Rut 4:2
Han tok ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
Han tok ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
Da tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
Så tok han ti av byens eldste og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Så tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her! Og de satte seg.
Boas tok med seg ti menn blant eldste i byen og sa til dem: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Så tok han ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg ned.
Og han ba ti eldre menn fra byen: 'Sett dere her.'
Boas hentet ti av de eldste i byen og ba dem: 'Sett dere her,' og de gjorde det.
Boas tok ti av de eldste i byen og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Han hentet ti av byens eldste og sa: «Bli sittende her med meg.» Og de satte seg.
Han tok ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
Boas tok ti menn av byens eldste og sa: 'Sett dere her,' og de satte seg.
Boaz took ten men from the elders of the city and said, 'Sit here,' and they sat down.
Boas tok ti av byens eldste og sa: «Sitt her!» Så satte de seg.
Og han tog ti Mænd af de Ældste i Staden (til sig) og sagde: Sætter eder her; og de satte sig.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
Boas tok ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg.
And he took ten men from the elders of the city and said, 'Sit down here.' And they sat down.
Han tok ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» De satte seg.
Og han tok ti av byens eldste og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Og Boas tok ti menn blant de eldste i byen og sa: Sett dere her. Og de satte seg ned.
Da hentet han ti av de ansvarlige mennene i byen og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
And he took{H3947} ten{H6235} men{H582} of the elders{H2205} of the city,{H5892} and said,{H559} Sit ye down{H3427} here. And they sat down.{H3427}
And he took{H3947}{(H8799)} ten{H6235} men{H582} of the elders{H2205} of the city{H5892}, and said{H559}{(H8799)}, Sit ye down{H3427}{(H8798)} here. And they sat down{H3427}{(H8799)}.
& he toke ten men of the Elders of ye cite, & sayde: Syt you downe here. And they sat the downe.
Then he tooke ten men of the Elders of the citie, and sayd, Sit ye downe here; they sate downe.
And he toke ten men of the elders of the citie, and said: sit ye downe here. And they sat downe.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
He took ten men of the elders of the city, and said, Sit you down here. They sat down.
And he taketh ten men of the elders of the city, and saith, `Sit down here;' and they sit down.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
Then he got ten of the responsible men of the town, and said, Be seated here. And they took their seats.
He took ten men of the elders of the city, and said, "Sit down here." They sat down.
Boaz chose ten of the village leaders and said,“Sit down here!” So they sat down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde nevnt, kom forbi. Boas sa til ham: Kom hit og sett deg ned. Og han snudde seg og satte seg ned.
3 Han sa til slektningen: Naomi, som har vendt tilbake fra landet Moab, selger et jordstykke som tilhørte vår bror Elimelek.
4 Jeg tenkte jeg skulle la deg få vite det og si: Kjøp det i nærvær av dem som bor her og i nærvær av mitt folks eldste. Om du vil innløse det, så innløs det. Men om du ikke vil innløse det, si det til meg, så jeg vet det. For det er ingen andre enn deg som kan innløse det, og jeg er nest etter deg. Han sa: Jeg vil innløse det.
5 Da sa Boas: Den dagen du kjøper marken fra Naomi, må du også kjøpe den fra Rut, moabittinnen, den avdødes kone, for å bevare den avdødes navn på hans eiendom.
6 Slektningen sa: Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for da ville jeg ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.
7 I tidligere tider i Israel var det slik ved innløsning og byttehandel for å bekrefte alle saker: En mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var en bekreftelse i Israel.
8 Slektningen sa til Boas: Kjøp det for deg selv. Så tok han av seg skoen.
9 Boas sa til de eldste og til hele folket: Dere er vitner i dag til at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, fra Naomis hånd.
10 Videre har jeg kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons enke, som min kone, for å bevare den avdødes navn ved hans arv, så hans navn ikke blir slettet blant hans brødre og fra byporten. Dere er vitner i dag.
11 Alle folket ved porten og de eldste sa: Vi er vitner. Måtte Herren gjøre den kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, de to som bygde huset Israel. Måtte du lykkes i Efrata og bli berømt i Betlehem.
1 Naomi hadde en slektning av sin mann, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie; hans navn var Boas.
2 Moabitten Ruth sa til Naomi: "La meg gå ut på marken og samle korn som ligger igjen etter dem som høster, hos den som kanskje vil vise meg nåde." Og hun sa til henne: "Gå, min datter."
3 Så gikk hun og kom til en mark hvor hun samlet aks etter de som høstet. Det tilfeldigvis tilhørte delen av marken Boas, som var av Elimeleks slekt.
4 Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til innhøsterne: "Herren være med dere." Og de svarte: "Herren velsigne deg."
5 Da sa Boas til sin tjener som var satt over innhøsterne: "Hvem er denne unge kvinnen?"
6 Tjeneren som var satt over innhøsterne svarte: "Det er den unge moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra landet Moab."
7 Og hun sa: "La meg få samle og plukke korn etter innhøsterne blant kornbandene." Så kom hun hit og har holdt på hele dagen, bortsett fra en liten pause inne i huset."
8 Da sa Boas til Ruth: "Hører du, min datter? Gå ikke for å samle korn på en annen mark, og ikke gå herfra, men bli her nær mine tjenestepiker."
9 Hold øye med marken de høster inn, og følg etter dem. Har jeg ikke instruert de unge mennene om at de ikke skal røre deg? Og når du er tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp."
10 Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?"
11 Boas svarte henne: "Jeg har fått høre alt du har gjort for din svigermor etter din manns død; hvordan du har forlatt din far og mor og ditt fødeland, og har kommet til et folk du ikke kjente fra før."
1 Da kom noen av de eldste fra Israel til meg og satte seg foran meg.
14 Boas sa til henne: "Når det er tid for måltid, kom hit og spis av brødet og dypp din bit i eddiken." Så satt hun ved siden av innhøsterne, og han rakte henne ristede korn. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.
15 Da hun reiste seg for å samle mer korn, befalte Boas sine unge menn: "La henne få samle korn mellom kornbandene, og irettesett henne ikke."
16 Og la også flere håndfuller falle med vilje for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
6 Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde befalt henne.
7 Og da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom forsiktig, avdekket føttene hans og la seg der.
8 Da det ble midnatt, ble mannen redd og snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9 Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Ruth, din tjenestepike. Bre ut ditt klede over din tjenestepike, for du er en nær slektning.
1 Da sa svigermoren hennes Naomi til henne: Min datter, skal jeg ikke søke en plass for deg, slik at du kan ha det godt?
2 Og nå er ikke Boas vår slektning, han som du var sammen med tjenestepikene til? Se, han renser bygg i natt på treskeplassen.
3 Derfor, vask deg, salv deg, ta på deg dine klær og gå ned til treskeplassen. Men la deg ikke bli kjent med mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
18 Hun tok det med seg og kom inn i byen; og hennes svigermor så det hun hadde samlet. Hun tok det frem og gav det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
19 Hennes svigermor spurte: "Hvor har du samlet korn i dag? Og hvor har du arbeidet? Måtte han som la merke til deg være velsignet." Så fortalte hun sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet: "Mannens navn som jeg jobbet med i dag er Boas."
20 Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde!" Naomi sa til henne: "Mannen er nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn."
21 Ruth moabittinnen sa: "Han sa også til meg: 'Bli nær mine unge menn til de er ferdige med hele min innhøsting.'"
22 Naomi sa til sin svigerdatter Ruth: "Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så at de ikke møter deg på noen annen mark."
23 Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker for å samle korn til slutten av bygginnhøstingen og hveteslåtten; og hun bodde hos sin svigermor.
4 De tok seg koner fra moabittiske kvinner; den ene het Orpa, den andre het Rut. Og de bodde der omkring ti år.
17 Da sto noen av de eldste i landet opp og talte til hele folkesamlingen og sa:
15 Og de gjorde som han sa, og fikk alle til å sette seg.
13 Bli her i natt, og i morgen tidlig, hvis han vil gjøre slektningens plikt for deg, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre slektningens plikt for deg, så skal jeg gjøre det, så sant Herren lever. Ligg her til morgen.
1 Det skjedde i de dager da dommerne hersket, at det var hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo som fremmed i Moabs land, han og hans kone og hans to sønner.
2 Mannens navn var Elimelek, hans kones navn var Noomi, og de to sønnenes navn var Mahlon og Kiljon, efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land, og ble værende der.
18 Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du vet hvordan saken vil falle ut; for mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.
13 Så tok Boas Rut til seg, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
14 Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning, for at hans navn må bli kjent i Israel.
8 Da skal de eldste i byen kalle ham og tale til ham; og hvis han fortsatt sier: Jeg ønsker ikke å ta henne,
10 De sa til henne: «Vi vil absolutt vende tilbake med deg til ditt folk.»
4 Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama,