1 Mosebok 33:11
Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har nok av alt. Og han insisterte, og Esau tok imot.
Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har nok av alt. Og han insisterte, og Esau tok imot.
Ta, jeg ber deg, imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har mer enn nok. Han bad ham inntrengende, og han tok imot.
Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.
Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.
«Ta imot gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vist nåde mot meg. Jeg har mer enn nok.» Jakob insisterte, og Esau tok imot gaven.
Vær så snill å ta imot min gave, som er brakt til deg, fordi Gud har vist nåde mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Og han insisterte til Esau tok imot.
Ta, vær så snill, min velsignelse som jeg har brakt til deg; Gud har handlet med nåde mot meg, og jeg har nok. Og han presset ham, og han tok imot den.
Vær så snill, ta imot min velsignelse, for Gud har vært god mot meg, og jeg har mer enn nok. Han overtalte Esau, og han tok imot.
Jakob fortsatte: 'Ta imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har alt jeg trenger.' Så insisterte han på at Esau skulle ta imot, og Esau tok imot.
«Ta imot min velsignelse som jeg bringer til deg, for Gud har vært nådig mot meg og gitt meg det jeg trenger.» Han presset han, og han tok imot det.
Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har nok av alt. Og han insisterte, og Esau tok imot.
Ta nå mot min velsignelse som har blitt brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Derfor presset han ham, og Esau tok imot det.
Please accept the blessing that was brought to you, for God has been gracious to me, and I have all I need.' And because Jacob insisted, Esau accepted it.
Ta imot gaven jeg har med til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt hva jeg trenger.» Og han presset ham til å ta den, og han tok imot.
Kjære, tag min Velsignelse, som er bragt til dig; thi Gud skjenkede mig den, og jeg haver aldeles nok; saa nødte han ham, og han tog det.
Take, I pray thee, my blessing that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urd him, and he took it.
Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, fordi Gud har vært nådig mot meg, og fordi jeg har nok.» Og han overtalte ham, og Esau tok imot.
Take, I pray you, my blessing that is brought to you, because God has dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Ta gjerne gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Han insisterte, og Esau tok imot.
Vær så snill, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt jeg trenger.' Han presset på ham, og Esau tok imot.
Jeg ber deg, ta imot min gave, som er brakt til deg; for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Han insisterte, og Esau tok imot gaven.
Ta da imot min gave med min velsignelse; for Gud har vært meget god mot meg, og jeg har nok: så på hans sterke oppfordring tok han imot det.
and take my blessynge that I haue brought the for God hath geuen it me frely. And I haue ynough of all thynges. And so he compelled him to take it.
Take this present in good worth, that I haue brought ye, for God hath geuen it me, & I haue ynough of all thinges. So he compelled him to take it.
I pray thee take my blessing, that is brought thee: for God hath had mercie on me, and therefore I haue all things: so he compelled him, and he tooke it.
Oh take my blessyng that is brought thee: for God hath had mercy on me, and I haue inough. And so he compelled him, and he toke it,
Take, I pray thee, my blessing that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took [it].
Please take the gift that I brought to you; because God has dealt graciously with me, and because I have enough." He urged him, and he took it.
receive, I pray thee, my blessing, which is brought to thee, because God hath favoured me, and because I have all `things';' and he presseth on him, and he receiveth,
Take, I pray thee, my gift that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Take, I pray thee, my gift that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Take my offering then, with my blessing; for God has been very good to me and I have enough: so at his strong request, he took it.
Please take the gift that I brought to you, because God has dealt graciously with me, and because I have enough." He urged him, and he took it.
Please take my present that was brought to you, for God has been generous to me and I have all I need.” When Jacob urged him, he took it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Esau sa: Hva ville du med alle disse flokkene som jeg møtte? Jacob sa: De er for å finne nåde i din øyne, min herre.
9Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.
10Men Jacob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så motta min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært tilfreds med meg.
15Esau sa: La meg nå etterlate noen av folkene som er hos meg hos deg. Jacob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, min herre.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg? Jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham; ja, og han skal være velsignet.
34Da Esau hørte farens ord, ga han fra seg et høyt og sårt skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, o min far.
35Og han sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
36Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har lurt meg to ganger nå; han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen for meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og med korn og vin har jeg forsørget ham. Og hva skal jeg da gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, o min far. Og Esau hevet sin stemme og gråt.
12Deretter sa Esau: La oss dra av sted, og jeg skal gå foran deg.
13Han overnattet der den natten, og tok av det han hadde og ga en gave til sin bror Esau:
30For det du hadde før jeg kom var lite, men nå har det vokst til en mengde; og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men nå, når skal jeg kunne sørge for mitt eget hus?
31Laban spurte: Hva skal jeg gi deg? Og Jacob svarte: Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte og passe buskapen din.
5Og han løftet blikket og så kvinnene og barna. Han sa: Hvem er disse med deg? Jacob svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.
25Og han sa: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han bragte det nær til ham, og han spiste; og han bragte ham vin, og han drakk.
19Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
20Og Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han sa: For Herren din Gud sendte det til meg.
7Bring meg vilt, og lag en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før min død.
30Så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin fars nærvær, kom Esau, hans bror, fra sin jakt.
31Og han hadde også laget en velsmakende rett, brakte den til sin far og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
20Og si: 'Se, din tjener Jakob kommer bak oss.'" For han sa: "Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og etterpå vil jeg se hans ansikt. Kanskje han vil ta imot meg."
10Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
30Og Esau sa til Jakob: La meg få av den røde stuingen, for jeg er utslitt. Derfor ble hans navn kalt Edom.
31Og Jakob sa: Selg meg din førstefødselsrett i dag.
27Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Og han sa: Bestem hva du vil ha i lønn, og jeg vil gi det.
6Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham av sted til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra; og at han, mens han velsignet ham, hadde gitt ham påbudet: Du skal ikke ta en kone av Kanaans døtre;
11Redde meg, jeg ber deg, fra min bror Esaus hånd. For jeg frykter at han skal komme og slå meg, moren og barna.
29Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.
9Slik tok Gud bort deres fars husdyr og ga dem til meg.
4Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din ætt med deg, så du kan eie landet hvor du nå bor som fremmed, som Gud gav til Abraham.
32Ta også med flokkene og buskapene deres slik dere har sagt, og dra av sted. Og velsign meg også.