4 Mosebok 14:39

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 33:4 : 4 Og da folket hørte disse dårlige nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg sine smykker.
  • Ordsp 19:3 : 3 Menneskets dumhet forvender hans vei, og hans hjerte klager mot Herren.
  • Jes 26:16 : 16 HERRE, i trengsel har de besøkt deg, de utøste en bønn da din tukt var over dem.
  • Matt 8:12 : 12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og tenners gnissel.
  • Hebr 12:17 : 17 For dere vet at senere, når han ville arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den omhyggelig med tårer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 8Og Israels barn gråt over Moses i Moabs sletteland i tretti dager: så endte de dagene med gråt og sørg for Moses.

  • 78%

    40Og de sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.

    41Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.

  • 40Og Moses fortalte Israels barn alt det Herren hadde befalt ham.

  • 77%

    1Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten.

    2Og hele Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!

    3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 77%

    5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.

    6Og Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet landet, rev sine klær.

  • 1Moses gikk og talte disse ordene til hele Israel.

  • 13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.

  • 76%

    9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.

    10Herren talte til Moses og sa,

  • 76%

    26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

    27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg.

  • 11Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?

  • 75%

    36Og de menn som Moses sendte for å speide landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å bringe ondt rykte om landet,

    37selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren.

    38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant de menn som hadde vært for å speide landet, levde fortsatt.

  • 29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,

  • 12Israels barn talte til Moses og sa: Se, vi dør, vi omkommer, vi går alle til grunne.

  • 3Og Moses og Eleasar, presten, talte med dem i Moabs sletter ved Jordan nær Jeriko, og sa:

  • 10Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.

  • 15Moses talte til Herren og sa,

  • 1Og Herren talte til Moses og sa,

  • 41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.

  • 1Og Herren talte til Moses og sa;

  • 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 14Herren sa til Moses: Se, dine dager er nær ved å ende. Kall Josva og still dere fram i forsamlingshuset, så jeg kan gi ham en befaling. Og Moses og Josva gikk og stilte seg fram i forsamlingshuset.

  • 11Moses ga også dette påbudet til folket den dagen:

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 7Så kom Moses og kalte til seg de eldste blant folket, og la fram for dem alle ordene Herren hadde befalt ham.

  • 3Det skjedde i det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, at Moses talte til Israels barn, i samsvar med alt Herren hadde befalt ham angående dem;

  • 65For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 16Og Herren talte til Moses og sa,

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 11Herren talte til Moses og sa:

  • 52Og Herren talte til Moses og sa:

  • 2Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.

  • 15Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.

  • 2Moses, min tjener, er død; stå derfor opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.

  • 13Og Herren talte til Moses og sa,