Dommernes bok 13:22

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Manoah sa til sin kone: «Vi må vel dø, fordi vi har sett Gud.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 5:26 : 26 For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
  • 1 Mos 32:30 : 30 Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."
  • 2 Mos 33:20 : 20 Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
  • 5 Mos 4:38 : 38 For å drive ut større og sterkere nasjoner for ditt ansikt, for å føre deg inn og gi deg deres land som arv, slik det er i dag.
  • Dom 6:22 : 22 Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
  • Jes 6:5 : 5 Da sa jeg: Ve meg! for jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
  • Joh 1:18 : 18 Ingen har noen gang sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har gjort ham kjent.
  • Joh 5:37 : 37 Og Faderen selv, som har sendt meg, har vitnet om meg. Dere har verken hørt hans røst nogen gang eller sett hans skikkelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    15Manoah sa til Herrens engel: «Jeg ber deg, la oss holde deg her, så vi kan tilberede en kje til deg.»

    16Herrens engel sa til Manoah: «Selv om du holder meg tilbake, vil jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.

    17Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når dine ord går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»

    18Herrens engel svarte ham: «Hvorfor spør du etter mitt navn, siden det er hemmelig?»

    19Så tok Manoah en kje med et matoffer og ofret det på en klippe til Herren, og engelen gjorde underfulle ting mens Manoah og hans kone så på.

    20For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.

    21Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.

  • 23Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde hatt i sinne å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et matoffer fra våre hender. Og han ville ikke ha vist oss alle disse tingene, eller fortalt oss slike ting på dette tidspunktet.»

  • 75%

    22Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»

    23Herren svarte: «Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.»

  • 74%

    6Da kom kvinnen og fortalte mannen sin: «En mann fra Gud kom til meg, og hans ansikt var som Guds engles ansikt, meget fryktinngytende. Men jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.»

    7«Men han sa til meg: Se, du skal bli gravid og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent, for barnet skal være nasireer for Gud fra mors liv til sin død.»

    8Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»

    9Og Gud hørte på Manoahs bønn, og engelen fra Gud kom igjen til kvinnen mens hun satt i marka, men Manoah, mannen hennes, var ikke med henne.

    10Da skyndte kvinnen seg, løp og fortalte mannen sin og sa til ham: «Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg forleden dag.»

    11Manoah stod opp, fulgte etter sin kone, kom til mannen og sa til ham: «Er du mannen som snakket med kvinnen?» Og han sa: «Jeg er det.»

    12Manoah sa: «La dine ord gå i oppfyllelse. Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham?»

    13Herrens engel sa til Manoah: «Av alt det jeg har sagt til kvinnen, skal hun passe på.»

  • 71%

    24og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. Vi har sett at Gud kan tale med mennesket, og allikevel overlever mennesket.

    25Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda mer, vil vi dø.

    26For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?

  • 70%

    12Israels barn talte til Moses og sa: Se, vi dør, vi omkommer, vi går alle til grunne.

    13Enhver som nærmer seg Herrens tabernakel, må dø; skal vi alle gå til grunne?

  • 20Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

  • 68%

    2Det var en mann fra Zorah, fra Dans stamme, som het Manoah. Hans kone var ufruktbar og fikk ikke barn.

    3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa: «Se, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.»

  • 9Hun sa til mannen sin: Se, jeg er nå klar over at dette er en hellig Guds mann som stadig går forbi oss.

  • 19Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da vil vi dø.

  • 30Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."

  • 22Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss ved å kjenne godt og ondt. Nå må vi vokte veien til livets tre, så han ikke rekker ut hånden og tar av livets tre og spiser og lever evig.»

  • 22Hvis en mann blir funnet liggende med en kvinne som er gift med en annen mann, skal de begge dø, både mannen som lå med kvinnen, og kvinnen; slik skal du fjerne det onde fra Israel.

  • 10Da ble mennene svært redde og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærvær, fordi han hadde fortalt dem det.

  • 11Abraham sa: Jeg mente at Guds frykt ikke fantes på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.

  • 12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger.»

  • 27Til slutt døde også kvinnen.

  • 21Og synet var så fryktelig at Moses sa: Jeg frykter sterkt og skjelver.

  • 28De sa: Vi så klart at Herren var med deg, så vi sa: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.

  • 11Så ga Abimelek folket dette påbudet: Den som kommer nær denne mannen eller hans kone, skal sannelig dø.

  • 30Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."

  • 4Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø.

  • 17men av treet til kunnskap om godt og ondt, skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.»

  • 31Det er fryktelig å falle i den levende Guds hender.

  • 6Slik kan vi trygt si: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte hva mennesker kan gjøre mot meg.

  • 7Gi nå mannen hans kone tilbake, for han er en profet. Han skal be for deg, så du kan leve. Men hvis du ikke gir henne tilbake, skal du vite at du skal dø, du og alt ditt.

  • 9Da sa hans kone til ham: Holder du ennå fast på din integritet? Forbann Gud og dø.

  • 16Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'

  • 9Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:

  • 20For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»

  • 31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med et trekkende sverd i hånden. Og han bøyde hodet og kastet seg ned med ansiktet mot bakken.