4 Mosebok 22:26
Herrens engel gikk videre og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var mulig å vike til høyre eller venstre.
Herrens engel gikk videre og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var mulig å vike til høyre eller venstre.
Herrens engel gikk lenger fram og stilte seg på et trangt sted der det ikke var mulig å svinge verken til høyre eller til venstre.
Så gikk Herrens engel lenger fram og stilte seg på et trangt sted der det ikke var mulig å svinge av, verken til høyre eller venstre.
Herrens engel gikk lenger fram og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var noen vei å vike til verken høyre eller venstre.
Herrens engel gikk videre og sto et trangt sted hvor det ikke var plass til å vike hverken til høyre eller til venstre.
Herrens engel gikk videre og sto på et trangt sted hvor det ikke var rom til å vike verken til høyre eller til venstre.
Og Herrens engel gikk videre og sto i en trang plass, hvor det ikke var rom til å vende hverken til høyre eller venstre.
Herrens engel gikk videre og stilte seg i et enda trangere sted der det ikke var mulig å svinge til høyre eller venstre.
Igjen gikk Herrens engel videre og stilte seg i et trangt sted hvor det ikke var mulig å svinge til hverken høyre eller venstre.
Da eselet så Herrens engel, stupte den ned foran Balaam; og Balmams vrede steg, og han slo eselet med sin stav.
Herrens engel gikk videre og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var mulig å vike til høyre eller venstre.
Herrens engel gikk videre og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var plass til å svinge til høyre eller venstre.
Then the angel of the LORD moved on ahead and stood in a narrow place where there was no room to turn, either to the right or to the left.
Men Herrens Engel blev ved at gaae forbi; og han stod paa et snevert Sted, der, hvor ingen Vei var at vige til høire eller venstre Side.
And the angel of the LORD went further, and stood in a narrow place, where was no way to turn either to the right hand or to the left.
Herrens engel flyttet seg igjen og sto på et trangt sted hvor det ikke var mulig å svinge hverken til høyre eller venstre.
And the angel of the LORD went further, and stood in a narrow place, where there was no way to turn either to the right or to the left.
Herrens engel gikk videre og sto på et trangt sted, hvor det ikke var plass til å dreie hverken til høyre eller venstre.
Herrens engel gikk enda litt lenger og stilte seg i et trangt sted der det ikke var plass til å vike av, verken til høyre eller venstre.
Herrens engel gikk enda lenger og stilte seg på et smalt sted hvor det ikke var mulig å svinge seg verken til høyre eller venstre.
Herrens engel flyttet seg fremover og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var mulig å svinge til høyre eller venstre.
And the angell of ye Lorde went forder and stode in a narowe place where was no waye to turne ether to the right hande or to the lyfte.
The wete the angell of the LORDE farther, & stode in a narow place, where there was no waye to turne, nether to the righte hade ner to ye lefte.
Then the Angel of the Lord went further, & stoode in a narowe place, where was no way to turne, either to the right hand, or to the left.
And the angell of the Lord went further, & stoode in a narowe place, where was no way to turne either to the right hande, or to the left.
And the angel of the LORD went further, and stood in a narrow place, where [was] no way to turn either to the right hand or to the left.
The angel of Yahweh went further, and stood in a narrow place, where was no way to turn either to the right hand or to the left.
and the messenger of Jehovah addeth to pass over, and standeth in a strait place where there is no way to turn aside -- right or left --
And the angel of Jehovah went further, and stood in a narrow place, where was no way to turn either to the right hand or to the left.
And the angel of Jehovah went further, and stood in a narrow place, where was no way to turn either to the right hand or to the left.
Then the angel of the Lord went further, stopping in a narrow place where there was no room for turning to the right or to the left.
The angel of Yahweh went further, and stood in a narrow place, where there was no way to turn either to the right hand or to the left.
Then the angel of the LORD went farther, and stood in a narrow place, where there was no way to turn either to the right or to the left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Bileam svarte og sa til Balaks tjenere, «Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke overtre Herrens, min Guds ord, verken ved å gjøre mer eller mindre.»
19«Jeg ber dere, bli også her i natt, så jeg kan få vite hva mer Herren vil si til meg.»
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham, «Hvis mennene kommer for å kalle deg, stå opp og gå med dem. Men det ord jeg sier til deg, det skal du gjøre.»
21Bileam sto opp om morgenen, salte eselet sitt, og dro med Moabs fyrster.
22Men Guds vrede ble opptent fordi han dro, og Herrens engel stilte seg på veien som en motstander mot ham. Han red på eselet sitt, og hans to tjenere var med ham.
23Da eselet så Herrens engel stå på veien med et trekkende sverd i hånden, vek det av veien og gikk ut på marken. Og Bileam slo eselet for å få det tilbake til veien.
24Herrens engel stilte seg da på en smal vei mellom vingårdene, med en mur på begge sider.
25Da eselet så Herrens engel, presset det seg mot murveggen og knuste Bileams fot mot muren. Og han slo det igjen.
27Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Og Bileams vrede ble opptent, og han slo eselet med en stav.
28Da åpnet Herren eselets munn, og det sa til Bileam, «Hva har jeg gjort deg siden du har slått meg disse tre gangene?»
29Bileam sa til eselet, «Fordi du har gjort narr av meg! Hadde jeg bare hatt et sverd i hånden nå, ville jeg ha drept deg!»
30Eselet sa til Bileam, «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på hele ditt liv, frem til i dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?» Og han sa, «Nei.»
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med et trekkende sverd i hånden. Og han bøyde hodet og kastet seg ned med ansiktet mot bakken.
32Herrens engel sa til ham, «Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har gått ut for å hindre deg, for din vei er mot meg.
33Eselet så meg og vendte seg bort fra meg disse tre gangene. Hadde det ikke gjort det, ville jeg nå ha drept deg og latt eselet leve.»
34Bileam sa til Herrens engel, «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto i veien mot meg. Hvis du synes det er ondt, vil jeg vende tilbake.»
35Herrens engel sa til Bileam, «Gå med mennene, men kun det ord jeg sier til deg, det skal du tale.» Så gikk Bileam med Balaks fyrster.
36Da Balak hørte at Bileam kom, gikk han ut for å møte ham til en by i Moab, som ligger ved Arnons grense, helt i ytterkanten.
15Og han sa til Balak: Stå her ved ditt brennoffer, mens jeg møter Herren der borte.
16Og Herren møtte Bileam, og la en ord i hans munn, og sa: Gå tilbake til Balak, og slik skal du si.
17Og da han kom til ham, se, sto han ved sitt brennoffer, og Moabs fyrster var med ham. Og Balak sa til ham: Hva har Herren sagt?
1Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke etter trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
2Og Bileam løftet sine øyne, og han så Israel boende i sine telt etter stammer; og Guds ånd kom over ham.
2Og Balak gjorde som Bileam hadde sagt; og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter.
3Og Bileam sa til Balak: Stå ved ditt brennoffer, så vil jeg gå bort; kanskje Herren vil møte meg, og hva han viser meg vil jeg fortelle deg. Så gikk han til et høyt sted.
25Så reiste Bileam seg og dro tilbake til sitt sted, og Balak dro også sin vei.
12Men Gud sa til Bileam, «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks fyrster, «Gå tilbake til deres land, for Herren vil ikke la meg gå med dere.»
14Moabs fyrster dro derfor tilbake til Balak og sa, «Bileam nekter å komme med oss.»
38Bileam sa til Balak, «Se, jeg er kommet til deg nå. Har jeg nå makt til å si noe? Bare det ord Gud legger i min munn, det skal jeg tale.»
39Bileam dro med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
5Og Herren la en ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
41Neste dag tok Balak Bileam med seg og førte ham opp til Baals høyder, derfra kunne han se enden av folket.
25Og Balak sa til Bileam: Verken forbann dem helt, eller velsign dem helt.
26Men Bileam svarte og sa til Balak: Har jeg ikke sagt deg, at alt det Herren taler, må jeg gjøre?
27Og Balak sa til Bileam: Kom, jeg ber deg, jeg vil føre deg til et annet sted; kanskje det vil behage Gud at du forbanner dem for meg derfra.
16Gå du ene veien eller den andre, enten til høyre eller til venstre, hvor enn ditt ansikt er vendt.
27La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre.
11"Dra nå til ditt sted; jeg tenkte å gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i ære."
12Og Bileam sa til Balak: "Har jeg ikke også sagt til dine sendebud som du sendte til meg,
13Om Balak gir meg sitt hus, fullt av sølv og gull, kan jeg ikke bryte Herrens befaling, for å gjøre noe godt eller ondt etter mitt hjertes vilje; men hva Herren sier, det vil jeg tale?
12Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta hensyn til å tale det som Herren har lagt i min munn?
13Og Balak sa til ham: Kom, jeg ber deg, med meg til et annet sted, der du kun kan se en del av dem, men ikke alle: og forbann dem for meg derfra.
10Men jeg lyttet ikke til Bileam, så han velsignet dere isteden; og jeg reddet dere fra hans hånd.
3Og se, engelen som snakket med meg, gikk videre, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
7Moabs eldste og Midjans eldste dro så av sted med belønning for spådomskunst i hånden, og de kom til Bileam og sa Balaks ord til ham.
8Han sa til dem, «Bli her hos meg i natt, så skal jeg gi dere svar alt etter hva Herren taler til meg.» Så ble Moabs fyrster hos Bileam.
22Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
24På veien møtte løven ham, og den drepte ham. Hans lik lå kastet på veien mens eselet stod ved siden av det, og løven stod også ved liket.