4 Mosebok 24:11
"Dra nå til ditt sted; jeg tenkte å gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i ære."
"Dra nå til ditt sted; jeg tenkte å gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i ære."
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg hadde tenkt å gi deg stor ære, men se, Herren har holdt deg borte fra ære.
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville ære deg stort, men se, Herren har hindret deg fra ære.
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg hadde tenkt å ære deg rikelig, men se, Herren har hindret deg fra å få ære.
'Nå, dra bort til ditt hjem! Jeg sa at jeg ville ære deg, men se, Herren har hindret deg fra å oppnå ære.'
Gå derfor nå, flykt til ditt sted: jeg tenkte å gi deg stor ære; men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
Derfor, dra nå tilbake til ditt sted; jeg hadde håpet å gi deg stor heder, men nå ser du, Herren har holdt deg tilbake fra å motta den.
Nå må du dra hjem; jeg hadde tenkt å hedre deg, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
«Gå nå hjem til ditt eget sted. Jeg sa jeg ville gi deg stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra å få ære.»
Derfor, fly nå tilbake til ditt sted! Jeg hadde tenkt å opphøye deg til stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
"Dra nå til ditt sted; jeg tenkte å gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i ære."
Nå flykt hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville gjøre deg stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.'
Now leave and go home! I said I would reward you handsomely, but the LORD has kept you from being rewarded.'
Nå flykt til ditt sted! Jeg sa at jeg ville gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i å få ære.»
Og nu fly du til dit Sted; jeg har sagt: Jeg vil visseligen ære dig, men see, Herren haver forhindret dig fra denne Ære.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honour; but, lo, the LORD hath kept thee back from honour.
Gå nå til ditt eget sted! Jeg tenkte å hedre deg stort, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.»
Therefore now flee to your place: I thought to promote you to great honor; but, lo, the LORD has kept you back from honor.
«Så fly nå til ditt eget land: Jeg hadde tenkt å ære deg stort; men se, Herren har hindret deg fra ære.»
Gå nå til ditt sted; jeg har sagt at jeg ville hedre deg rikt, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
Gå nå til ditt sted: jeg tenkte å gi deg stor ære; men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
Gå nå raskt tilbake til ditt sted; jeg hadde tenkt å gi deg en ærefull plass, men nå har Herren hindret deg fra å få ære.
and now gett the quyckly vnto thi place. I thoughte that I wolde promote the vnto honoure but the Lorde hath kepte the backe from worshepe.
& now get the hece to yi place. I thoughte yt I wolde promote the vnto honoure, but the LORDE hath kepte the backe from that worshipe.
Therefore nowe flee vnto thy place: I thought surely to promote thee vnto honour, but loe, the Lorde hath kept thee backe from honour.
Therfore nowe get thee quickly vnto thy place: I thought that I would promote thee vnto honour, but lo the Lord hath kept thee backe from worship.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honour; but, lo, the LORD hath kept thee back from honour.
Therefore now flee you to your place: I thought to promote you to great honor; but, behold, Yahweh has kept you back from honor.
and now, flee for thyself unto thy place; I have said, I do greatly honour thee, and lo, Jehovah hath kept thee back from honour.'
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honor; but, lo, Jehovah hath kept thee back from honor.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honor; but, lo, Jehovah hath kept thee back from honor.
Go back quickly to the place you came from: it was my purpose to give you a place of honour, but now the Lord has kept you back from honour.
Therefore now flee you to your place! I thought to promote you to great honor; but, behold, Yahweh has kept you back from honor."
So now, go back where you came from! I said that I would greatly honor you, but now the LORD has stood in the way of your honor.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Balak sa til Bileam, «Sendte jeg ikke bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg ikke i stand til å gi deg ære?»
38Bileam sa til Balak, «Se, jeg er kommet til deg nå. Har jeg nå makt til å si noe? Bare det ord Gud legger i min munn, det skal jeg tale.»
10Bileam svarte Gud, «Balak, sønn av Sippor, kongen i Moab, har sendt bud til meg og sagt,»
11«Se, det er kommet et folk ut av Egypt som dekker jordens overflate. Kom nå og forbann dem for meg. Kanskje kan jeg da angripe dem og drive dem bort.»
12Men Gud sa til Bileam, «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks fyrster, «Gå tilbake til deres land, for Herren vil ikke la meg gå med dere.»
14Moabs fyrster dro derfor tilbake til Balak og sa, «Bileam nekter å komme med oss.»
15Men Balak sendte igjen flere og mer høytstående fyrster enn de første.
16De kom til Bileam og sa til ham, «Så sier Balak, sønn av Sippor, la ingenting hindre deg fra å komme til meg.
17For jeg vil ære deg høyt, og gjøre hva du enn sier til meg. Derfor, kom nå og forbann dette folket for meg.»
18Bileam svarte og sa til Balaks tjenere, «Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke overtre Herrens, min Guds ord, verken ved å gjøre mer eller mindre.»
19«Jeg ber dere, bli også her i natt, så jeg kan få vite hva mer Herren vil si til meg.»
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham, «Hvis mennene kommer for å kalle deg, stå opp og gå med dem. Men det ord jeg sier til deg, det skal du gjøre.»
12Og Bileam sa til Balak: "Har jeg ikke også sagt til dine sendebud som du sendte til meg,
13Om Balak gir meg sitt hus, fullt av sølv og gull, kan jeg ikke bryte Herrens befaling, for å gjøre noe godt eller ondt etter mitt hjertes vilje; men hva Herren sier, det vil jeg tale?
14Og nå, se, jeg vender tilbake til mitt folk; kom, og jeg vil gi deg råd om hva dette folket skal gjøre med ditt folk i de siste dager."
11Og Balak sa til Bileam: Hva har du gjort mot meg? Jeg hentet deg for å forbanne mine fiender, og se, du har velsignet dem grundig.
12Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta hensyn til å tale det som Herren har lagt i min munn?
13Og Balak sa til ham: Kom, jeg ber deg, med meg til et annet sted, der du kun kan se en del av dem, men ikke alle: og forbann dem for meg derfra.
10Da ble Balaks vrede tent mot Bileam, og han slo hendene sammen: "Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, og se, du har velsignet dem tre ganger."
25Og Balak sa til Bileam: Verken forbann dem helt, eller velsign dem helt.
26Men Bileam svarte og sa til Balak: Har jeg ikke sagt deg, at alt det Herren taler, må jeg gjøre?
27Og Balak sa til Bileam: Kom, jeg ber deg, jeg vil føre deg til et annet sted; kanskje det vil behage Gud at du forbanner dem for meg derfra.
9Så reiste Balak, Sippors sønn, Moabs konge, seg og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbande dere.
10Men jeg lyttet ikke til Bileam, så han velsignet dere isteden; og jeg reddet dere fra hans hånd.
5Og Herren la en ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
25Så reiste Bileam seg og dro tilbake til sitt sted, og Balak dro også sin vei.
6«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»
7Moabs eldste og Midjans eldste dro så av sted med belønning for spådomskunst i hånden, og de kom til Bileam og sa Balaks ord til ham.
8Han sa til dem, «Bli her hos meg i natt, så skal jeg gi dere svar alt etter hva Herren taler til meg.» Så ble Moabs fyrster hos Bileam.
15Og han sa til Balak: Stå her ved ditt brennoffer, mens jeg møter Herren der borte.
16Og Herren møtte Bileam, og la en ord i hans munn, og sa: Gå tilbake til Balak, og slik skal du si.
17Og da han kom til ham, se, sto han ved sitt brennoffer, og Moabs fyrster var med ham. Og Balak sa til ham: Hva har Herren sagt?
18Og han begynte sin tale og sa: Reis deg, Balak, og hør; lytt til meg, du Sippors sønn:
30Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa sannelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Langt fra meg; for den som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lite aktet.
34Bileam sa til Herrens engel, «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto i veien mot meg. Hvis du synes det er ondt, vil jeg vende tilbake.»
35Herrens engel sa til Bileam, «Gå med mennene, men kun det ord jeg sier til deg, det skal du tale.» Så gikk Bileam med Balaks fyrster.
4For de kom ikke med brød og vann til dere på veien da dere dro ut av Egypt, men leide Bileam, sønn av Beor fra Petor i Mesopotamia, til å forbanne dere.
5Men Herren din Gud ville ikke høre på Bileam; i stedet gjorde Herren din Gud forbannelsen til velsignelse for deg, fordi Herren din Gud elsker deg.
7Og han begynte sin tale og sa: Balak, Moabs konge, har hentet meg fra Aram, fra fjellene i Øst, med ordene: Kom, forbann Jakob for meg, og kom, utfordre Israel.
8Hvordan skal jeg kunne forbanne den Gud ikke har forbannet? Eller hvordan skal jeg utfordre den Herren ikke har utfordret?
3Og Bileam sa til Balak: Stå ved ditt brennoffer, så vil jeg gå bort; kanskje Herren vil møte meg, og hva han viser meg vil jeg fortelle deg. Så gikk han til et høyt sted.
7For det er bedre at det blir sagt til deg: Kom hit opp, enn at du blir degradert i prinsens nærvær, han som dine øyne har sett.
1Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke etter trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
41Neste dag tok Balak Bileam med seg og førte ham opp til Baals høyder, derfra kunne han se enden av folket.
25Er du bedre enn Balak, Sippor sønn, kongen av Moab? Har han noensinne kjempet mot Israel eller utfordret dem?
18Han vil kaste deg voldsomt som en ball inn i et stort land: der skal du dø, og der skal vognene som er din ære, være til skam for din herres hus.
13Som det står i det gamle ordtaket: Ondskap kommer fra de onde, men min hånd skal ikke være mot deg.