1 Mosebok 24:27
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres slektshus.»
og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.»
Og han sa: "Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har latt min herre være uten sin godhet og trofasthet. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til min herres frenders hus."
Og han sa, Velsignet være Herren, min herres Gud Abraham, som ikke har latt min herre mangle sin nåde og sannhet; jeg var på vei, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
Og han sa: «Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slektshus.
Han sa: 'Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og trofasthet mot min herre. For Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.'
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre mangle sin miskunn eller sin trofasthet. Mens jeg gikk på vei, førte Herren meg til min herres slektshus.»
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
Han sa: Velsignet vær Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin godhet og trofasthet fra min herre. Herren har ført meg på rett vei til min herres slekt.
He said, "Blessed be the Lord, the God of my master Abraham, who has not abandoned his steadfast love and faithfulness to my master. As for me, the Lord has led me on the journey to the house of my master’s relatives."
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin nåde og trofasthet fra min herre. Jeg er på rett vei, ledet av Herren, til huset til mine herres brødre.»
Og han sagde: Lovet være Herren, min Herres Abrahams Gud, som ikke haver forladt sin Miskundhed og sin Sandhed mod min Herre; (hvad) mig (anlanger), Herren haver ført mig paa Veien til min Herres Broders Huus.
And he said, Blessed be the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I being in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
Han sa: Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har unnlatt å vise min herre sin barmhjertighet og sannhet. Mens jeg var på vei, ledet Herren meg til huset til min herres slektninger.
And he said, "Blessed be the LORD God of my master Abraham, who has not forsaken His mercy and His truth toward my master. As for me, being on the way, the LORD led me to the house of my master's brethren."
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin trofasthet og sannhet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slekt.»
og sa: "Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har opphørt sin godhet og sannhet mot min herre; jeg er på vei og Herren har ført meg til min herres brødres hus.
Han sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin sannferdighet mot min herre. For meg har Herren ledet på veien til min herres brors hus.
Og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som har vist at han er god og sann mot min herre, ved å føre meg rett til min herres slekts hus.
And he said,{H559} Blessed{H1288} be Jehovah,{H3068} the God{H430} of my master{H113} Abraham,{H85} who hath not forsaken{H5800} his lovingkindness{H2617} and his truth{H571} toward my master:{H113} as for me, Jehovah{H3068} hath led me{H5148} in the way{H1870} to the house{H1004} of my master's{H113} brethren.{H251}
And he said{H559}{(H8799)}, Blessed{H1288}{(H8803)} be the LORD{H3068} God{H430} of my master{H113} Abraham{H85}, who hath not left destitute{H5800}{(H8804)}{H5973} my master{H113} of his mercy{H2617} and his truth{H571}: I being in the way{H1870}, the LORD{H3068} led me{H5148}{(H8804)} to the house{H1004} of my master's{H113} brethren{H251}.
and sayde: blessed be the LORde God of my master Abraham which ceasseth not to deale mercyfully and truly with my master And hath brought me the waye to my masters brothers house.
and sayde: Praysed be the LORDE the God of my master Abraham, which hath not withdrawen his mercy and his trueth fro my master, for the LORDE hath brought me the waye to my masters brothers house.
And said, Blessed be the Lorde God of my master Abraham, which hath not withdrawen his mercie and his trueth from my master: for when I was in the way, the Lord brought me to my masters brethrens house.
And sayde: blessed be the Lorde God of my maister Abraham, whiche hath not left destitute my maister of his mercye and trueth: for when I was on my iourney, the Lorde brought me to my maisters brothers house.
And he said, Blessed [be] the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I [being] in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
He said, "Blessed be Yahweh, the God of my master Abraham, who has not forsaken his loving kindness and his truth toward my master. As for me, Yahweh has led me in the way to the house of my master's relatives."
and saith, `Blessed `is' Jehovah, God of my lord Abraham, who hath not left off His kindness and His truth with my lord; -- I `being' in the way, Jehovah hath led me to the house of my lord's brethren.'
And he said, Blessed be Jehovah, the God of my master Abraham, who hath not forsaken his lovingkindness and his truth toward my master. As for me, Jehovah hath led me in the way to the house of my master's brethren.
And he said, Blessed be Jehovah, the God of my master Abraham, who hath not forsaken his lovingkindness and his truth toward my master: as for me, Jehovah hath led me in the way to the house of my master's brethren.
And said, Praise be to the Lord, the God of my master Abraham, who has given a sign that he is good and true to my master, by guiding me straight to the house of my master's family.
He said, "Blessed be Yahweh, the God of my master Abraham, who has not forsaken his loving kindness and his truth toward my master. As for me, Yahweh has led me in the way to the house of my master's relatives."
saying“Praised be the LORD, the God of my master Abraham, who has not abandoned his faithful love for my master! The LORD has led me to the house of my master’s relatives!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Han sa: «Herre, min herre Abrahams Gud, la meg bli lykkelig i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
48 Jeg bøyde hodet og tilba Herren, velsignet Herren, min arbeidsplass Abrahams Gud, som hadde ledet meg den rette veien å ta min mesters brors datter til sin sønn.
49 Fortell meg nå, om dere vil vise vennlighet og sannhet mot min herre; og hvis ikke, si meg det, så jeg kan snu meg til høyre eller venstre.
31 Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren. Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og rom for kamelene.»
32 Mannen kom inn i huset, og han løsnet kamelenes seletøy, ga dem strå og fòr og vann til å vaske sine føtter og føttene til mennene som var med ham.
33 Det ble satt frem mat for ham til å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt min ærend.» Han svarte: «Snakk!»
34 Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
35 Herren har velsignet min herre voldsomt; han har blitt stor. Han har gitt ham småfe, storfe, sølv, gull, tjenere og tjenestepiker, kameler og esler.
36 Sara, min herres kone, fødte en sønn til min herre i sin alderdom, og til ham har han gitt alt hva han eier.
37 Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaanittene, i hvis land jeg bor.
38 Men du skal dra til min fars hus og min slekt og finne en kone til min sønn.'
39 Jeg sa til min herre: 'Hva hvis kvinnen ikke vil følge meg?'
40 Han svarte meg: 'Herren, foran hvem jeg vandrer, vil sende sin engel med deg og gjøre veien din vellykket, så du kan finne en kone til min sønn fra min slekt og min fars hus.'
41 Da skal du være fri fra eden min, når du kommer til slekten min; hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra eden min.
42 Jeg kom i dag til brønnen og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du vil gjøre reisen min vellykket,
43 Se, jeg står ved vannkilden; la det bli slik at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Gi meg litt vann fra krukken din, vær så snill,'
26 Mannen bøyde seg ned, tilbad Herren,
56 Men han sa til dem: 'Ikke hold meg igjen, siden Herren har gitt meg fremgang; send meg av sted så jeg kan gå til min herre.'
7 Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet til min slekt, og som talte til meg og lovet meg: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet,' han vil sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til min sønn derfra.
8 Og hvis kvinnen ikke vil følge deg, skal du være fri fra denne eden min: bare ikke før min sønn tilbake dit.»
28 Den unge kvinnen løp og fortalte hennes mors hus om disse tingene.
2 Da løftet han blikket opp og så, og se, tre menn sto der foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltinngangen og bøyde seg til jorden.
3 Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
27 Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
13 Og det skjedde da Gud fikk meg til å forlate min fars hus, at jeg sa til henne: Slik er din kjærlighet som du skal vise meg; på hvert sted vi kommer til, si om meg: Han er min bror.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min lidelse og mine henders arbeid, og refset deg i natt.
29 Så sa han til ham: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det med meg.
30 For det du hadde før jeg kom var lite, men nå har det vokst til en mengde; og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men nå, når skal jeg kunne sørge for mitt eget hus?
15 Se, jeg er med deg, og jeg vil vokte deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet, for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
54 De spiste og drakk, han og de mennene som var med ham, og de ble natten over. De sto opp om morgenen, og han sa: 'Send meg av sted til min herre.'
27 Og nå, denne velsignelsen som din tjenestekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
23 Han spurte: «Hvem er du datteren til? Fortell meg, vær så snill, er det plass i din fars hus til å overnatte?
14 La det være slik at den unge kvinnene jeg sier til: 'La meg få drikke litt vann fra krukken din,' og hun svarer: 'Drikk, og jeg vil også gi dine kameler drikke,' skal være hun du har bestemt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
51 Se, Rebekka står foran deg; ta henne med og gå, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.
52 Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilbad han Herren, bøyde seg til jorden.
5 Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Må jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
9 Jakob sa: "Å Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg skal gjøre vel mot deg.'
29 At du ikke vil skade oss, slik vi ikke har rørt deg, og bare har gjort godt mot deg, og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.
33 La derfor nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som en slave hos min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
34 For hvordan skal jeg dra opp til min far uten gutten med meg, for ikke å måtte se den ulykke som vil ramme min far?
24 Herren viste seg for ham samme natt og sa: Jeg er Abrahams Gud, din far; vær ikke redd, for jeg er med deg, og jeg vil velsigne deg og gjøre dine etterkommere tallrike for min tjener Abrahams skyld.
18 Men han svarte: 'Vi reiser fra Betlehem i Juda mot Efraims fjell, hvor jeg er fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå går jeg til Herrens hus, og det er ingen som tar meg inn i sitt hus.'
5 Og han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vendt mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.'
31 Moses sa: Bli ikke borte fra oss, jeg ber deg, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
19 «Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for noe ondt kan ramme meg, og jeg kan dø.»
10 Tjeneren tok ti av sin herres kameler og dro av sted, for han hadde all sin herres eiendom i sin hånd. Han dro til Mesopotamia, til byen Nahor.