Jeremia 11:16
Herren kalte ditt navn, et grønt oliventre, skjønt og med vakre frukter; med lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets greiner er brutt av.
Herren kalte ditt navn, et grønt oliventre, skjønt og med vakre frukter; med lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets greiner er brutt av.
Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert og med god frukt. Men ved larmen av et stort oppstyr tente han ild på det, og grenene ble brukket.
Et grønt oliventre, vakkert med prektig frukt, slik kalte Herren ditt navn. Men ved lyden av et mektig drønn tente han ild på det, og dets greiner ble ødelagt.
Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.
Herren kalte deg: Et frodig oliventre, vakkert og fruktbart. Med stor larm har han satt ild på det, og grenene er blitt ødelagt.
Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert med frukt og form. Ved lyden av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er ødelagt.
Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; med lyden av stor uro har han satt ild på det, og greinene er brutt av.
Herren kalte ditt navn et grønt oliventre med vakre, gode frukter; men nå har han tent en ild mot det, og dets grener er brutt av.
Et grønt oliventre med vakker, fruktbar skikkelse har Herren kalt deg. På lyden av et stort rabalder har han satt ild til det, og greinene dine er blitt ødelagt.
HERREN kalte ditt navn et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; men med et stort oppstyr tennte han ild over det, og grenene ble brutt.
Herren kalte ditt navn, et grønt oliventre, skjønt og med vakre frukter; med lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets greiner er brutt av.
Herren kalte deg, et friskt oliventre, vakkert med deilige frukter; ved lyden av en stor storm har han satt fyr på det, og grenene dine er brutt.
The LORD once called you a thriving olive tree, beautiful with luscious fruit. But with the sound of a great uproar, he has set it on fire, and its branches are broken.
Et oliventre, friskt, med vakre frukter og form, kalte Herren ditt navn. Ved lyden av stor kalamitet har han antent ild på det, og dets grener blir knust.
Herren kaldte dit Navn et grønt Olietræ med Frugt af (deilig) Skikkelse; (men nu) haver han antændt en Ild om det med et stort Bulders Røst, og de sønderbryde dets Grene.
The LORD called thy name, A green olive tree, fair, and of goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Herren kalte ditt navn: Et grønt oliventre, vakkert og fruktbart. Men med lyden av en stor oppstand tente han ild på det, og grenene ble brutt av.
The LORD called your name, A green olive tree, lovely and of good fruit: with the noise of a great tumult he has kindled fire upon it, and its branches are broken.
Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert med god frukt: med lyden av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brutt.
Et grønt oliventre, vakkert, med flott frukt, har Herren kalt ditt navn. Ved lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets tynne greiner er blitt brutt av.
Herren kalte ditt navn: Et grønt oliventre, vakkert med fin frukt. Med støyen av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brukket.
Du ble kalt av Herren, en blomstrende oliventre, vakker med deilige frukter: med lyden av et stort sus har han satt den i brann og dens greiner er knekket.
Jehovah{H3068} called{H7121} thy name,{H8034} A green{H7488} olive-tree,{H2132} fair{H3303} with goodly{H8389} fruit:{H6529} with the noise{H6963} of a great{H1419} tumult{H1999} he hath kindled{H3341} fire{H784} upon it, and the branches{H1808} of it are broken.{H7489}
The LORD{H3068} called{H7121}{(H8804)} thy name{H8034}, A green{H7488} olive tree{H2132}, fair{H3303}, and of goodly{H8389} fruit{H6529}: with the noise{H6963} of a great{H1419} tumult{H1999} he hath kindled{H3341}{(H8689)} fire{H784} upon it, and the branches{H1808} of it are broken{H7489}{(H8804)}.
The LORDE called the a grene olyue tre, a fayre one, a frutefull one, a goodly one: but now that there is a contrary reporte off the abrode, he will burne the vp, ad destroye thy braunches.
The Lord called thy name, A greene oliue tree, faire, and of goodly fruite: but with noyse and great tumult he hath set fyre vpon it, and the branches of it are broken.
The Lord called thee a greene oliue tree, a faire one, a fruitefull one, a goodlye one: but with great clamour hath the enemie set fire vpon it, & the braunches of it are destroyed.
The LORD called thy name, A green olive tree, fair, [and] of goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Yahweh called your name, A green olive tree, beautiful with goodly fruit: with the noise of a great tumult he has kindled fire on it, and the branches of it are broken.
`An olive, green, fair, of goodly fruit,' Hath Jehovah called thy name, At the noise of a great tumult He hath kindled fire against it, And broken have been its thin branches.
Jehovah called thy name, A green olive-tree, fair with goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Jehovah called thy name, A green olive-tree, fair with goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
You had been named by the Lord, A branching olive-tree, fair with beautiful fruit: with the noise of a great rushing he has put it on fire and its branches are broken.
Yahweh called your name, A green olive tree, beautiful with goodly fruit: with the noise of a great tumult he has kindled fire on it, and its branches are broken.
I, the LORD, once called you a thriving olive tree, one that produced beautiful fruit. But I will set you on fire, fire that will blaze with a mighty roar. Then all your branches will be good for nothing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 For hærskarenes Herre, som plantet deg, har uttalt ondskap mot deg, for det onde til Israels hus og Judas hus, som de har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
20 For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet over dine bånd; likevel sa du: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre vandret du omkring som en skjøge.
21 Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vin, en hel og ren avl: Hvordan er du blitt en degenerert og fremmed vinranke for meg?
7 De har ødelagt min vinranke og flådd mitt fikentre; de har fullstendig strippet det og kastet det bort; grenene står hvite.
15 Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, siden hun har utført skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er borte fra deg? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
17 Men dersom noen av grenene ble brutt av, og du, som var et vilt oliventre, ble podet inn blant dem og ble med delaktig av roten og saftigheten i oliventreet,
11 Hun hadde sterke stenger til septer for dem som hersket, og hennes høyde ble hevet blant tette grener, og hun viste seg høy blant mange grener.
12 Men hun ble rykket opp i sinne, hun ble kastet til jorden, og østvinden tørket opp hennes frukt: hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
13 Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
14 Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
6 Hans grener skal bre seg ut, hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
7 For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
8 Den var plantet i god jord ved store vann, for at den skulle bære grener og bære frukt, og bli en flott vin.
9 Si: Så sier Herren Gud; Skal det lykkes? Skal han ikke rive opp røttene derav, og kutte av frukten derav, så det visner? Det skal visne alle løvbladene på våren, selv uten stor makt eller mange mennesker til å plukke det opp med røttene.
11 Når grenene dens er visnet, skal de brytes av: kvinnene kommer og setter dem i brann, for det er et folk uten forståelse; derfor skal han som skapte dem ikke ha nåde med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
1 Åpne dine porter, Libanon, slik at ilden kan fortære dine sedertrær.
2 Klag, du sypress; for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt: klag, dere eiker fra Basan; for skogen av det ypperste er falt.
22 Så sier Herren Gud; Jeg vil også ta av den høyeste grenen av den høye seder, og vil sette den; Jeg vil bryte av toppen av de unge kvistene en myk en, og vil plante den på et høyt og fremtredende fjell:
23 På Israels høyeste fjell vil jeg plante den; og den skal bære grener, og bære frukt, og være en prektig seder; og under den skal alle fugler av alle slag bo; i skyggen av dens grener skal de bo.
24 Og alle trær på marken skal vite at jeg, Herren, har gjort det høye treet lavt, har opphøyet det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og har fått det tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt og har gjort det.
8 En gang dro trærne ut for å salve en konge over seg, og de sa til oljetreet: Vær konge over oss.
9 Men oljetreet svarte: Skal jeg gi opp min olje, som ærer Gud og mennesker, for å sveve over trærne?
6 Likevel skal det bli igjen noe å plukke, som når et oliventre ristes, to eller tre bær i toppen av den øverste greinen, fire eller fem på de ytterste fruktbare grenene, sier Herren, Israels Gud.
4 Den brøt av toppen av de unge kvistene og bar den til et handelsland; den satte den i en by av kjøpmenn.
5 Den tok også av frøet fra landet, og plantet det i en fruktbar mark; den plasserte det ved store vann, og satte det som et piletre.
6 Og det vokste, og ble en utbredt lav vin, hvis grener vendte mot den, og røttene var under den: så ble det til en vin, og bar grener og sendte skudd.
33 Han skal riste av seg sine umodne druer som vintreet, og kaste av seg blomstene som oliventreet.
9 Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av sine greiner: slik at alle trærne i Eden, det som var i Guds hage, misunte ham.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg selv i høyde, og han har løftet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte er løftet opp i sin høyde;
7 Og jeg vil forberede ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine utsøkte sedrer og kaste dem på ilden.
11 Dessuten kom Herrens ord til meg, og sa:
15 Den vingård som din høyre hånd plantet, og den gren du styrket for deg selv.
11 Den strakte sine grener mot havet og sine skudd mot elven.
12 Hvorfor har du da revet ned dens gjerder, så alle som går forbi, kan plukke av den?
29 For de skal skamme seg over eikene som dere har begjært, og dere skal bli ydmyket for hagene som dere har valgt.
30 For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
9 På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, og en øverste grein, som de forlot på grunn av Israels barn: og det skal bli ødeleggelse.
10 Fordi du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe, skal du derfor plante behagelige planter, og sette dem med fremmede stiklinger.
40 Du skal ha oliventrær i hele ditt land, men du skal ikke salve deg med oljen; for olivenfrukten skal falle av.
1 Israel er en tom vinstokk, han bærer frukt for seg selv: etter mengden av hans frukt, har han økt antallet av altrene; i henhold til sitt lands godhet har de laget vakre bilder.
14 Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
13 Når dette skjer i landet, blant folket, skal det være som når man rister et oliventre, som når man plukker de få druene som er igjen etter innhøstingen.
13 Erkjenn bare din synd, at du har overtrådt mot Herren din Gud, og har spredt dine veier til fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke hørt min røst, sier Herren.
16 Han er grønn foran solen, og hans grener skyter frem i hagen hans.
5 Før innhøstningen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både skjære av kvistene med beskjæringskniver og ta vekk og kutte ned grenene.
2 Menneskesønn, hva er vintreet mer enn noe annet tre, eller enn en gren blant skogens trær?
12 Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
19 Du vil si da: Grenene ble brutt av, for at jeg skulle bli podet inn.
24 For om du ble kuttet ut fra det oliventreet som er vilt av natur og ble, mot naturen, podet inn på et godt oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er de naturlige grenene, bli podet inn på sitt eget oliventre?