Esekiel 26:17
Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»
De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'
De skal løfte en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du ikke blitt ødelagt, du som ble befolket av sjøfarende, den berømte byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt på alle de som bodde der!
Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
De skal stemme i en klagesang over deg og si: ‘Hvordan har du gått til grunne, du hedrede by, du som var mektig på havet, både du og dine innbyggere, som spredte frykt hos alle som bodde der.’
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du blitt ødelagt, befolket av sjøfolk, den glorværdige byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte din frykt til alle omkring deg!'
De skal reise en klagesang for deg og si: «Hvordan er du ødelagt, du som en gang var beboet av seilere, den berømte byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte skrekk blant alle som nærmet seg!»
Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
De skal stemme opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått under, du befolkede by fra havene, du lovpriste by, hun som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredde frykt for seg på alle som bodde der!
They will take up a lament over you and say to you: 'How you have perished, you who were inhabited by people of the seas, the renowned city, strong in the sea, she and her inhabitants, who spread terror among all who lived there.'
De skal løfte opp en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du ikke ødelagt, du bebodd av havet, den berømte byen som var sterk på havet, du og dine innbyggere som skapte frykt hos alle som bor der!'
Og de skulle optage et Klagemaal over dig og sige til dig: Hvorledes er du omkommen, du (vel) beboede (Stad) af Havet! (det var) den berømmelige Stad, som var mægtig paa Havet, (baade) den og dens Indbyggere, som gave deres Forskrækkelse over alle dem, som boede hos dem.
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror to be on all that haunt it!
De skal oppta en sørgesang for deg og si: Hvordan er du ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende, den berømte byen som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sitt skrekk blant alle!
And they shall take up a lamentation for you, and say to you: 'How are you destroyed, that were inhabited by seafaring men, the renowned city, which was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all that haunt it!'
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du ødelagt, du som var befolket av sjøfarende menn, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt blant alle som bodde der!
De har løftet opp en klagesang for deg og sagt til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som var befolket fra havene, den lovpriste byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som satte frykt på alle sine naboer!
De skal ta opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjømenn, den kjente byen, som var sterk i havet, både hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt til alle som bodde der!
De skal stemme i en klagesang over deg, og si til deg: Hvor er du blitt ødelagt, du som var beundret, hvordan er du blitt avskåret fra havet, du sterkeste by, hun og hennes folk, som spredte frykt over hele fastlandet!
And they shall take up a lamentation over thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited by seafaring men, the renowned city, that was strong in the sea, she and her inhabitants, that caused their terror to be on all that dwelt there!
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror to be on all that haunt it!
They shal mourne for the, and saye vnto the: O thou noble cite, yt hast bene so greatly occupyed off olde, thou that hast bene the strongest vpon the see wt thine inhabitours off whom all men stode in feare: How art thou now so vtterly destroyed?
And they shall take vp a lamentation for thee, and say to thee, Howe art thou destroyed, that wast inhabited of the sea men, the renoumed citie which was strong in the sea, both she and her inhabitants, which cause their feare to be on all that haunt therein!
They shall mourne for thee, and say vnto thee: How art thou destroyed that wast inhabited of the seas, the renowmed citie, whiche was strong in the sea, she and her inhabitauntes, whiche caused their feare to be on all that haunted therin?
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, [that wast] inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror [to be] on all that haunt it!
They shall take up a lamentation over you, and tell you, How are you destroyed, who were inhabited by seafaring men, the renowned city, who was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all who lived there!
And have lifted up for thee a lamentation, And said to thee: How hast thou perished, That art inhabited from the seas, The praised city, that was strong in the sea, She and her inhabitants, Who put their terror on all her inhabitants!
And they shall take up a lamentation over thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited by seafaring men, the renowned city, that was strong in the sea, she and her inhabitants, that caused their terror to be on all that dwelt there!
And they shall take up a lamentation over thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited by seafaring men, the renowned city, that was strong in the sea, she and her inhabitants, that caused their terror to be on all that dwelt there!
And they will send up a song of grief for you, and say to you, What destruction has come on you, how are you cut off from the sea, the noted town, which was strong in the sea, she and her people, causing the fear of them to come on all the dry land!
They shall take up a lamentation over you, and tell you, How you are destroyed, who were inhabited by seafaring men, the renowned city, who was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all who lived there!
They will sing this lament over you:“‘How you have perished– you have vanished from the seas, O renowned city, once mighty in the sea, she and her inhabitants, who spread their terror!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.
19For slik sier Herren Gud: Når jeg skal gjøre deg til en øde by, som byene som ikke er bebodd; når jeg skal bringe dybden over deg, og store vann skal dekke deg;
25Skipene fra Tarsis sang om deg på ditt marked; og du ble fylt og gjort meget strålende midt i havet.
26Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
27Dine rikdommer, dine markeder, dine handelsvarer, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine bunnsmørere og de som handler med dine varer, og alle dine krigere, som er i deg, og hele ditt følge som er midt i deg, skal falle midt i havet på dagen for ditt fall.
28Forstedene skal riste ved lyden av ditt styrmanns rop.
29Og alle som handterer årene, sjøfolkene og alle styrmennene på sjøen, skal gå ned fra skipene sine, de skal stå på land.
30De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
31De skal barbere hodene fullstendig for deg og kle seg i sekkelerret, og de skal gråte for deg med en bitter hjertesorg og klagende rop.
32Og i sin klage skal de ta opp en klagesang for deg og sørge over deg, siende: Hvilken by er som Tyrus, som er ødelagt midt i havet?
33Da dine varer gikk ut av havet, fylte du mange folk; du beriket jordens konger med din store rikdom og dine handelsvarer.
34Når du blir ødelagt av havet i vannets dyp, skal dine handelsvarer og hele ditt følge i deg falle.
35Alle innbyggerne på øyene skal bli forferdet over deg, og deres konger skal bli redde, de skal frykte i ansiktet.
36Kjøpmennene blant folket skal vissle mot deg; du skal bli til frykt, og aldri mer skal du være til.
12Og de skal ta det som er ditt til bytte, og røve dine handelsvarer: de skal bryte ned dine murer, og ødelegge dine vakre hus: og de skal kaste dine steiner og ditt treverk og ditt støv ut i vannet.
13Og jeg vil få lyden av dine sanger til å opphøre, og lyden av dine harper skal ikke mer høres.
14Og jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe: du skal bli et sted for å spre garn på; du skal ikke bli gjenoppbygd: for jeg, Herren, har talt det, sier Herren Gud.
15Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når slakten skjer midt blant deg?
16Da skal alle havets fyrster komme ned fra sine troner, og legge bort sine kapper, og avklæ sine prydede klær: de skal kle seg med frykt; de skal sitte på bakken, og skal skjelve hvert øyeblikk, og være forbløffet over deg.
15Kjøpmennene som ble rike av henne, skal stå på avstand av frykt for henne pine, gråtende og klagende,
16og si: Ve, ve, den store byen som var kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og prydet med gull, edelstener og perler!
17For på én time er så stor rikdom blitt til intet. Og hver skipsfører, alle skipsfolk, sjømenn, og alle som arbeider på havet, stod på avstand,
18og ropte da de så røyken fra hennes brann: Hva er som denne store byen?
19De kastet støv på hodene sine, gråt og klaget, og sa: Ve, ve, den store byen, der alle med skip på havet ble rike av hennes rikdom! For på én time er hun blitt ødelagt.
14Hyl, dere skip fra Tarsis: for deres styrke er ødelagt.
26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
1Synet om Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarsis, for byen er ødelagt, det finnes ikke et hus, ingen inngang: fra landet Kittim er det blitt åpenbart for dem.
6Gå over til Tarsis; hyl, dere innbyggere på øya.
7Er dette deres glade by, hvis antikvitet stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å være der en tid.
8Hvem har tenkt ut dette rådet mot Tyrus, den kronede byen, hvis kjøpmenn er fyrster, og hvis handelsmenn er de hederlige på jorden?
7Det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Nineve er ødelagt; hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
2Du, menneskesønn, fremfør en klagesang over Tyrus.
3Og si til Tyrus, du som ligger ved inngangen til havet, du som er en kjøpmann for folkene på de mange øyer: Så sier Herren Gud: O Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
2Menneskesønn, fordi Tyros har sagt mot Jerusalem: Haha, hun er knust, hun som var folkets port: hun er vendt mot meg: jeg skal bli fylt, nå som hun er lagt øde.
3Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er mot deg, Tyros, og jeg vil sende mange nasjoner mot deg, slik som havet lar sine bølger komme opp.
4Og de skal ødelegge Tyros' murer og rive ned hennes tårn: Jeg vil også skrape hennes jord av henne og gjøre henne lik toppen av en klippe.
5Det skal bli et sted for å spre garn i havets midte: for jeg har talt det, sier Herren Gud: og det skal bli et bytte for nasjonene.
7Se, derfor vil jeg føre fremmede mot deg, de forferdelige blant nasjonene. De skal trekke sine sverd mot skjønnheten av din visdom og vanære din glans.
8De skal føre deg ned til graven, og du skal dø som de på havets dyp.
1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!
19Alle de som kjente deg blant folkene, blir forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og du skal aldri eksistere mer.
8Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
42Havet er kommet over Babylon: hun er dekket med mangen bølge.
11Hyl, dere innbyggere i Maktesh, for alle handelsfolk er kuttet ned; alle de som har sølv er fjernet.
11Han rakte ut hånden over havet, han rystet kongerikene: Herren har gitt påbud mot kjøpmannsbyen for å ødelegge dens festninger.
12Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfru, datter av Sidon: stå opp, gå over til Kittim; der heller ikke skal du finne hvile.
2Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
4Se, Herren vil kaste henne ut, og han vil slå hennes makt i sjøen; og hun skal fortæres av ild.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte, 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Alle som går forbi henne skal hvesse, og vinke med hånden.
10De skal stå på avstand av frykt for hennes pine, og si: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For på én time er din dom kommet.