Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.
Likevel, se, der skal bli igjen en rest som blir ført ut, både sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, ja, for alt det jeg har ført over det.
Men se, det blir igjen en rest der, noen som blir ført ut, sønner og døtre. De kommer ut til dere; dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet for den ulykken jeg førte over Jerusalem, alt det jeg førte over byen.
Men se, det blir en rest igjen der, noen som slipper unna – sønner og døtre. De kommer ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, over alt det jeg har ført over den.
Men se, noen få skal bli igjen som slipper unna med sønner og døtre. De skal komme ut til dere, og når dere ser veiene deres og handlingene deres, skal dere trøste dere over det onde jeg har brakt over Jerusalem, alt det onde jeg har påført det.
Likevel, se, der skal bli igjen en rest som skal føres ut, både sønner og døtre; se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal trøstes over den ondskapen jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
Likevel, se, det skal bli igjen en rest der som skal bli brakt frem, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger: og dere skal bli trøstet angående den ondskap som jeg har brakt over Jerusalem, ja angående alt det som jeg har brakt over det.
se, hvis det blir noen igjen som skal unnslippe, sønner og døtre som skal gå ut, da skal dere se deres veier og gjerninger, og dere skal trøstes over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det.
Men se, noen av dem skal bli igjen, sønner og døtre, som skal bli ført ut. Når de kommer til dere, og dere ser deres vei og deres gjerninger, da skal dere trøste dere over ulykken som jeg har ført over Jerusalem, alt det jeg har ført over det.
Likevel, se, et restfolk vil bli igjen, både sønner og døtre. Se, de vil komme til dere, og dere skal se hvordan de lever og hva de gjør, og dere vil få trøst for alt det onde jeg har påført Jerusalem, alt jeg har gjort mot det.
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.
Men se, det skal være noen få som unnslipper, både sønner og døtre, og de skal komme til dere. Når dere ser deres ferd og gjerninger, skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, alt hva jeg har ført over det.
Yet, behold, there will be survivors, some sons and daughters brought out. They will come to you, and you will see their ways and their deeds. You will be comforted concerning the disaster I have brought upon Jerusalem, all I have brought upon it.
Men se, en rest skal bli igjen der, noen sønner og døtre som skal bli ført ut. De skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og gjerninger. Dere skal bli trøstet for den ulykke jeg har brakt over Jerusalem, alle de ting jeg har brakt over det.
da see, om der Noget overbliver derudi, som undkommer, af de udførte Sønner og Døttre, see, de skulle gaae ud til eder, og I skulle see deres Vei og deres Gjerninger, og I skulle trøstes over den Ulykke, som jeg lod komme over Jerusalem, med alt det, som jeg lod komme over den.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Og likevel skal der være igjen en rest som blir brakt ut, både sønner og døtre: og de skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og deres gjerninger: Dere skal bli trøstet over den ulykken jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
Yet, behold, in it shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come to you, and you shall see their way and their deeds: and you shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Likevel, se, i det skal være en rest som skal bli ført bort, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, for alt jeg har ført mot det.
så skal det ennå bli noen som er igjen, sønner og døtre som føres ut. De skal komme til dere, og dere skal se deres adferd og handlinger, og dere skal få trøst for det onde som jeg har brakt over Jerusalem, alt det jeg har brakt over det.
Likevel vil det være noen som skal overleve og bli ført ut, både sønner og døtre. Når de kommer ut til dere, vil dere se deres veier og handlinger og bli trøstet for det onde jeg har brakt over Jerusalem, for alt jeg har brakt over det.
Men virkelig, det vil fortsatt være en liten flokk som er berget, selv sønner og døtre: og de vil komme ut til dere, og dere vil se deres veier og deres gjerninger: og dere vil få trøst av det onde som jeg har sendt over Jerusalem, selv om alt det jeg har sendt over det.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
yet shal there a remnaunt be saued therin, which shal bringe forth their sonnes and doughters. Beholde, they shal come forth vnto you, and ye shall se their waye, and what they take in honde, & ye shalbe coforted, as touchinge all the plages that I haue brought vpon Ierusalem.
Yet beholde, therein shalbe left a remnant of them that shalbe caryed away both sonnes and daughters: behold, they shal come forth vnto you, and ye shal see their way, and their enterprises: and ye shall be comforted, concerning the euill that I haue brought vpon Ierusalem, euen concerning al that I haue brought vpon it.
Beholde, there shalbe a remnaunt saued therein, whiche shall bryng foorth their sonnes and daughters, beholde, they shall come foorth vnto you, and ye shall see their way and their enterprise, and ye shalbe comforted concerning the euyll that I haue brought vpon Hierusalem euen concerning all that I haue brought vpon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, [both] sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, [even] concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth to you, and you shall see their way and their doings; and you shall be comforted concerning the evil that I have brought on Jerusalem, even concerning all that I have brought on it.
yet, lo, there hath been left in it an escape, who are brought forth, sons and daughters, lo, they are coming forth unto you, and ye have seen their way, and their doings, and have been comforted concerning the evil that I have brought in against Jerusalem, all that which I have brought in against it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
But truly, there will still be a small band who will be safe, even sons and daughters: and they will come out to you, and you will see their ways and their doings: and you will be comforted about the evil which I have sent on Jerusalem, even about everything I have sent on it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth to you, and you shall see their way and their doings; and you shall be comforted concerning the evil that I have brought on Jerusalem, even concerning all that I have brought on it.
Yet some survivors will be left in it, sons and daughters who will be brought out. They will come out to you, and when you see their behavior and their deeds, you will be consoled about the catastrophe I have brought on Jerusalem– for everything I brought on it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og de skal trøste dere, når dere ser deres veier og handlinger, og dere skal vite at jeg ikke uten grunn har gjort alt jeg har gjort der, sier Gud Herren.
8Likevel vil jeg la en rest bli igjen, slik at dere får noen som kan unnslippe sverdet blant nasjonene, når dere blir spredt blant landene.
21For så sier Gud Herren: Hvor mye mer når jeg sender mine fire onde dommer over Jerusalem, sverdet, hungersnøden, rovdyrene, og pesten, for å utrydde mennesker og dyr fra det?
16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd; og det vil ikke være noen som begraver dem, hverken dem, deres koner, sønner eller døtre: for jeg vil utøse deres ondskap over dem.
17Derfor skal du si dette til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, uten opphør: for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort sår, et meget alvorlig slag.
19To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
21Tal til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige mitt helligdom, det som er deres styrke, deres øynes glede, og det som deres sjel har medfølelse for; og deres sønner og døtre som dere har forlatt, skal falle for sverdet.
31«For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som unnslipper fra Sions berg. Herren, hærskarenes iver, skal gjøre dette.»
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal bli delt midt iblant deg.
2For jeg vil samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp; byen skal bli tatt, husene plyndret, kvinnene krenket, og halvparten av byen skal gå i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
16Men jeg vil la noen få av dem unnslippe sverdet, hungersnøden og pesten, så de kan fortelle om alle sine avskyeligheter blant folkene de kommer til; og de skal kjenne at jeg er Herren.
17Og Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
13Som en mor trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere. Og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
14Og når dere ser dette, skal deres hjerte glede seg, og deres bein skal blomstre som gress. Herrens hånd skal bli kjent for sine tjenere, og hans vrede mot sine fiender.
3For slik sier Herren Gud: Byen som sender ut tusen, skal ha hundre igjen, og den som sender ut hundre, skal ha ti igjen, til Israels hus.
32«For fra Jerusalem skal det komme en rest, og de som unnslapp fra Sions fjell: Dette skal hærskarenes Herres iver utføre.»
7Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som er igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, ikke ha medynk og ikke vise nåde.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag er de en ødemark, uten noen innbygger,
17Se, dager skal komme da alt som er i ditt hus, og det dine fedre har samlet frem til denne dag, skal bli ført bort til Babylon. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
3For slik sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
3Det skal skje at den som er igjen i Sion, og den som fortsatt er i Jerusalem, skal kalles hellig, hver og en som er skreven blant de levende i Jerusalem.
7Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, for å utslette mann og kvinne, barn og spebarn fra Juda, så ingen blir igjen?
22Derfor, så sier hærskarenes Herre: Se, jeg vil straffe dem; de unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og døtre skal dø av sult.
16Men de som slipper unna blant dem skal flykte, og skal være i fjellene som dalenes duer, alle sammen sørgende, hver og en for sin misgjerning.
13Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, du datter av Jerusalem? Hva kan jeg ligne deg med for å trøste deg, du jomfrudatter av Sion? for din skade er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
14Se, dagene kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode løftet som jeg har gitt til Israels hus og Judas hus.
25Også, du menneskesønn, skal det ikke være på den dagen når jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres herlighet, deres øynes glede og det de har satt sitt sinn på, deres sønner og døtre,
6Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og alt som dine fedre har samlet fram til denne dagen, skal bli ført til Babylon. Ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
21Ja, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, angående de karene som fremdeles er i Herrens hus, i kongens hus i Juda og i Jerusalem;
22De skal bli ført til Babylon, og der skal de være inntil den dagen jeg besøker dem, sier Herren; da vil jeg føre dem opp igjen og gjenopprette dem til dette stedet.
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la ørene ta imot hans ords budskap, og lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo å jamre.
19Se, på den tiden vil jeg gjøre ende på alle som plager deg; jeg vil frelse den hinkende, samle den som er drevet bort, og gi dem ære og ry på alle steder hvor de har blitt til skamme.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Selv om jeg gjør ende på alle de nasjoner hvor jeg har spredt deg, vil jeg ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil tukte deg med måte, og ikke fullstendig la deg være ustraffet.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
18Likevel i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre helt slutt på dere.
17Og det er håp i din fremtid, sier Herren, at dine barn skal vende tilbake til sitt eget land."
22Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.
42For så sier Herren: Liksom jeg har brakt all denne store ulykken over dette folket, således vil jeg også bringe over dem alt det gode jeg har lovet dem.
8Og jeg vil gjøre denne byen øde og til en hvesing; alle som går forbi den, vil bli forferdet og hvesende på grunn av alle dens plager.
3Og døden skal velges fremfor livet av alle dem som er igjen av dette onde folket, de som er igjen på alle stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?
22Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til folkene og reise min standard for folkene, og de skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bli båret på deres skuldre.
12Så sier Herren: Selv om de er rolige og mange, skal de likevel bli avskåret når jeg drar gjennom. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
9Bryt ut i glede, syng sammen, dere øde steder i Jerusalem, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
8Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
8Og det skjedde, mens de slo dem, og jeg var alene tilbake, at jeg falt på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels rest mens du heller ut din vrede over Jerusalem?
22For jeg vil reise meg mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud, og avskjære fra Babylon navn og etterkommere, sier Herren.
22Se, jeg vil gi kommando, sier Herren, og få dem til å vende tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, erobre den, og brenne den med ild. Og jeg vil gjøre Judas byer til en ødemark uten innbygger.
8Se, jeg vil føre dem fra nordlandet, og samle dem fra jordens ytterste kanter; sammen med dem, de blinde og de lamme, den gravide kvinnen og hun som føder. En stor skare skal vende tilbake dit.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles opp; og du skal dø i et vanehellig land: og Israel skal garantert gå i fangenskap fra sitt land.