: but maketh his petition three times a day.
Then answered they and said before the king, That Daniel, which [is] of the children of the captivity of Judah, regardeth not thee, O king, nor the decree that thou hast signed, but maketh his petition three times a day.
Then answered they and said before the king, That Daniel, who is of the children of the captivity of Judah, doesn't regard you, O king, nor the interdict that you have signed, but makes his petition three times a day.
Then they have answered, yea, they are saying before the king, that, `Daniel, who `is' of the sons of the Removed of Judah, hath not placed on thee, O king, `any' regard, nor on the interdict that thou hast signed, and three times in a day he is seeking his petition.'
Then answered they and said before the king, That Daniel, who is of the children of the captivity of Judah, regardeth not thee, O king, nor the interdict that thou hast signed, but maketh his petition three times a day.
Then answered they and said before the king, That Daniel, who is of the children of the captivity of Judah, regardeth not thee, O king, nor the interdict that thou hast signed, but maketh his petition three times a day.
Then they came near before the king and said, O King, have you not put your name to an order that any man who makes a request to any god or man but you, O King, for thirty days, is to be put into the lions' hole? The king made answer and said, The thing is fixed by the law of the Medes and Persians which may not come to an end.
Then answered they and said before the king, That Daniel, who is of the children of the captivity of Judah, doesn't respect you, O king, nor the decree that you have signed, but makes his petition three times a day.
Then they said to the king,“Daniel, who is one of the captives from Judah, pays no attention to you, O king, or to the edict that you issued. Three times daily he offers his prayer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da prøvde de andre riksrådene og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i saker som gjaldt kongeriket; men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil hos ham. For han var trofast, og det fantes hverken skyld eller feil hos ham.
5Disse mennene sa da: Vi kommer ikke til å finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
6Da samlet riksrådene og stattholderne seg hos kongen og sa til ham: Kong Darius, lev evig!
7Alle riksrådene i kongeriket, guvernørene, stattholderne, rådgiverne og høvdingene har blitt enige om å fastsette en kongelig lov og gi en fast forordning om at den som i løpet av tretti dager fremsetter en bønn til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
8Nå, konge, la dekretet bli opprettet og skriv under på det, slik at det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
9Derfor skrev kong Darius under på dekretet og forordningen.
10Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
11Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
12Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
14Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
15Men disse mennene samlet seg sammen til kongen og sa til ham: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har fastsatt, kan endres.
16Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
17Så ble en stein brakt og lagt ved inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at beslutningen vedrørende Daniel ikke kunne endres.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av fangene fra Juda som min far kongen førte hit fra Juda?
15Han svarte og sa til Arjok, kongens kaptein: Hvorfor er dekretet så raskt fra kongen? Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16Så gikk Daniel inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tolkningen.
17Så gikk Daniel til huset sitt og fortalte om saken til Hananja, Misjael og Asarja, hans medhjelpere.
18Han ba dem be barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå tapt med de andre vismennene i Babylon.
12Det er noen jøder, Shadrak, Meshak og Abednego, som du har satt over forvaltningen av provinsen Babylon, som ikke bryr seg om deg, konge. De tjener ikke dine guder, og de tilber ikke gullstatuen du har satt opp.
13Da ble Nebukadnesar rasende av sinne og ga ordre om å hente Shadrak, Meshak og Abednego, og de ble ført fram for kongen.
14Nebukadnesar talte til dem og sa: Er det sant, Shadrak, Meshak og Abednego, at dere ikke tjener mine guder eller tilber gullstatuen jeg har satt opp?
19Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
20Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgelig stemme til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
21Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
17Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv og gi dine belønninger til en annen; men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tolkning.
26Jeg gir en befaling om at mennesker i alle deler av mitt rike skal skjelve og frykte foran Daniels Gud, for han er den levende Gud, og han varer for evig; hans rike skal ikke bli ødelagt, og hans herredømme vil vare inntil enden.
27Han redder og befrier, og han gjør tegn og under i himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes makt.
28Og denne Daniel hadde fremgang under Darius' styre og under perserkongen Kyros.
8Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
10Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
11Da sa Daniel til tilsynsmannen, som prinsen av hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja:
1Det var i Darius' interesse å sette hundre og tjue stattholdere over riket, slik at de styrte hele riket.
2Over disse satte han tre riksråder, hvorav Daniel var den fremste, slik at stattholderne skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide tap.
19Kongen talte med dem, og blant dem alle fantes det ingen som Daniel, Hananja, Misael og Asarja; derfor stod de foran kongen.
28Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være Shadraks, Meshaks og Abednegos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De har trosset kongens befaling og gav sine kropper i stedet for å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
29Derfor gir jeg en befaling om at hvert folkeslag, nasjon og språk som sier noe uverdig mot Shadraks, Meshaks og Abednegos Gud, skal bli hogd i stykker, og husene deres skal bli gjort til en søppelhaug, fordi ingen annen gud kan redde slik som denne.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge vismennene i Babylon; han gikk og sa til ham: Ikke ødelegg vismennene i Babylon; før meg inn til kongen, så skal jeg gi kongen tolkningen.
25Så førte Arjok straks Daniel inn til kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tolkningen.
26Kongen svarte og sa til Daniel, som ble kalt Beltesassar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har sett, og tolkningen av den?
27Daniel svarte i nærvær av kongen og sa: Hemmeligheten kongen etterspør, kan ikke vismennene, astrologene, magikerne eller spåmennene vise for kongen.
23Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
24Kongen befalte, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og de kastet dem i løvehulen, sammen med deres barn og koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein, før de nådde bunnen av hulen.
49Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre over provinsen Babel; men Daniel satt ved kongens port.
16Shadrak, Meshak og Abednego svarte kongen: O Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg om dette.
13Og dekretet ble kunngjort om at vismennene skulle drepes, og de lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
10Så de kan ofre ofre av velbehagelig lukt for himmelens Gud, og be for kongens og hans sønners liv.
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre gaver og røkelse til ham.
47Kongen svarte Daniel og sa: Sannelig, deres Gud er guders Gud og kongers Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du kunne avsløre denne hemmeligheten.
6Blant disse var Daniels, Hananja, Misael og Asarja av Judas barn.
18Men hvis ikke, vil vi likevel at du skal vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har satt opp.