Johannes 13:30
Da Judas hadde fått brødstykket, gikk han straks ut. Og det var natt.
Da Judas hadde fått brødstykket, gikk han straks ut. Og det var natt.
Da han hadde fått brødbiten, gikk han straks ut. Det var natt.
Han tok da brødstykket og gikk straks ut. Det var natt.
Da han hadde tatt brødstykket, gikk han straks ut. Det var natt.
Da han hadde mottatt stykket, gikk han straks ut; og det var natt.
Da Judas hadde tatt brødet, gikk han straks ut. Det var natt.
Han tok brødet og gikk straks ut; og det var natt.
Når han hadde tatt imot stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
Da han da hadde fått brødet, gikk han straks ut: og det var natt.
Men Judas tok brødet og gikk straks ut. Det var natt.
Etter å ha mottatt biten, gikk han straks ut, og det var natt.
Da han hadde tatt imot stykket, gikk han straks ut. Og det var natt.
Da han hadde tatt imot stykket, gikk han straks ut. Og det var natt.
Da han hadde tatt brødstykket, gikk han straks ut. Og det var natt.
After receiving the piece of bread, Judas immediately went out. And it was night.
Da han hadde fått brødstykket, gikk han straks ut. Og det var natt.
Der han da havde taget Stykket, gik han strax ud; men det var Nat.
He then having received the sop went immediately out: and it was night.
Da han hadde mottatt bitematen, gikk han straks ut. Og det var natt.
Having received the piece of bread, he then went out immediately. And it was night.
Etter å ha tatt stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
Da han hadde tatt stykket, gikk han straks ut. Og det var natt.
Da han hadde tatt stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
Da Judas hadde fått brødstykket, gikk han straks ut. Og det var natt.
Assone then as he had receaved the soppe he wet immediatly out. And it was night.
Whan he had receaued the soppe, he wente out immediatly, and it was night.
Assoone then as he had receiued the soppe, he went immediately out, and it was night.
Assoone then, as he had receaued the sop, he went immediatly out: and it was nyght.
He then having received the sop went immediately out: and it was night.
Therefore, having received that morsel, he went out immediately. It was night.
having received, therefore, the morsel, that one immediately went forth, and it was night.
He then having received the sop went out straightway: and it was night.
He then having received the sop went out straightway: and it was night.
So Judas, having taken the bit of bread, straight away went out: and it was night.
Therefore, having received that morsel, he went out immediately. It was night.
Judas took the piece of bread and went out immediately.(Now it was night.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Han lente seg da tilbake mot Jesu bryst og sa til ham: Herre, hvem er det?
26Jesus svarte: Det er han som jeg vil gi brødstykket jeg dypper. Og da han hadde dyppet brødet, ga han det til Judas Iskariot, Simons sønn.
27Etter at Judas hadde fått brødstykket, gikk Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: Det du gjør, gjør det raskt.
28Ingen ved bordet forstod hvorfor han talte slik til ham.
29For noen av dem trodde, fordi Judas hadde pengeposen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
31Da han var gikk ut, sa Jesus: Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.
1Før påskehøytiden, da Jesus visste at hans time var kommet for å forlate denne verden og gå til Faderen, etter å ha elsket sine egne som var i verden, elsket han dem til det siste.
2Og mens måltidet var avsluttet, hadde djevelen allerede lagt i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, å forråde ham.
3Jesus, som visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var kommet fra Gud og gikk tilbake til Gud,
4reiste seg fra måltidet, la av seg klærne, tok et håndkle og bandt det om seg.
5Deretter helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med håndkleet han hadde rundt seg.
17Om kvelden kom han med de tolv.
18Og mens de satt og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere, en av dere som spiser med meg vil forråde meg.
19Da begynte de å bli bedrøvet og sa, én etter én, til ham: Er det meg? Og en annen sa: Er det meg?
20Han svarte og sa til dem: Det er en av de tolv, han som dypper med meg i fatet.
21Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.
42Reis dere, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.
43Og med en gang, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, sendt av overprestene, de skriftlærde og de eldste.
44Den som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn, idet han sa: Den jeg kysser, han er det; grip ham og før ham bort under bevoktning.
45Og så snart han kom, gikk han rett bort til Jesus, sa: Rabbi, rabbi! og kysset ham.
45Da kom han til disiplene og sa til dem: Sover dere fremdeles og hviler? Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
46Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og klubber, utsendt av overprestene og folkets eldste.
26Og da de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.
20Da kvelden var kommet, satte han seg til bords med de tolv.
21Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere, en av dere skal forråde meg.
30Etter at de hadde sunget salmen, gikk de ut til Oljeberget.
23Han svarte og sa: Den som dypper hånden sin med meg i fatet, han skal forråde meg.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i ånden og vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere, en av dere skal forråde meg.
19og Judas Iskariot, han som forrådte ham. Så gikk de inn i et hus.
1Etter at Jesus hadde sagt disse ordene, gikk han med disiplene sine over bekken Cedron. Der var det en hage, som han og disiplene gikk inn i.
47Mens han ennå talte, se, en folkemengde kom, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem, og nærmet seg Jesus for å kysse ham.
14Da timen var kommet, satte han seg, og de tolv apostlene med ham.
4Han gikk bort og snakket med overprestene og tempelvaktene om hvordan han kunne forråde ham til dem.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene,
10Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem.
11Og da de hørte det, ble de glade, og lovet å gi ham penger. Og han søkte en passende anledning til å forråde ham.
12På den første dagen av de usyrede brøds høytid, da de slaktet påskelammet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand, så du kan spise påskemåltidet?
21Men se, hånden til han som forråder meg, er med meg på bordet.
22For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket gjennom hvem han blir forrådt!
18Jeg taler ikke om dere alle: Jeg vet hvem jeg har valgt, men for at Skriften skal bli oppfylt: Han som spiser brød med meg, har løftet sin hæl imot meg.
16Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen,
23For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus, natten da han ble forrådt, tok brød,
23Så tok han begeret, takket, ga det til dem, og alle drakk av det.
31Men for at verden skal forstå at jeg elsker Faderen og gjør nøyaktig slik som Faderen har befalt meg. Stå opp, og la oss gå herfra.
4En av disiplene hans, Judas Iskariot, sønn av Simon, han som skulle forråde ham, sa da:
12Etter at han hadde vasket føttene deres, tok han på seg klærne og satte seg ned igjen. Han sa til dem: Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
19Da det ble kveld, dro han ut av byen.
16Fra da av søkte han etter en anledning til å forråde ham.
25Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.