1 Mosebok 24:65
Hun hadde spurt tjeneren: 'Hvem er den mannen som går ute på markene for å møte oss?' Tjeneren hadde sagt: 'Det er min herre'; da tok hun et slør og dekket seg til.
Hun hadde spurt tjeneren: 'Hvem er den mannen som går ute på markene for å møte oss?' Tjeneren hadde sagt: 'Det er min herre'; da tok hun et slør og dekket seg til.
Hun hadde sagt til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer oss i møte og vandrer på marken? Tjeneren hadde sagt: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer vandrende på marken mot oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen der som kommer i marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er denne mannen som går oss i møte på marken?» Tjeneren svarte: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg til.
Hun sa til tjeneren: "Hvem er mannen som går i åkeren for å møte oss?" Tjeneren svarte: "Det er min herre." Så tok hun et slør og dekket seg.
For hun hadde sagt til tjeneren, Hvilken mann er dette som går i marken for å møte oss? Og tjeneren hadde sagt, Det er min herre: derfor tok hun et slør og dekket seg til.
Hun spurte tjeneren: «Hvem er denne mannen som går på marken mot oss?» Tjeneren svarte: «Det er min herre.» Så tok hun et slør og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: 'Hvem er denne mannen som går på marken for å møte oss?' Tjeneren sa: 'Det er min herre.' Da tok hun sløret og dekket seg.
For hun hadde spurt tjeneren: «Hvem er denne mannen som går ut på marken for å møte oss?» Tjeneren hadde svart: «Det er min herre.» Derfor tok hun på seg et slør og dekket sitt ansikt.
Hun hadde spurt tjeneren: 'Hvem er den mannen som går ute på markene for å møte oss?' Tjeneren hadde sagt: 'Det er min herre'; da tok hun et slør og dekket seg til.
Hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer på marken mot oss? Tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg.
She said to the servant, 'Who is that man walking in the field to meet us?' The servant replied, 'He is my master.' So she took her veil and covered herself.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen som går på marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
Og hun sagde til Svenden: Hvo er den Mand, som gaaer paa Marken imod os? og Svenden sagde: Det er min Herre; saa tog hun et Slør og skjulte sig.
For she had said unto the servant, What man is this that walketh in the field to meet us? And the servant had said, It is my master: therefore she took a vail, and covered herself.
Hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som går på marken for å møte oss? Tjeneren svarte: Det er min herre. Derfor tok hun et slør og dekket seg.
for she had said to the servant, "Who is this man walking in the field to meet us?" The servant had said, "It is my master." Therefore she took a veil and covered herself.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er mannen som går ute på marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Hun tok sløret og dekket seg.
Hun spurte tjeneren: "Hvem er mannen som kommer mot oss på marken?" Tjeneren svarte: "Det er min herre." Så tok hun sløret sitt og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: Hvem er denne mannen som går over marken for å møte oss? Tjeneren sa: Det er min herre. Så tok hun sløret og dekket seg.
Og sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer mot oss over marken? Og tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sløret sitt og dekket ansiktet.
ad sayde vnto ye servaunte: what ma is this yt cometh agenst vs in the feld? And the servaute sayde: it is my master. And then she toke hir mantell ad put it aboute her.
and sayde vnto ye seruaunt: What man is this, that commeth agaynst vs in the felde? The seruaut sayde: The same is my master. Then toke she hir cloke, and put it aboute her.
(For shee had sayde to the seruant, Who is yonder man, that commeth in the fielde to meete vs? and the seruant had said, It is my master) So she tooke a vaile, and couered her.
(For she said vnto the seruaunt: what man is this, that commeth walkyng against vs in the fielde? And the seruaunt sayd, it is my maister): therfore she toke her vayle and couered her.
For she [had] said unto the servant, What man [is] this that walketh in the field to meet us? And the servant [had] said, It [is] my master: therefore she took a vail, and covered herself.
She said to the servant, "Who is the man who is walking in the field to meet us?" The servant said, "It is my master." She took her veil, and covered herself.
and she saith unto the servant, `Who `is' this man who is walking in the field to meet us?' and the servant saith, `It `is' my lord;' and she taketh the veil, and covereth herself.
And she said unto the servant, What man is this that walketh in the field to meet us? And the servant said, It is my master. And she took her veil, and covered herself.
And she said unto the servant, What man is this that walketh in the field to meet us? And the servant said, It is my master: and she took her veil, and covered herself.
And said to the servant, Who is that man coming to us through the field? And the servant said, It is my master: then she took her veil, covering her face with it.
She said to the servant, "Who is the man who is walking in the field to meet us?" The servant said, "It is my master." She took her veil, and covered herself.
and asked Abraham’s servant,“Who is that man walking in the field toward us?”“That is my master,” the servant replied. So she took her veil and covered herself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
66Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
67Isak førte henne inn i teltet til sin mor Sara, han tok Rebekka og hun ble hans kone, og han elsket henne. Isak ble trøstet etter morens død.
61Rebekka og hennes tjenestepiker sto opp, satte seg på kamelene og fulgte mannen; tjeneren tok Rebekka og dro av gårde.
62Isak kom fra veien ved kilden Lahai-Roi, for han bodde i Negev.
63Isak gikk ut for å meditere ute på marken ved kveldstid, og han løftet blikket og så kamelene komme.
64Rebekka løftet blikket og da hun så Isak, steg hun av kamelen.
51Se, Rebekka står foran deg; ta henne med og gå, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilbad han Herren, bøyde seg til jorden.
53Og tjeneren tok fram sølvsmykker, gullsmykker og klær og ga dem til Rebekka. Han ga også kostelige gaver til hennes bror og mor.
54De spiste og drakk, han og de mennene som var med ham, og de ble natten over. De sto opp om morgenen, og han sa: 'Send meg av sted til min herre.'
14La det være slik at den unge kvinnene jeg sier til: 'La meg få drikke litt vann fra krukken din,' og hun svarer: 'Drikk, og jeg vil også gi dine kameler drikke,' skal være hun du har bestemt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
15Før han var ferdig med å snakke, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, datteren til Betuel, sønn av Milka, som var Nahors, Abrahams bror, kone.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru; ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
17Tjeneren løp mot henne og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din.»
18Hun sa: «Drikk, min herre,» og hun skyndte seg å senke krukken ned i hånden sin og ga ham å drikke.
28Den unge kvinnen løp og fortalte hennes mors hus om disse tingene.
29Rebekka hadde en bror som het Laban, og Laban løp ut til mannen ved brønnen.
30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, hans søster, si, «Slik sa mannen til meg», kom han til mannen. Se, han sto ved kamelene ved brønnen.
31Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren. Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og rom for kamelene.»
42Jeg kom i dag til brønnen og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du vil gjøre reisen min vellykket,
43Se, jeg står ved vannkilden; la det bli slik at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Gi meg litt vann fra krukken din, vær så snill,'
44Og hun svarer meg: 'Drikk du, og jeg vil også dra vann til kamelene dine,' la henne være den kvinnen som Herren har bestemt for min herres sønn.»
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'
46Hun skyndte seg å senke krukken fra skulderen og sa: 'Drikk' og jeg vil også gi dine kameler', og slik drakk jeg, og hun ga også kamelene drikke.
47Jeg spurte henne, 'Hvem er du datter av?' Hun sa: 'Betuels datter, sønn av Nahor, som Milka fødte til ham.' Jeg satte ringen på ansiktet hennes og armbåndene på hendene hennes.
48Jeg bøyde hodet og tilba Herren, velsignet Herren, min arbeidsplass Abrahams Gud, som hadde ledet meg den rette veien å ta min mesters brors datter til sin sønn.
57De sa: 'La oss kalle til jenta og spørre henne.'
58De kalte på Rebekka og spurte henne: 'Vil du dra med denne mannen?' Hun svarte: 'Jeg vil dra.'
59Så sendte de av sted sin søster Rebekka, hennes amme, Abrahams tjener og hans menn.
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
7Og mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone, da han mente at mennene i stedet kunne drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker av utseende.
39Jeg sa til min herre: 'Hva hvis kvinnen ikke vil følge meg?'
15Da Juda så henne, trodde han hun var en prostituert, for hun hadde dekket til ansiktet sitt.
20Hun skyndte seg å tømme sin krukke i vanntrauet og løp igjen til brønnen for å trekke mer vann, og hun drog opp vann til alle kamelene hans.
21Mannen så undrende på henne, og han var stille for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
23Han spurte: «Hvem er du datteren til? Fortell meg, vær så snill, er det plass i din fars hus til å overnatte?
24Hun svarte: «Jeg er datteren til Betuel, sønn av Milka, som hun fødte til Nahor.»
4Men du skal dra til mitt land og min slekt og finne en kone til min sønn Isak.
5Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Må jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
15Rebekka tok de beste klærne til Esau, sin eldste sønn, som hun hadde i huset, og satte dem på Jakob, sin yngste sønn.
5Rebekka hørte da Isak snakket til Esau, sin sønn. Og Esau gikk til marken for å fange vilt og bringe det.
37Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaanittene, i hvis land jeg bor.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.
15Han sa også: Ta frem sjalet du har på, og hold det. Og da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.
16Hun la hans kappe ved seg til hennes herre kom hjem.