Job 36:1
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu begynte å tale:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte med å si:
Og Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte å tale og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Og Elihu fortsatte og sa:
Elihu continued and said:
Og videre talte Elihu og sa:
Og Elihu blev ved og sagde:
Elihu also proceeded, and said,
Elihu fortsatte og sa,
Elihu also continued, and said,
Elihu fortsatte også og sa:
Og Elihu talte videre og sa:
Elihu fortsatte også og sa,
Og Elihu fortsatte å si,
Elihu{H453} also proceeded,{H3254} and said,{H559}
Elihu{H453} also proceeded{H3254}{(H8686)}, and said{H559}{(H8799)},
Eliu proceaded forth in his talkinge, & sayde:
Elihu also proceeded and sayde,
Elihu also proceeded, and saide:
¶ Elihu also proceeded, and said,
Elihu also continued, and said,
And Elihu addeth and saith: --
Elihu also proceeded, and said,
Elihu also proceeded, and said,
And Elihu went on to say,
Elihu also continued, and said,
Elihu’s Fourth Speech Elihu said further:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Elihu svarte videre og sa,
2 Mener du det er riktig når du sier: Min rettferdighet er større enn Guds?
1 Elihu svarte og sa videre:
2 Hør mine ord, dere vise menn, og gi akt, dere som har kunnskap.
2 Tillat meg litt tid, så skal jeg vise deg at jeg har mer å si på Guds vegne.
2 Da ble Elihus vrede tent, sønn av Barakel fra Buz, av Rams slekt; hans vrede ble tent mot Job fordi han rettferdiggjorde seg selv i stedet for Gud.
3 Hans vrede ble også tent mot de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte Job.
4 Nå hadde Elihu ventet med å tale til Job, fordi de var eldre enn ham.
5 Da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble hans vrede tent.
6 Og Elihu, sønn av Barakel fra Buz, tok til orde og sa: Jeg er ung, og dere er meget gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å fremføre mitt syn.
7 Jeg sa: La dagene tale, og mengden av år skal lære visdom.
1 Job fortsatte sin tale og sa:
1 Men Job svarte og sa:
1 Job fortsatte sin tale og sa:
1 Da svarte Job og sa:
1 Da svarte Elifas fra Teman og sa,
1 Herren svarte også Job og sa:
2 Skal den som kjemper med Den Allmektige undervise ham? Den som irettesetter Gud, la ham svare på dette.
3 Da svarte Job Herren og sa:
1 Men Job svarte og sa:
1 Da svarte Job og sa:
1 Da svarte Bildad fra Sjuah og sa,
1 Da svarte Elifas fra Teman og sa,
1 Da svarte Elifas fra Teman og sa,
1 Da svarte Bildad fra Sjuahs land og sa:
1 Da svarte Job Herren og sa:
1 Da svarte Bildad fra Sjuah og sa,
1 Da svarte Job og sa:
1 Men Job svarte og sa,
1 Og Job svarte og sa:
1 Da svarte Job og sa:
1 Derfor, Job, ber jeg deg, hør på mine taler og lytt til alle mine ord.
3 Sannelig, jeg ønsker å tale med Den Allmektige og gå i rette med Gud.
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
5 Jeg har talt en gang, men jeg vil ikke svare; ja, to ganger, men jeg vil ikke fortsette.
6 Så svarte Herren Job ut av stormen og sa:
7 Etter at Herren hadde sagt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot de to vennene dine, for dere har ikke talt sant om meg, slik som min tjener Job har gjort.
2 Og Job sa:
1 Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa:
31 Vær oppmerksom, Job, lytt til meg: hold fred, så skal jeg tale.
32 Hvis du har noe å si, svar meg: si det, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.
4 Hør, jeg ber deg, og jeg skal tale: Jeg vil spørre deg, og du skal si meg svar.
3 Tillat meg å tale, og når jeg har talt, kan dere gjøre narr.
1 Da svarte Sofar fra Naama og sa:
1 Da svarte Zofar fra Na'ama og sa:
16 Herrens ord kom til meg, og det lød:
17 sa jeg: Jeg vil også svare på min del, jeg vil fremføre mitt syn.
36 Mitt ønske er at Job må bli prøvd til det ytterste for sine svar til onde menn.
13 Vær stille, la meg være, så jeg kan tale, og la det som kommer over meg komme.
10 Derfor sa jeg: Lytt til meg; jeg vil også fremføre mitt syn.