4 Mosebok 22:3
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.
Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
Moab ble veldig redd for folket fordi de var så mange, og frykten grep Moab for Israels folk.
Moab var veldig redd for folket, fordi de var mange. Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
Og Moab var svært redd for folket fordi de var mange; og Moab var i nød på grunn av israelittene.
ble Moabitterne svært redde for folket, fordi de var så mange. De følte avsky for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, for de var mange, og Moab gruved seg for Israels barn.
Moab var svært redd for folket, for de var mange; og Moab var uroa på grunn av Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.
Moab fryktet svært for folket fordi de var tallrike, og Moab følte avsky for Israels barn.
Moab became very afraid of the people because they were numerous. Moab was overcome with dread because of the Israelites.
og Moab ble svært redd for folket, for de var mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
Og Moabiterne gruede saare for Folkets Ansigt, fordi det var meget; og Moabiterne væmmedes ved Israels Børn.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og de ble engstelige på grunn av Israels barn.
And Moab was very afraid of the people, because they were many; and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab ble veldig redd for folket, for de var mange, og Moab ble bekymret på grunn av Israels barn.
Moab ble meget redd for folkemengden, for den var stor; og Moab ble bekymret for Israels sønner.
Moab ble svært redd for folket fordi de var mange, og Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
ble Moab grepet av frykt for folket, fordi de var så mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
and the Moabites were sore afrayed of the people because they were many and abhorred the childern of Israel:
and that the Moabites were sore afrayed of the people (yt was so greate) and that the Moabites stode in feare of the children of Israel,
And the Moabites were sore afraide of the people, because they were many, and Moab fretted against the children of Israel.
And the Moabites were sore afrayde of the people, because they were many, and they were stroken with feare of the chyldren of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they [were] many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
and Moab is exceedingly afraid of the presence of the people, for it `is' numerous; and Moab is vexed by the presence of the sons of Israel,
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And in Moab there was great fear of the people, because their numbers were so great: and the feeling of Moab was bitter against the children of Israel.
Moab was very afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And the Moabites were greatly afraid of the people, because they were so numerous. The Moabites were sick with fear because of the Israelites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Moab sa til de eldste i Midjan, «Nå skal denne flokken slikke opp alt rundt oss, slik som en okse slikker opp gresset på marken.» Balak, sønn av Sippor, var konge over moabittene på den tiden.
5Han sendte budbringere til Bileam, sønn av Beor i Petor, ved elven i landet til sitt folk, og ba om at han skulle komme og sa, «Se, det er et folk kommet ut av Egypt. Se, de dekker jordens overflate og leirer seg rett imot meg.»
6«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»
7Moabs eldste og Midjans eldste dro så av sted med belønning for spådomskunst i hånden, og de kom til Bileam og sa Balaks ord til ham.
1Israels barn dro videre og slo leir i Moabs sletteland, på denne siden av Jordan, ved Jeriko.
2Balak, sønn av Sippor, så alt det Israel hadde gjort med amorittene.
42Og Moab skal bli ødelagt som et folk, for han har opphøyet seg mot Herren.
43Frykt, fellen og snaren skal komme over deg, innbygger i Moab, sier Herren.
21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne bære våpen, unge og gamle, og stilte seg ved grensen.
22Neste morgen, da solen skinte på vannet, så moabittene vannet på den andre siden som rødt som blod.
23De sa: «Dette er blod: Sikkert har kongene blitt drept, og de har drept hverandre. Kom nå, Moab, og ta byttet.»
24Da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, så de flyktet for dem, og de fortsatte å slå moabittene i deres land.
30Så ble Moab underlagt Israels makt den dagen, og landet hadde ro i åtti år.
15Da skal Edoms fyrster bli forferdet; Moabs mektige menn, skal skjelve; alle Kanaans innbyggere skal smelte bort.
20Moab er ydmyket, for det er ødelagt. Ul og rop, fortell det i Arnon, at Moab er plundret.
26Da moabittenes konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn som dro sverd, for å bryte igjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
13Moab skal skamme seg over Chemosh, som Israels hus skammet seg over Betel, deres tillit.
11«Se, det er kommet et folk ut av Egypt som dekker jordens overflate. Kom nå og forbann dem for meg. Kanskje kan jeg da angripe dem og drive dem bort.»
9Så reiste Balak, Sippors sønn, Moabs konge, seg og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbande dere.
21Edom, Moab, og Ammonittenes barn;
8Jeg har hørt Moabs hån og amonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
25Er du bedre enn Balak, Sippor sønn, kongen av Moab? Har han noensinne kjempet mot Israel eller utfordret dem?
21Og synet var så fryktelig at Moses sa: Jeg frykter sterkt og skjelver.
9Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.
4Moab er ødelagt, hennes små har fått klageropene til å bli hørt.
1Byrden over Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
45De som flyktet, sto i skyggen av Heshbon på grunn av kraften, men en ild skal komme ut fra Heshbon, en flamme fra midten av Sihon, og den skal fortære Moabs kant og hodet til de støyende.
9Og Herren sa til meg: Plag ikke Moab, og strid ikke med dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
1Om Moab, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er plyndret! Kiriataim er forvirret og erobret. Misgab er ydmyket og slått med skrekk.
6Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
10Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
28Han sa til dem: «Følg meg, for Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd.» Og de fulgte ham, tok vadestedene over Jordan mot Moab og lot ingen krysse over.
4Og Heshbon skal rope, og Elealeh; deres rop skal høres helt til Jahaz. Derfor skal Moabs væpnede soldater rope høyt; hans liv skal være sorgfullt for ham.
8For ropet har gått rundt grensene av Moab; klagen deres til Eglaim og ropene til Beerelim.
2Og Herren sa til meg: Frykt ham ikke, for jeg vil gi ham i din hånd, sammen med hele hans folk og hans land. Du skal gjøre mot ham som du gjorde mot Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folket fra øst og angrep dem.