Dommernes bok 4:20
Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
‘Stå i teltdøren,’ sa han til henne. ‘Hvis noen kommer og spør deg om det er noen der, skal du svare: Nei.’
Og han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg, og sier: Er det en mann her? så si nei.
Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."
Han sa videre: «Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør om det finnes noen her, si: ‘Nei.’»
Han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og når noen kommer og spør om det er noen her, så si nei.
Han sa videre: 'Stå ved teltdøren, og skulle noen komme og spørre: «Er det noen her?» da skal du svare: «Nei.»'
Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet. Hvis noen kommer og spør deg om det er noen her, så si nei.»
He said to her, "Stand at the entrance to the tent. If anyone comes and asks you, 'Is there a man here?' say, 'No.'"
Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: ‘Er det noen her?’ så si nei.»
Og han sagde til hende: Staa i Paulunets Dør, og skeer det, at der kommer Nogen og spørger dig og siger: Er her Nogen? da skal du sige: (Her er) Ingen.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
Han sa igjen til henne: Stå ved teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg om det er en mann her, skal du svare: Nei.
Then he said to her, Stand in the door of the tent, and if anyone comes and asks you, Is there a man here? you shall say, No.
Han sa videre til henne: «Stå i inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: 'Er det noen her?' så si nei.»
Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
Så sa han til henne: Stå i døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her?, skal du svare: Nei.
Og han sa til henne: Stå ved døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her, svar nei.
And he sayde vnto her: Stode in the tente dore, & yf one come & axe, is there eny man here? saye Noman.
Againe he sayde vnto her, Stande in the doore of the tent, and when any man doth come and enquire of thee, saying, Is any man there? thou shalt say, Nay.
And agayne he sayd vnto her: Stande in the doore of the tent, and whan any man doth come and enquere of thee, whether ther be any man here, thou shalt say, naye.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and enquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
He said to her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man does come and inquire of you, and say, Is there any man here? that you shall say, No.
And he saith unto her, `Stand at the opening of the tent, and it hath been, if any doth come in, and hath asked thee, and said, Is there a man here? that thou hast said, There is not.'
And he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
And he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
And he said to her, Take your place at the door of the tent, and if anyone comes and says to you, Is there any man here, say, No.
He said to her, "Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man comes and inquires of you, and says, 'Is there any man here?' that you shall say, 'No.'"
He said to her,“Stand watch at the entrance to the tent. If anyone comes along and asks you,‘Is there a man here?’ say,‘No.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Sisera flyktet til fots til Jael, kona til Heber, kenitten, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Hebers hus.
18Jael kom ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, herre, kom hit; frykt ikke. Da han gikk inn i teltet hennes, dekket hun ham til med et teppe.
19Han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet en melkflaske, ga ham å drikke og dekket ham igjen.
21Jael, Hebers kone, tok da en teltplugg, grep en hammer og gikk stille mot ham, og hun slo pluggen gjennom tinningene hans og ned i bakken mens han sov tungt av utmattelse. Så døde han.
22Da Barak jaget Sisera, kom Jael ut for å møte ham og sa: Kom, jeg skal vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn i teltet, og se, Sisera lå død med pluggen gjennom tinningene.
23Så undertrykte Gud på den dagen Jabin, kongen av Kanaan, for Israels barn.
24Velsignet over kvinner skal Jael, kona til Heber kenitten, være, velsignet skal hun være over kvinner i teltet.
25Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun kom med smør i en herskapelig skål.
26Hun strakk ut hånden mot teltpluggen, og hennes høyre hånd til arbeiderens hammer; og med hammeren slo hun Sisera, hun knuste hodet hans, da hun gjennomboret og boret gjennom tinningene hans.
27Ved hennes føtter bøyde han seg, han falt, han la seg ned: ved hennes føtter bøyde han seg, han falt: der han bøyde seg, der falt han død om.
28Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er hans stridsvogn så sen med å komme? Hvorfor drøyer hans stridsvogner?
4Når han legger seg, skal du merke stedet hvor han ligger, gå inn, avdekke føttene hans og legg deg ned. Han vil da fortelle deg hva du skal gjøre.
15Han sa: Kall henne. Han kalte henne, og hun stod i døråpningen.
5Hun bodde under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraimfjellene, og Israels barn kom til henne for å få dom.
6Hun sendte og kalte på Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg: Gå og dra til Taborfjellet med ti tusen mann av Naftali og Sebulons barn?
7Og jeg vil lede Sisera, Jabins hærfører, til deg ved Kisjonelven med vognene og hæren hans, og jeg vil gi ham i din hånd.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab at han skal komme nærmere, så jeg kan tale med ham.
17Da han nærmet seg, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Jeg er han. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
10La oss lage et lite rom på taket og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake til ham. Når han kommer til oss, kan han bo der.
14Og mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, hvis du ikke røper vår sak. Når Herren har gitt oss landet, vil vi handle vennlig og trofast med deg.
15Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå på bymuren, og hun bodde på muren.
16Og hun sa til dem: Dra til fjellet, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.
17Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
43Se, jeg står ved vannkilden; la det bli slik at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Gi meg litt vann fra krukken din, vær så snill,'
9Hun svarte: Jeg vil gå med deg, men den æren du vil få på denne reisen, blir ikke din, for Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd. Så Debora reiste seg og gikk med Barak til Kedesj.
26Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.
27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset, og gikk ut for å dra videre, men se, kvinnen, hans medhustru, lå der ved døren til huset, med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: 'Stå opp, og la oss gå.' Men hun svarte ikke. Så tok mannen henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt hjemsted.
23Mannen sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
14Debora sa til Barak: Reis deg, for i dag har Herren gitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått foran deg? Så dro Barak ned fra Taborfjellet med ti tusen mann etter seg.
8Før mennene la seg, gikk hun opp til dem på taket,
21Han spurte mennene på stedet: «Hvor er den prostituerte som satt ved veien?» De svarte: «Det har ikke vært noen prostituert her.»
14Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.
31Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren. Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og rom for kamelene.»
6I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
20Hun skyndte seg å tømme sin krukke i vanntrauet og løp igjen til brønnen for å trekke mer vann, og hun drog opp vann til alle kamelene hans.
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg i henhold til hva som har gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, selv Ammon-folket.
27For han fant henne ute på marken, og den forlovede jenta ropte om hjelp, men det var ingen som reddet henne.
18Da svarte kongen og sa til kvinnen: Jeg ber deg, skjul ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen nå tale.