5 Mosebok 2:27
La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre.
La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt! Jeg vil holde meg på Kongeveien, jeg vil verken ta til høyre eller til venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt. På veien, bare på veien, vil jeg gå; jeg vil ikke vike av verken til høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt. Jeg vil bare gå på veien, bare på veien vil jeg gå. Jeg skal ikke svinge til høyre eller til venstre.
La meg gå gjennom ditt land. Jeg vil holde meg til veien og ikke svinge av til høyre eller venstre.
La meg få dra gjennom ditt land: jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge til høyre eller til venstre.
La meg passere gjennom landet ditt; jeg vil følge veien, og jeg vil verken svinge til høyre eller venstre.
La meg reise gjennom ditt land. Jeg vil følge hovedveien, uten å vike av til høyre eller venstre.
«La meg dra gjennom landet ditt. Jeg vil gå bare på veien, jeg skal ikke bøye av til høyre eller venstre.
«La meg ferdes gjennom ditt land. Jeg vil gå langs hovedveien og verken avvike til høyre eller venstre.»
La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre.
La meg få lov til å dra gjennom ditt land på veien. Jeg skal gå rett fram og ikke svinge av til høyre eller venstre.
'Let me pass through your land. I will travel only on the road and will turn neither to the right nor to the left.
La meg reise gjennom ditt land. Jeg skal gå langs hovedveien; jeg skal ikke vende meg til høyre eller venstre.
Jeg vil drage igjennem dit Land, jeg vil gaae alene paa Veien, jeg vil ikke vige til den høire eller venstre Side.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
La meg få gå gjennom ditt land. Jeg vil kun ferdes langs hovedveien, jeg vil ikke vende meg til høyre eller venstre.
Let me pass through your land; I will go along by the highway, I will neither turn to the right hand nor to the left.
La meg få passere gjennom ditt land; jeg vil gå langs landeveien, jeg vil ikke vende meg til verken høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom ditt land; jeg skal holde meg til veien, og ikke bøye av til høyre eller venstre.
La meg passere gjennom landet ditt: Jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge verken til høyre eller venstre.
La meg gå gjennom ditt land: jeg vil holde meg til hovedveien, ikke svinge til høyre eller venstre;
Let me pass{H5674} through thy land:{H776} I will go{H3212} along by the highway,{H1870} I will turn{H5493} neither unto the right hand{H3225} nor to the left.{H8040}
Let me pass{H5674}{(H8799)} through thy land{H776}: I will go{H3212}{(H8799)} along by the high way{H1870}{H1870}, I will neither turn{H5493}{(H8799)} unto the right hand{H3225} nor to the left{H8040}.
Let me goo thorow thy londe. I will goo allweyes alonge by the hye waye and will nether turne vnto the righte hande nor to the left.
I wil go but thorow yi lode, I wil go alonge by the hye waye, I wil nether turne to the righte hade ner to ye lefte.
Let me passe through thy land: I will go by the hie way: I will neither turne vnto the right hand nor to the left.
Let me passe through thy lande, I wyll go along by the hye way, I wyll neither turne vnto the ryght hande, nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
Let me pass through your land: I will go along by the highway, I will turn neither to the right hand nor to the left.
Let me pass over through thy land; in the several ways I go; I turn not aside -- right or left --
Let me pass through thy land: I will go along by the highway, I will turn neither unto the right hand nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the highway, I will turn neither unto the right hand nor to the left.
Let me go through your land: I will keep to the highway, not turning to the right or to the left;
"Let me pass through your land: I will go along by the highway, I will turn neither to the right hand nor to the left.
“Let me pass through your land; I will keep strictly to the roadway. I will not turn aside to the right or the left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa:
22 La meg få passere gjennom landet ditt. Vi vil ikke svinge inn på markene eller vingårdene, vi vil ikke drikke av brønnenes vann; vi vil bare gå rett fram langs kongens veikryss til vi har passert grensene dine.
23 Men Sihon tillot ikke Israel å passere gjennom sitt land. Han samlet alt sitt folk og dro ut mot Israel i ørkenen og kom til Jahas og kjempet mot Israel.
17 La oss få passere gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi skal holde oss til kongeveien, uten å vike til høyre eller venstre, til vi har passert dine grenser."
18 Men Edom svarte: "Du får ikke passere gjennom vårt land, ellers kommer jeg mot deg med sverdet."
19 Israels barn sa til ham: "Vi skal holde oss til veien, og hvis vi eller våre dyr drikker av ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet."
20 Men han sa: "Du får ikke gå gjennom." Og Edom kom ut for å møte dem med en stor styrke og sterk hånd.
21 Slik nektet Edom Israel å passere gjennom sitt land, og derfor gikk Israel en annen vei.
28 Du skal selge meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Jeg vil bare gå gjennom til fots.
29 (Som Esaus barn som bor i Se'ir og moabittene som bor i Ar, tillot meg å gjøre) til jeg går over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
30 Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss passere ham, for Herren din Gud gjorde hans hjerte hardt og sjelen sta, så han kunne overgi ham i din hånd, som det er i dag.
17 sendte Israel budbringere til kongen av Edom og sa: La oss få lov til å gå gjennom ditt land. Men kongen av Edom ville ikke høre. Og det samme gjaldt kongen av Moab, som også nektet; og Israel ble værende i Kadesj.
18 Da gikk de gjennom ørkenen, rundt Edom og Moabs land, og kom til østsiden av Moab og slo leir på den andre siden av Arnon; de kom ikke innenfor Moabs grense, for Arnon var Moabs grense.
19 Så sendte Israel budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen av Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss få lov til å gå gjennom ditt land til vårt eget sted.
26 Og jeg sendte budbringere fra Kedemots ørken til Sihon, kongen i Hesjbon, med ord om fred og sa,
25 La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det deilige fjellet og Libanon.
8 Og da vi passerte gjennom fra våre brødre, Esaus barn, som bodde i Se'ir, fulgte vi veien over slettene fra Elat og Esjongeber, og vi vendte oss og gikk langs veien til Moabs ørken.
9 Og Herren sa til meg: Plag ikke Moab, og strid ikke med dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
9 Er ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg, jeg ber deg: Om du tar til venstre, vil jeg dra til høyre; eller om du går til høyre, vil jeg dra til venstre.
3 Til et land som flyter av melk og honning, for jeg vil ikke dra opp midt iblant deg, siden du er et stivnakket folk, slik at jeg ikke utrydder dere på veien.
1 Så vendte vi om og reiste gjennom ørkenen langs veien til Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk rundt Se'ir-fjellet i mange dager.
2 Og Herren talte til meg og sa,
14 La, jeg ber deg, min herre gå foran sin tjener. Jeg vil lede flokken sakte i takt med det barnene og buskapen kan tåle, til jeg når min herre i Seir.
17 talte Herren til meg og sa,
18 Du er nå på vei til å gå over Ar, Moabs grense, i dag.
8 Han sa: «Hvilken vei skal vi ta opp?» Og han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
30 Men han svarte: Jeg vil ikke dra med dere, men jeg vil vende tilbake til mitt eget land og til min slekt.
31 Moses sa: Bli ikke borte fra oss, jeg ber deg, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
7 Vend om, dra videre, og gå til amorittenes fjell og alle de omkringliggende steder, på sletten, i høylandet, i lavlandet, i sør, ved kysten, til kanaaneernes land, til Libanon, til den store elven, Eufrat.
19 Da vi forlot Horeb, dro vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen dere så, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Vi kom så til Kadesh-Barnea.
9 For slik ble det sagt meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, ei heller gå tilbake den veien du kom.
4 Og gi folket denne befaling: Dere skal passere gjennom området til deres brødre, Esaus barn, som bor i Se'ir. De skal være redde for dere, så vær svært forsiktige.
5 Bland dere ikke inn med dem; for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang en fots bredde, for jeg har gitt Se'ir-fjellet til Esau som eiendom.
24 Stå opp, ta reisen deres, og gå over Arnon-elven. Se, jeg har gitt amoritten Sihon, kongen av Hesjbon, og hans land i din hånd. Begynn å erobre det, og strid mot ham i kamp.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
40 Men dere, vend om og dra ut i ørkenen langs veien til Rødehavet.
32 Dere skal nøye følge dem som Herren deres Gud har befalt dere. Dere skal ikke vike til høyre eller venstre.
16 Men han svarte: Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn til deg; jeg vil ikke spise brød eller drikke vann i dette stedet.
17 For det ble sagt til meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake den veien du kom.
12 Deretter sa Esau: La oss dra av sted, og jeg skal gå foran deg.
12 Men hans herre sa til ham: 'Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. La oss dra videre til Gibea.'
27 Vend deg ikke til høyre eller venstre; hold din fot borte fra det onde.
17 Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
16 Gå du ene veien eller den andre, enten til høyre eller til venstre, hvor enn ditt ansikt er vendt.
26 Herrens engel gikk videre og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var mulig å vike til høyre eller venstre.
37 Dog nærmet du deg ikke landet til ammonittenes barn, eller noen steder ved elven Jabbok, eller byene i fjellene, eller noe som Herren vår Gud hadde forbudt oss.