Jesaja 57:17
For hans grådighets synd har jeg vært vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han vendte seg bort i sitt hjertes vei.
For hans grådighets synd har jeg vært vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han vendte seg bort i sitt hjertes vei.
For hans grådighets urett var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trassig videre på sitt hjertes vei.
For hans urettmessige vinning var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk frafalt på sitt hjertes vei.
For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred. Men han gikk frafallsk på sitt hjertes vei.
På grunn av min vrede og hans grådighet skjulte jeg meg og straffet ham; jeg lot mitt ansikt være skjult i vrede. Men han vendte seg bort og hvilte på sin egen vei.
For på grunn av hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, og han vandret gjenstridig på sitt hjertes vei.
For på grunn av hans grådighet var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg, og var vred, og han gikk frekt videre i sitt hjerte.
Jeg var vred over hans grådighets ondskap og slo ham, skjulte meg og var vred, men han vendte seg fra meg på sitt hjertes vei.
For hans urettferdighets skyld ble jeg vred og slo ham. Jeg skjulte meg og ble vred, men han gikk gjenstridig på sitt eget hjertes vei.
For grådighetens urett gjorde meg sint, og jeg slo ham; jeg trakk meg tilbake i min vrede, mens han stolt gikk etter sitt hjertes ønsker.
For hans grådighets synd har jeg vært vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han vendte seg bort i sitt hjertes vei.
For hans urens vinning ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trossig på sitt hjerte.
Because of their sinful greed, I was angry; I struck them and turned away in anger, yet they continued in their willful ways.
På grunn av deres urettferdige grådighet ble jeg vred og slo dem. Jeg skjulte meg og var vred, men de fortsatte påfallende på sin egen vei.
Jeg var vred for hans Gjerrigheds Ondskab og slog ham, idet jeg skjulte mig, og jeg var vred; og han gik forvendt paa sit Hjertes Vei.
For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him: I hid me, and was wroth, and he went on frowardly in the way of his heart.
På grunn av hans grådighets misgjerning var jeg vred, og slo ham: Jeg skjulte meg, og var vred, og han fortsatte trassig på sin egen hjertes vei.
For the iniquity of his covetousness I was angry and struck him; I hid myself and was angry, and he went on stubbornly in the way of his heart.
For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte mitt ansikt og ble vred; og han fortsatte å vende tilbake i sitt hjertes vei.
For hans syndige vinning ble jeg vred og slo ham, jeg skjulte meg og var harm, men han vendte seg om igjen i sitt hjertes vei.
For hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred; og han fortsatte å frafalle i sitt hjertes vei.
Jeg ble raskt sint over hans onde veier, og sendte straff over ham, skjulte mitt ansikt i vrede: og han fortsatte, vendte sitt hjerte fra meg.
For the iniquity{H5771} of his covetousness{H1215} was I wroth,{H7107} and smote{H5221} him; I hid{H5641} [my face] and was wroth;{H7107} and he went on{H3212} backsliding{H7726} in the way{H1870} of his heart.{H3820}
For the iniquity{H5771} of his covetousness{H1215} was I wroth{H7107}{(H8804)}, and smote{H5221}{(H8686)} him: I hid{H5641}{(H8687)} me, and was wroth{H7107}{(H8799)}, and he went on{H3212}{(H8799)} frowardly{H7726} in the way{H1870} of his heart{H3820}.
I am wroth wt hi for his couetousnes & lust, I smyte him, I hyde me, and am angrie, whe he turneth himself, and foloweth ye bywaye of his owne hert.
For his wicked couetousnesse I am angry with him, and haue smitten him: I hid mee and was angry, yet he went away, and turned after the way of his owne heart.
I am wroth with hym for his couetousnesse, I smite hym, I hide me and am angrie, and he turneth himselfe, and foloweth thee by the way of his owne heart.
¶ For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him: I hid me, and was wroth, and he went on frowardly in the way of his heart.
For the iniquity of his covetousness was I angry, and struck him; I hid [my face] and was angry; and he went on backsliding in the way of his heart.
For the iniquity of his dishonest gain, I have been wroth, and I smite him, Hiding -- and am wroth, And he goeth on turning back in the way of his heart.
For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him; I hid `my face' and was wroth; and he went on backsliding in the way of his heart.
For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him; I hid [my face] and was wroth; and he went on backsliding in the way of his heart.
I was quickly angry with his evil ways, and sent punishment on him, veiling my face in wrath: and he went on, turning his heart from me.
For the iniquity of his covetousness was I angry, and struck him; I hid [my face] and was angry; and he went on backsliding in the way of his heart.
I was angry because of their sinful greed; I attacked them and angrily rejected them, yet they remained disobedient and stubborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Jeg har sett hans veier, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gi ham trøst, både ham og hans sørgende.
16 For jeg vil ikke stri for alltid, og jeg vil heller ikke være evig vred; for da skulle ånden falle bort for meg, og sjelene jeg har skapt.
31 Derfor har jeg utøst min vrede over dem; jeg har fortært dem med ildens vrede: Deres egen vei har jeg gjengjeldt over deres hode, sier Herren Gud.
11 Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja, for fire, vil jeg ikke ta bort straffen for dem, fordi han forfulgte sin bror med sverdet og undertrykte all medlidenhet, og hans vrede rev stanseløst, og han holdt fast på sin harme for alltid.
17 Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært. Mange onde ulykker skal ramme dem, og de skal si den dagen: Har ikke dette rammet oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
18 Jeg vil sikkert skjule mitt ansikt den dagen på grunn av all ondskapen de har gjort ved å vende seg til andre guder.
15 Og jeg vil utføre hevn i vrede og raseri over folkeslag som de ikke har hørt om.
24 Etter deres urenhet og deres overtredelser har jeg gjort mot dem, og jeg skjulte mitt ansikt for dem.
11 Derfor har jeg overgitt ham i hendene på den mektige blant hedningene; han skal visselig håndtere ham: jeg har støtt ham bort for hans ondskaps skyld.
38 Men han, full av medlidenhet, tilga deres misgjerning, og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
17 Jeg vil også slå mine hender sammen, og jeg vil la min harme få ro: jeg, Herren, har sagt det.
10 Derfor ble jeg harm på den generasjonen, og sa: De går alltid vill i sitt hjerte, og de har ikke kjent mine veier.
21 Slik ble hjertet mitt bedrøvet, og jeg følte smerte i mine indre deler.
20 Og han sa: Jeg vil gjemme mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir: for de er en veldig vrang generasjon, barn som ikke har tro.
21 Men for dem hvis hjerte følger deres avskyelige ting og deres avskyeligheter, vil jeg gi dem deres vei tilbake på deres eget hode, sier Herren Gud.
59 Da Gud hørte det, ble han vred, og han avskydde sterkt Israel:
11 Og jeg vil straffe verden for deres ondskap, og de ugudelige for deres urett; jeg vil få slutt på de stoltes arroganse og nedkue de fryktinngytendes hovmod.
28 Da vil jeg, i min vrede, gå imot dere også, og jeg vil tukte dere syv ganger for deres synder.
13 Derfor vil jeg slå deg med sykdom, føre deg i ødeleggelse på grunn av dine synder.
14 Ondskap er i hjertet hans, han planlegger stadig ugagn; han sår splid.
10 Jeg, Herren, gransker hjertet, prøver nyrene, for å gi hver mann i henhold til hans veier og frukten av hans gjerninger.
9 Mitt øye skal ikke spare, heller ikke vil jeg ha medfølelse: jeg vil gjengjelde deg etter dine veier og dine avskyeligheter som er midt iblant deg; og dere skal vite at jeg er Herren som slår.
8 I litt vrede skjulte jeg mitt ansikt for deg et øyeblikk; men med evig godhet vil jeg ha barmhjertighet med deg, sier Herren, din gjenløser.
18 Dine veier og dine gjerninger har forårsaket dette mot deg; dette er din ondskap, for den er bitter, den når til ditt hjerte.
18 for at Herren ikke skal se det og mislike det, og vende sin vrede bort fra ham.
18 Derfor vil jeg også handle i vrede: Mitt øye vil ikke skåne, og jeg vil ikke vise barmhjertighet; og selv om de roper med høy stemme i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
11 Jeg ga deg en konge i min vrede, og tok ham bort i min harme.
5 Vil han bevare sin vrede for alltid? Vil han holde den til slutten? Se, du har talt og gjort onde ting så mye du kunne.
17 Derfor skal Herren ikke ha glede i deres Unge menn, heller ikke ha medynk med deres farløse og enker, for hver og en er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
2 De tenker ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap: nå omgir deres egne handlinger dem; de er foran mitt ansikt.
17 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, har de vekket min vrede med alle sine gjerninger; derfor skal min vrede oppflammes mot dette stedet og ikke slukkes.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er lei av å vise nåde.
25 Derfor utøste han sin vrede over dem, og hans krigs styrke: det satte dem i brann rundt omkring, men de forstod ikke; og det brente dem, men de la det ikke på hjertet.
6 Han som slo folket i vrede med uopphørlige slag, han som hersket over nasjonene med vrede, forfølges nå selv, og ingen hindrer det.
4 Jeg vil helbrede deres frafall, jeg vil elske dem fritt, for min vrede har vendt seg bort fra ham.
31 Og jeg vil tømme ut min vrede over deg, jeg vil blåse mot deg med min vredes ild, og overgi deg til brutale menneskers hender, som er dyktige til å ødelegge.
20 Og jeg vil spre mitt nett over ham, og han skal bli fanget i min snare, og jeg vil føre ham til Babylon, og vil holde rettergang med ham der for hans overtredelse som han har forbrutt seg mot meg.
4 Et vrangvillig hjerte skal forlate meg; jeg vil ikke kjenne en ond person.
6 Jeg var vred på mitt folk, jeg vanæret min arv og overgav dem i din hånd: du viste dem ingen nåde; du la ditt åk tungt på de eldre.
3 Menneskets dumhet forvender hans vei, og hans hjerte klager mot Herren.
12 For det var ikke en fiende som hånte meg; det kunne jeg ha båret. Det var heller ikke en som hatet meg og som opphøyde seg mot meg; da ville jeg skjult meg for ham.
10 I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.
10 Og hva meg angår, mine øyne skal ikke skåne, heller vil jeg ikke ha medlidenhet, men jeg vil gjengjelde deres gjerninger på deres hoder.
9 For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg holde den tilbake for deg, så jeg ikke kutter deg av.
18 Derfor utøste jeg min vrede over dem, for det blod de hadde utøst over landet, og for de avgudene de hadde gjort det urent med:
18 Når det gjelder faren, fordi han med brutalitet undertrykte, ranet sin bror med vold, og gjorde det som er ondt blant sitt folk, se, han skal dø i sin synd.
7 Og Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
21 Likevel gjorde barna opprør mot meg: de vandret ikke etter mine forskrifter, og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem i ørkenen.
1 Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes kjepp.
32 Da vil jeg straffe deres synd med kjepp, og deres misgjerning med plager.