Daniel 6:18
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; det ble ikke brakt noen musikk foran ham, og søvnen vek fra ham.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; det ble ikke brakt noen musikk foran ham, og søvnen vek fra ham.
Deretter gikk kongen til palasset og tilbrakte natten i faste; det ble heller ikke brakt inn musikk for ham, og søvnen forlot ham.
Så ble en stein brakt og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sin signetring og med stormennenes segl, så det ikke skulle skje noen forandring med Daniel.
Det ble hentet en stein og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sin egen signetring og med sine stormenns segl, så det ikke kunne gjøres noen endring i saken mot Daniel.
En stein ble hentet og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl for å sikre at det ikke kunne endres i Daniels sak.
Deretter dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; ingen musikk ble brakt for ham, og hans søvn forlot ham.
Så gikk kongen til palasset sitt og fastet gjennom natten; de brakte ikke inn musikk foran ham, og søvnen forlot ham.
En stein ble lagt over åpningen av hulen, og kongen beseglet den med sin ring og de store herrers segl, for at Daniels situasjon ikke skulle endres.
En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med sine stormenns segl, slik at intet skulle forandres med hensyn til Daniel.
Deretter dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste, og det ble ikke fremført noe musikk for ham, slik at han ikke fikk sove.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; det ble ikke brakt noen musikk foran ham, og søvnen vek fra ham.
Kongen gikk deretter til sitt palass, fastet hele natten, og ingen underholdning ble brakt til ham. Søvnen forlot ham.
A stone was brought and placed over the mouth of the den, and the king sealed it with his own signet ring and the rings of his nobles, so that nothing could be changed in regard to Daniel.
Så ble en stein brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med seglet til sine stormenn, slik at intet kunne endres angående Daniel.
Og der blev fremført en Steen, og lagt over Munden af Kulen, og Kongen beseglede den med sin Ring og med sine Vældiges Ringe, at (hans) Villie imod Daniel skulde ikke forandres.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting: neither were instruments of musick brought before him: and his sleep went from him.
Så gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende, uten å bringe inn musikkinstrumenter, og hans søvn forlot ham.
Then the king went to his palace, and spent the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep went from him.
Så dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; heller ikke brakte de noen musikkinstrumenter foran ham, og søvnen flyktet fra ham.
Kongen gikk så til sitt palass og tilbrakte natten fastende, og underholdningen ble ikke brakt til ham, og søvnen flyktet fra ham.
Så gikk kongen tilbake til palasset sitt og tilbrakte natten med faste; ingen musikk ble brakt for ham, og søvnen rømte fra ham.
Så tok de en stein og la den over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sin ring og med sine stormenns segl, slik at avgjørelsen om Daniel ikke kunne endres.
So the kynge wente in to his palace, and kepte him sober all night, so that there was no table spred before him, nether coude he take eny slepe.
Then the King went vnto his palace, and remained fasting, neither were the instruments of musike brought before him, and his sleepe went from him.
So the king went into his palace, and remayned fasting, neither was there any instrumentes of musicke brought in before him, & his sleepe went from him.
¶ Then the king went to his palace, and passed the night fasting: neither were instruments of musick brought before him: and his sleep went from him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then hath the king gone to his palace, and he hath passed the night fasting, and dahavan have not been brought up before him, and his sleep hath fled `from' off him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then they got a stone and put it over the mouth of the hole, and it was stamped with the king's stamp and with the stamp of the lords, so that the decision about Daniel might not be changed.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then the king departed to his palace. But he spent the night without eating, and no diversions were brought to him. He was unable to sleep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
20Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgelig stemme til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
9Derfor skrev kong Darius under på dekretet og forordningen.
10Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
11Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
12Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
13Da svarte de konge og sa: Denne Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om dekretet du har skrevet under, men ber tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
15Men disse mennene samlet seg sammen til kongen og sa til ham: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har fastsatt, kan endres.
16Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
17Så ble en stein brakt og lagt ved inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at beslutningen vedrørende Daniel ikke kunne endres.
1Den natten klarte ikke kongen å sove, så han ga befaling om å hente krønikenes bok og lese for ham fra den.
5I samme stund kom fingre av en menneskehånd fram og skrev midt imot lysestaken på veggens puss i kongens palass, og kongen så delen av hånden som skrev.
6Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
6Da samlet riksrådene og stattholderne seg hos kongen og sa til ham: Kong Darius, lev evig!
7Alle riksrådene i kongeriket, guvernørene, stattholderne, rådgiverne og høvdingene har blitt enige om å fastsette en kongelig lov og gi en fast forordning om at den som i løpet av tretti dager fremsetter en bønn til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
1I det andre året av Nebukadnesars regjering, drømte Nebukadnesar drømmer som foruroliget hans ånd, og han ble fratatt nattesøvnen.
30Samme natt ble kong Belsasar av kaldeerne drept.
22Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner, så de ikke har skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
23Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
24Kongen befalte, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og de kastet dem i løvehulen, sammen med deres barn og koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein, før de nådde bunnen av hulen.
5Jeg hadde en drøm som skremte meg, og tankene på mitt leie og synene i mitt hode foruroliget meg.
6Derfor ga jeg befaling om å føre alle de vise mennene i Babylon inn til meg, for at de kunne gjøre kjent for meg tydningen av drømmen.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da lovet Daniel himmelens Gud.
10Du, konge, har gitt en befaling om at alle som hører lyden av horn, fløyte, harpe, sækkepipe, psalter, dulcimer og allslags musikk, skal falle ned og tilbe gullstatuen.
16Så gikk Daniel inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tolkningen.
26Kongen svarte og sa til Daniel, som ble kalt Beltesassar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har sett, og tolkningen av den?
8Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
27Jeg, Daniel, ble svak og syk i flere dager; deretter stod jeg igjen opp og utførte kongens forretninger. Jeg var forferdet over synet, men ingen forstod det.
3Kongen sa til dem: Jeg har drømt en drøm, og min ånd er urolig for å forstå drømmen.
1I det første året av Belsasar, kongen av Babylon, hadde Daniel en drøm og syner i sitt hode mens han lå på sin seng. Han skrev ned drømmen og fortalte det viktigste av det han hadde sett.
1Deretter gav kong Darius en befaling, og det ble gjort søk i huset med rullene, der skattene var oppbevart i Babylon.
19Da ble Daniel, som har navnet Beltsasar, forferdet en stund, og tankene hans foruroliget ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen bry deg. Beltsasar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen for dine fiender.
15Nå, om dere er rede til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget, når dere hører lyden av horn, fløyte, harpe, sækkepipe, psalter og dulcimer, så er det bra. Men hvis dere ikke tilber, vil dere straks bli kastet i en brennende ildovn, og hvilken gud kan da redde dere fra min hånd?
7Derfor, når alle folkene hørte lyden av horn, fløyte, harpe, sækkepipe, psalter og allslags musikk, falt alle folk, nasjoner og språk ned og tilba gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
8Da kom alle kongens vise menn inn, men de kunne ikke lese skriften eller gjøre kjent for kongen dens tolkning.
9Kong Belsasar ble da svært foruroliget, og hans ansikt forandret seg, og hans stormenn var lamslåtte.
10Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i selskapsrommet; dronningen talte og sa: Kongen, måtte du leve evig! La ikke dine tanker uroe deg, og la ikke fargen på ditt ansikt forandre seg.
31Mens ordet fortsatt var i kongens munn, kom det en røst fra himmelen som sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det talt; riket er tatt fra deg.
3Jeg spiste ikke noen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre uker var fullført.
5Kongen svarte og sa til kaldeerne: Det er bestemt: Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, samt dens tolkning, skal dere bli hugget i biter, og deres hus skal bli gjort til en søppelhaug.
24Dette er tydningen, konge, og det er den høyestes bestemmelse som kommer over min herre kongen.
19Kongen talte med dem, og blant dem alle fantes det ingen som Daniel, Hananja, Misael og Asarja; derfor stod de foran kongen.
36Dette er drømmen; vi skal forkynne dens tolkning for kongen.
29Da du, konge, lå på din seng, kom dine tanker om hva som skulle skje i fremtiden, og han som åpenbarer hemmeligheter har gjort deg kjent med hva som skal skje.
5Kongen bestemte deres daglige rasjon av kongens mat og vinen han drakk, for å ernære dem i tre år. Etter det skulle de tre frem for kongen.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av fangene fra Juda som min far kongen førte hit fra Juda?