2 Mosebok 17:11
Når Moses løftet sin hånd, vant Israel, men når han senket den, vant Amalek.
Når Moses løftet sin hånd, vant Israel, men når han senket den, vant Amalek.
Hver gang Moses holdt hånden løftet, fikk Israel overtaket, og hver gang han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
Så lenge Moses holdt hånden oppe, fikk Israel overtaket; men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
Når Moses løftet hånden, fikk Israel overtaket; og når han lot den synke, fikk Amalek overtaket.
Så lenge Moses hevet hånden, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
Og når Moses holdt oppe hånden, hadde Israel overtaket, men når han senket hånden, hadde Amalek overtaket.
Og det skjedde at når Moses løftet hånden, så seiret Israel; men når han senket hånden, så seiret Amalek.
Da Moses løftet hendene, vant Israel, men når han lot hendene synke, vant Amalek.
Og hver gang Moses løftet opp hånden sin, vant Israel. Men når han senket hånden, vant Amalek.
Når Moses holdt sin hånd oppe, seiret Israel; men da han senket hånden, fikk Amalek overtaket.
Når Moses løftet sin hånd, vant Israel, men når han senket den, vant Amalek.
Når Moses løftet opp hånden, fikk Israel overtaket, men når han senket hånden, fikk Amalek overtaket.
As long as Moses held up his hands, Israel prevailed; but when he lowered his hands, Amalek prevailed.
Så lenge Moses holdt opp hånden, hadde Israel overtaket. Men når han senket hånden, fikk Amalek overtaket.
Og det skede, naar Mose opløftede sin Haand, da fik Israel Overhaand, men naar han lod synke sin Haand, da fik Amalek Overhaand.
And it came to pass, when Moses held up his hand, that Israel prevailed: and when he let down his hand, Amalek prevailed.
Og så lenge Moses holdt hånden oppe, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
And it happened, when Moses held up his hand, that Israel prevailed: and when he let down his hand, Amalek prevailed.
Så lenge Moses holdt hånden oppe, hadde Israel overtaket; men når han lot hånden synke, hadde Amalek overtaket.
Og det skjedde når Moses løftet opp hånden, var Israel sterk, og når han lot hendene hvile, var Amalek sterk.
Så lenge Moses holdt hånden oppe, hadde Israel overtaket; men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
Så lenge Moses holdt hånden løftet, vant Israel; men når han senket hånden, ble Amalek sterkere.
And it came to pass, when Moses held up his hand, that Israel prevailed; and when he let down his hand, Amalek prevailed.
And when Moses helde vp his hande, Israel had the better. And when he late his hande doune, Amelech had the better.
And wha Moses helde vp his hade, Israel had the victory: but whan he let downe his hande, Amalek had the victory.
And when Moses helde vp his hande, Israel preuailed: but when he let his hande downe, Amalek preuailed.
And it came to passe, that when Moyses helde vp his hande, Israel had the better: and when he let his hande downe, Amelec had the better.
And it came to pass, when Moses held up his hand, that Israel prevailed: and when he let down his hand, Amalek prevailed.
It happened, when Moses held up his hand, that Israel prevailed; and when he let down his hand, Amalek prevailed.
and it hath come to pass, when Moses lifteth up his hand, that Israel hath been mighty, and when he letteth his hands rest, that Amalek hath been mighty.
And it came to pass, when Moses held up his hand, that Israel prevailed; and when he let down his hand, Amalek prevailed.
And it came to pass, when Moses held up his hand, that Israel prevailed; and when he let down his hand, Amalek prevailed.
Now while Moses' hand was lifted up, Israel was the stronger: but when he let his hand go down, Amalek became the stronger.
It happened, when Moses held up his hand, that Israel prevailed; and when he let down his hand, Amalek prevailed.
Whenever Moses would raise his hands, then Israel prevailed, but whenever he would rest his hands, then Amalek prevailed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, så hendene hans var støe til solen gikk ned.
13Og Josva beseiret Amalek og hans folk med sverdets egg.
14Herren sa til Moses: Skriv dette ned som et minne i en bok, og fortell det til Josva, for jeg vil utrydde minnet om Amalek under himmelen.
15Og Moses bygde et alter og kalte det Jehovahnissi.
16For han sa: Fordi Herren har sverget at han vil føre krig mot Amalek fra generasjon til generasjon.
8Så kom Amalek og kjempet mot Israel i Rephidim.
9Og Moses sa til Josva: Velg ut menn for oss, og gå ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden.
10Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp til toppen av høyden.
17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut fra Egypt;
18hvordan han møtte deg på veien og slo baktroppen din, alle som var svake bak deg, da du var sliten og trett; og han fryktet ikke Gud.
19Derfor skal du, når Herren din Gud har gitt deg fred fra alle dine fiender rundt omkring, i det land Herren din Gud gir deg som arv for å eie, utslette minnene om Amalek under himmelen; du skal ikke glemme det.
13Og Moses stod opp med sin tjener Josva, og Moses gikk opp på Guds fjell.
14Og han sa til de eldste: Bli her for oss til vi kommer tilbake til dere; og se, Aron og Hur er hos dere. Hvis noen har en sak, kan han henvende seg til dem.
15Og Moses gikk opp på fjellet, og en sky dekket fjellet.
2Midian styrte over Israel, og på grunn av midianittene laget Israels barn seg huler i fjellene, og grotter og festninger.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folket fra øst og angrep dem.
25og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.
26Og Herren sa til Moses: Strekk ut din hånd over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.
27Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og da morgenen kom tilbake, vendte havet tilbake til sin kraft; og egypterne flyktet mot det; og Herren veltet egypterne midt i havet.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg husker hva Amalek gjorde mot Israel, hvordan de lå i bakhold for dem på veien da de gikk ut fra Egypt.
45Da kom amalekittene ned og kanaaneerne som bodde i det fjellet, og slo dem og jagde dem, helt til Horma.
48Han samlet en hær og slo amalekittene, og frelste Israel fra dem som plyndret dem.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
11Da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine landsmenn og så deres tunge byrder. Han så en egypter slå en hebreer, en av hans egne folk.
20Og når han så på Amalek, begynte han sin tale, og sa: "Amalek var den første blant nasjoner, men til slutt skal han gå evig til grunne."
11Moses gjorde som Herren befalte ham; slik gjorde han.
33Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
21Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
16Herrens høyre hånd er opphøyet; Herrens høyre hånd gjør storverk.
25(Nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere vende om og dra mot ørkenen langs veien mot Rødehavet.
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
12Og i all den mektige kraft, og i all den store skrekk som Moses viste for hele Israel.
24Da Moses hadde skrevet ferdig ordene i denne loven i en bok til de var fullført,
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
11Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
24Israels barns hånd ble sterkere og sterkere mot Jabin, kongen av Kanaan, til de endelig utryddet ham.
35Da arken satte i bevegelse, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte foran deg.
30Moses vendte tilbake til leiren, han og Israels eldste.
41Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
7Så vendte de tilbake og kom til En-Misjpat, som er Kadesj, og slo hele amalekittenes land, og også amorittene som bodde i Haseson-Tamar.
29Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
22Og Moses rakte ut sin hånd mot himmelen, og det ble et tykt mørke i hele landet Egypt i tre dager.
14Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.
32Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
18Og Moses gikk inn i skyens midte og steg opp på fjellet. Og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.