Lukas 9:39
En ånd tar ham, og han skriker plutselig ut, den river og sliter i ham så han skummer, og den forlater ham nesten aldri.
En ånd tar ham, og han skriker plutselig ut, den river og sliter i ham så han skummer, og den forlater ham nesten aldri.
Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
Og se, en ånd tar ham, og han skriker plutselig; og han kaster ham ned så han skummer, og han sliter ham hardt så han knapt kan slippe unna.
Og se, det onde ånden faller over ham, og han brøler plutselig, og han rister ham så han nesten slipper av gårde og knuser ham.
Og, se, en ånd tar ham, og han roper plutselig, og ryster ham så han skummer; han slår ham hardt og forlater ham.
En ånd griper tak i ham, han skriker brått, og den sliter i ham så han fråder, og vanskelig lar den ham være når den river ham i stykker.
Og se, en ånd griper ham, og han skriker plutselig. Den river og sliter i ham så han fråder, og det er nesten umulig å få den til å forlate ham.
Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.
Se, en ånd tok ham, og han skrek høyt; ånden grep ham med en slik kraft at han begynte å skumme, og den slapp ham knapt.
Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
Et ånd tar tak i ham, og plutselig skriker han; det kaster ham omkring så han fråder, og det slipper ham knapt, og når det gjør det, forårsaker det smerte.
A spirit seizes him, and suddenly he cries out. It throws him into convulsions, causing him to foam at the mouth. It hardly ever leaves him and severely bruises him.
Et ånd tar tak i ham så han plutselig skriker. Det river og sliter i ham så han fråder, og det vil nesten ikke forlate ham etter å ha mishandlet ham.
Og see, en Aand griber fat paa ham, og strax raaber han, og den slider ham saa, at han fraader, og med Nød viger den fra ham, naar den haver slidt ham;
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
Og se, en ånd griper ham, og han roper plutselig; den river i ham, så han fråder, og skader ham, og den forlater ham knapt.
And suddenly a spirit seizes him, and he suddenly cries out; it convulses him so that he foams at the mouth, and it departs from him with great difficulty, bruising him.
En ånd tar ham, og han skriker plutselig, den slår ham så han skummer, og den forlater ham nesten ikke, men mishandler ham.
Se, en ånd griper ham, og plutselig roper han ut; den kaster ham ned med skum og forlater ham knapt, og den skader ham.
en ånd griper ham, og han skriker plutselig; den river og sliter ham så han skummer, og den forlater ham knapt etter å ha påført ham hard medfart.
En ånd tar ham, og plutselig skriker han og sliter vondt og fråder om munnen, og når ånden forlater ham, er han ille tilredt.
and se a sprete taketh him and sodenly he cryeth and he teareth him that he fometh agayne and with moche payne departeth fro him when he hath rent him and
beholde, the sprete taketh him, and sodenly he crieth, and he teareth him, that he fometh, and with payne departeth he from him, whan he hath rente him. And
And loe, a spirit taketh him, and suddenly he crieth, and he teareth him, that he fometh, and hardly departeth from him, when he hath bruised him.
And see, a spirite taketh hym, and sodenly he cryeth, and teareth hym, that he fometh agayne, & with much payne departeth from him, when he hath rent hym.
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
Behold, a spirit takes him, he suddenly cries out, and it convulses him so that he foams, and it hardly departs from him, bruising him severely.
and lo, a spirit doth take him, and suddenly he doth cry out, and it teareth him, with foaming, and it hardly departeth from him, bruising him,
and behold, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and it hardly departeth from him, bruising him sorely.
and behold, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and it hardly departeth from him, bruising him sorely.
And see, a spirit takes him, and suddenly he gives a cry, twisted in pain and streaming at the lips, and when it goes away from him at last, he is marked as from blows.
Behold, a spirit takes him, he suddenly cries out, and it convulses him so that he foams, and it hardly departs from him, bruising him severely.
A spirit seizes him, and he suddenly screams; it throws him into convulsions and causes him to foam at the mouth. It hardly ever leaves him alone, torturing him severely.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og han spurte de skriftlærde: Hva diskuterer dere med dem?
17En fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd.
18Hvor enn ånden tar ham, rivetter den ham, og han skummer og skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.
19Han svarte ham og sa: Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
20De førte ham til Jesus, og straks han så ham, vred ånden seg voldsomt; gutten falt til jorden og rullet rundt mens han skummet.
21Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette pågått? Han svarte: Siden barndommen.
22Mange ganger har den kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
24Straks ropte guttens far og sa med tårer: Herre, jeg tror! Hjelp min vantro.
25Når Jesus så at folket kom stormende til, refset han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri inn i ham igjen.
26Den skrek og rev ham voldsomt og kom ut; gutten ble som død, slik at mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
28Da de hadde kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
29Han sa til dem: Dette slaget kan bare komme ut ved bønn og faste.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.
41Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring din sønn hit.
42Mens gutten kom, kastet den onde ånden ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
37Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor folkemengde ham.
38Og se, en mann ropte fra mengden: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er mitt eneste barn.
25Jesus irettesatte ham og sa: Ti stille og kom ut av ham.
26Den urene ånden rev og slet i ham, ropte høyt, og kom ut av ham.
14Da de kom til folkemengden, kom det en mann bort til ham, knelte og sa:
15Herre, ha barmhjertighet med min sønn, for han er forrykt og lider mye; ofte faller han i ild, og ofte i vann.
16Og jeg førte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.
17Jesus svarte og sa: Å, du vantro og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
18Og Jesus talte strengt til demonen, og den dro ut av ham; og barnet ble helbredet fra den stund.
19Da kom disiplene til Jesus i enerom og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
27Da han gikk i land, kom en mann ut fra byen, besatt av demoner i lang tid. Han hadde ikke hatt klær på, bodde ikke i hus, men i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han høyt, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du den høyeste Guds sønn? Jeg ber deg, ikke plag meg.
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham, og selv om han ble bundet med lenker og fotjern, rev han båndene av seg, og han ble drevet ut i ødemarken av demonen.
30Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion, fordi mange demoner hadde gått inn i ham.
35Men Jesus irettesatte ham og sa: 'Vær stille og kom ut av ham.' Demonen kastet mannen midt iblant dem, men kom ut uten å skade ham.
36De ble alle slått av undring og snakket med hverandre og sa: 'Hvilket ord er dette? For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut.'
7og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg!
8For Jesus hadde sagt til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
2Da han steg ut av båten, møtte straks en mann med en uren ånd ham ut fra gravene.
3Denne mannen bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han hadde ofte blitt bundet med fotlenker og kjettinger, men kjettingene hadde han revet fra hverandre, og fotlenkene hadde han knust; ingen kunne temme ham.
5Alltid, natt og dag, oppholdt han seg i fjellene og blant gravene, ropte og skadet seg selv med steiner.
23Plutselig var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han ropte ut,
33I synagogen var det en mann med en uren demon, og han ropte høyt:
32Da de dro ut, brakte de til ham en stum man som var besatt av en ond ånd.
28Og da han kom over til den andre siden, til gerasenerlandets område, møtte to besatte ham, de kom ut av gravene, så voldsomme at ingen kunne gå forbi den veien.
29Og se, de skrek ut og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
11Og de urene åndene, når de så ham, falt ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
14Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var kastet ut, talte den stumme, og folket undret seg.
16Da sprang mannen som den onde ånden var i, på dem, overmannet dem og beseiret dem, slik at de flyktet nakne og sårede ut av huset.
41Demoner kom også ut av mange mens de ropte: 'Du er Kristus, Guds Sønn.' Men han irettesatte dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
39De som gikk foran, irettesatte ham for at han skulle tie, men han ropte enda høyere: Davids sønn, miskunn deg over meg!
38Den mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham, men Jesus sendte ham bort og sa:
10Og han ba Jesus inderlig om at han ikke skulle sende dem ut av landet.