2 Mosebok 18:26

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men de små sakene dømte de selv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 18:22 : 22 La dem dømme folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak kan de selv avgjøre. Så vil det bli lettere for deg, for de vil bære byrden sammen med deg.
  • 5 Mos 17:8 : 8 Hvis det oppstår en sak som er for vanskelig å avgjøre, mellom blod og blod, mellom sak og sak, og mellom skade og skade, altså stridige saker i dine porter: da skal du reise deg og gå til det stedet Herren din Gud velger ut,
  • 1 Kong 3:16-28 : 16 Da kom to kvinner, prostituerte, til kongen og sto foran ham. 17 Den ene kvinnen sa: "Å, min herre, denne kvinnen og jeg bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der." 18 "Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var alene, ingen fremmed var med oss i huset, bare vi to var der." 19 "Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå på det." 20 "Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sitt bryst og la sitt døde barn ved mitt bryst." 21 "Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født." 22 Den andre kvinnen sa: "Nei, den levende er min sønn, og den døde er din sønn." Men den første kvinnen sa: "Nei, den døde er din sønn, og den levende er min sønn." Så talte de for kongen. 23 Da sa kongen: "Den ene sier: Dette er min sønn, den som lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, din sønn er død, og min sønn er den som lever." 24 Kongen sa: "Bring meg et sverd." Og de brakte et sverd til kongen. 25 Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre." 26 Men kvinnen som var mor til det levende barnet, sa til kongen, fordi hennes indre følelser bruste opp for hennes sønn: "Å, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke på noen måte!" Men den andre sa: "La det verken være mitt eller ditt, men del det." 27 Da svarte kongen og sa: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke, for hun er moren." 28 Hele Israel hørte om dommen som kongen hadde fattet, og de fryktet kongen; for de så at Guds visdom var i ham til å gjøre rett.
  • 1 Kong 10:1 : 1 Da dronningen av Saba hørte om Salomos berømmelse, på grunn av Herrens navn, kom hun for å sette ham på prøve med vanskelige spørsmål.
  • Job 29:16 : 16 Jeg var en far for de fattige, og den saken jeg ikke kjente, gransket jeg.
  • 2 Mos 18:14-15 : 14 Da Moses' svigerfar så alt han gjorde for folket, sa han: Hva er det du gjør for folket? Hvorfor sitter du alene mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld? 15 Moses sa til sin svigerfar: Fordi folket kommer til meg for å søke råd fra Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13Dagen etter satt Moses for å dømme folket; og folket sto omkring ham fra morgen til kveld.

    14Da Moses' svigerfar så alt han gjorde for folket, sa han: Hva er det du gjør for folket? Hvorfor sitter du alene mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?

    15Moses sa til sin svigerfar: Fordi folket kommer til meg for å søke råd fra Gud.

    16Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg dømmer mellom dem og gjør kjent for dem Guds lover og bud.

    17Moses' svigerfar sa til ham: Det du gjør, er ikke godt.

    18Du vil utslitte deg selv og folket som er med deg, for denne oppgaven er for tung for deg; du kan ikke gjøre det alene.

    19Hør nå på meg, jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg: Stå fram for folket som deres representant for Gud og bring sakene deres til Gud.

    20Du skal lære dem forskriftene og lovene og vise dem veien de skal gå, og arbeidet de skal gjøre.

    21Men du skal også utvelge skikkede menn blant alle folket, menn som frykter Gud, er troverdige og hater urettferdig vinning; og sett dem over folket som førere over tusen, hundre, femti og ti.

    22La dem dømme folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak kan de selv avgjøre. Så vil det bli lettere for deg, for de vil bære byrden sammen med deg.

    23Hvis du gjør dette, og Gud så befaler, vil du være i stand til å holde ut, og hele dette folket vil vende tilbake til sitt sted i fred.

    24Moses lyttet til sin svigerfars råd og gjorde alt det han hadde sagt.

    25Moses valgte ut skikkede menn blant hele Israel og satte dem til å være ledere over folket, som førere over tusen, hundre, femti og ti.

  • 18Dommer og myndighetspersoner skal du sette over deg i alle dine porter som Herren din Gud gir deg, stamme for stamme, og de skal dømme folket med rettferdig dom.

  • 72%

    13Velg kloke, innsiktsfulle og anerkjente menn blant deres stammer, og jeg vil sette dem som ledere over dere.

    14Dere svarte meg og sa: Det du har sagt, er godt for oss å gjøre.

    15Så tok jeg de fremste menn blant deres stammer, kloke og kjente, og gjorde dem til ledere over dere, høvedsmenn for tusener, hundrer, femti og ti, og offiserer blant deres stammer.

    16Jeg ga deres dommere på den tiden denne befaling: Hør sakene mellom deres brødre og døm rettferdig mellom enhver mann og hans bror, og den fremmede som er med ham.

    17Dere skal ikke vise partiskhet i dommen; dere skal høre den lille som den store; vær ikke redd for noen, for dommen tilhører Gud. Og de sakene som er for vanskelige for dere, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre dem.

    18Og jeg befalte dere på den tiden alt dere skulle gjøre.

  • 6Og han sa til dommerne: Vær varsomme med hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, som er med dere i dommen.

  • 69%

    8Hvis det oppstår en sak som er for vanskelig å avgjøre, mellom blod og blod, mellom sak og sak, og mellom skade og skade, altså stridige saker i dine porter: da skal du reise deg og gå til det stedet Herren din Gud velger ut,

    9og du skal komme til prestene, levittene, og til dommeren som er der på den tiden, og rådspørre deg; og de skal gi deg avgjørelse i saken.

    10Og du skal gjøre etter det de viser deg fra det stedet Herren velger ut, og du skal være nøye med å følge alt de lærer deg:

  • 27Og Moses lot sin svigerfar dra, og han vendte tilbake til sitt eget land.

  • 5Moses brakte deres sak fram for Herren.

  • 1Hvis det oppstår en konflikt mellom menn, og de kommer for retten, skal dommerne dømme dem og rettferdiggjøre den rettferdige og dømme den onde.

  • 1Dette er de lovene du skal legge fram for dem.

  • 69%

    18Hver gang Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren, og reddet dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager. Herren angret på grunn av deres klager over dem som undertrykte og plaget dem.

    19Når dommeren døde, vendte de tilbake og forverret seg enda mer enn sine fedre ved å følge andre guder og tjene og bøye seg for dem. De sluttet ikke med sine egne gjerninger eller sin gjenstridige vei.

  • 8I Jerusalem satte Jehosjafat dessuten levittene, prestene, og overhodene for Israels familier, til å utføre Herrens dom og behandle stridssaker når de vendte tilbake til Jerusalem.

  • 3Og Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle hans lover. Og hele folket svarte med én røst og sa: Alle de ord som Herren har sagt, vil vi gjøre.

  • 8Moses fortalte sin svigerfar om alt Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, om alle prøvelsene de hadde møtt på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.

  • 16Likevel reiste Herren opp dommere som reddet dem fra deres plyndreres hånd.

  • 5Moses sa til dommerne i Israel: Drep hver og en av deres menn som har forbundet seg med Baal-Peor.

  • 7Så kom Moses og kalte til seg de eldste blant folket, og la fram for dem alle ordene Herren hadde befalt ham.

  • 1Og Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er det som HERREN har befalt.

  • 17da skal begge mennene i konflikten stå foran Herren, foran prestene og dommerne som da skal være der;

  • 14Og han sa til de eldste: Bli her for oss til vi kommer tilbake til dere; og se, Aron og Hur er hos dere. Hvis noen har en sak, kan han henvende seg til dem.

  • 4Hvis dere så har saker som angår dette livet, sett dem til å dømme som er minst aktet i menigheten.

  • 1Da Jetro, presten i Midjan, svigerfaren til Moses, hørte om alt Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, og at Herren hadde ført Israel ut av Egypt,

  • 40Og Moses fortalte Israels barn alt det Herren hadde befalt ham.

  • 28Så ga Moses instruksjoner om dem til Eleazar presten, Josva, sønn av Nun, og til lederne for fedrene i Israels stammer.

  • 18I omkring førti år bar han over med deres adferd i ørkenen.

  • 48Og offiserene som var over tusen av hæren, kapteinene over tusen og kapteinene over hundre, kom til Moses:

  • 46Dette er de forskriftene, dommene og lovene som Herren fastsatte mellom seg selv og Israels barn på Sinaifjellet ved Moses' hånd.

  • 16Og han reiste hvert år rundt til Betel, Gilgal og Mispa, og dømte Israel på alle disse stedene.

  • 16Herren sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og deres ledere, og før dem til Åpenbaringsteltet, så de kan stå der sammen med deg.

  • 24Og i tvister skal de stå til doms; og de skal dømme dem etter mine lover: og de skal holde mine forskrifter og mine lover i alle mine forsamlinger; og de skal helligholde mine sabbater.

  • 2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker?