Sefanja 3:1
Ve henne som er uren og forurenset, den undertrykkende byen!
Ve henne som er uren og forurenset, den undertrykkende byen!
Ve henne som er uren og besmittet, den undertrykkende byen!
Ve den opprørske og besmittede, den undertrykkende byen!
Ve, du opprørske og besmittede, du undertrykkende by!
Ve deg, den opprørske og skitne byen, som har vendt bort fra sin Gud!
Ve over den skitne og forurensede, over den undertrykkende byen!
Ve over henne som er skittent og fordervet, den undertrykkende byen!
Ve den opprørske og urene byen, som plyndrer andre!
Ve den opprørske og forurensede, den voldelige byen!
Ve den uren og forurensede, du undertrykkende by!
Ve henne som er uren og forurenset, den undertrykkende byen!
Ve byen til hun er opprørsk og forurenset, byen som undertrykker.
Woe to the rebellious and defiled city, the oppressive one!
Ve deg, den opprørske og urene byen, den voldelige byen!
Vee den Gjenstridige og Besmittede, den Stad, som berøver (Andre)!
Woe to her that is filthy and polluted, to the oppressing city!
Ve til den byen som er uren og forurenset, til den undertrykkende byen!
Woe to her that is filthy and polluted, to the oppressing city!
Ve den opprørske og urene byen, den undertrykkende byen!
Ve den opprørske og forurensede, den undertrykkende byen!
Ve til den opprørske og urene byen! Til undertrykkerbyen!
Ve til henne som er villfarende og uren, den grusomme byen!
Woe to her that is rebellious and polluted! to the oppressing city!
Woe to her that is filthy and polluted, to the oppressing city!
Wo to the abhominable, fylthie and cruel cite:
Woe to her that is filthie and polluted, to the robbing citie.
Wo to that abhominable, filthy, and cruel citie.
¶ Woe to her that is filthy and polluted, to the oppressing city!
Woe to her who is rebellious and polluted, the oppressing city!
Wo `to' the rebellious and polluted, The oppressing city!
Woe to her that is rebellious and polluted! to the oppressing city!
Woe to her that is rebellious and polluted! to the oppressing city!
Sorrow to her who is uncontrolled and unclean, the cruel town!
Woe to her who is rebellious and polluted, the oppressing city!
Jerusalem is Corrupt Beware to the filthy, stained city; the city filled with oppressors!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ve over den blodige byen! Den er full av løgn og ran; byttet tas ikke bort.
2Hun adlød ikke stemmen, hun tok ikke imot rettledning, hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
3Hennes fyrster er som brølende løver, hennes dommere er som kveldsulver; de bryr seg ikke om knoklene før morgenen.
4Hennes profeter er lettsindige og troløse, prestene har gjort helligdommen uren og krenket loven.
8Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes skatter; hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, dem du bød at ikke skulle komme inn i din menighet.
26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en skjøge! Den var full av rett, rettferdighet bodde der, men nå, mordere.
22Sølvet ditt har blitt til avfall, vinen din er blandet med vann.
6Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen, gryten med skummet i, og hvor skummet ikke er fjernet! Ta det ut bit for bit; la ingen lodd bli kastet over den.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte, 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Alle som går forbi henne skal hvesse, og vinke med hånden.
6For slik har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal besøkes; hun er full av undertrykkelse i sitt indre.
7Som en kilde flyter ut med sine vann, slik flyter hennes ondskap ut. Vold og plyndring høres i henne; stadig er sorg og sår for mine øyne.
1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!
2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg: alle vennene har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.
10Dag og natt går de rundt på murene; ondskap og sorg er midt i den.
11Urett er midt i den; svik og bedrag forlater ikke gatene hennes.
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord:
12Ve ham som bygger en by med blod, og grunnlegger en by på urett!
5Hennes motstandere er blitt de øverste, hennes fiender har fremgang; for Herren har straffet henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
23Og etter all din ondskap - ve, ve over deg! sier Herren Gud -
8For Jerusalem er ødelagt og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets blikk.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de forkynner sin synd som Sodoma, de skjuler den ikke. Ulykke over deres sjel, for de har brakt ondt over seg selv.
10Stå opp og dra bort; dette er ikke stedet for hvile, for det er besmittet og skal ødelegge dere, ja, med stor ødeleggelse.
27Jeg har sett dine ekteskapsbrudd, dine begjær, din utuktige umoral og dine avskyeligheter på høydene i markene. Ve deg, Jerusalem! Vil du ikke bli ren? Når skal det skje?
17Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
9Og det skjedde på grunn av lettsindigheten i hennes utroskap, at hun gjorde landet urent, og begikk utroskap med steiner og med trepåler.
3Da skal du si: Så sier Herren Gud: Byen utøser blod i sitt indre for at hennes tid skal komme, og lager avguder mot seg selv for å bli uren.
3Hun har sendt ut sine tjenestepiker: hun roper fra de høyeste stedene i byen,
1Ve dem som lever i trygghet på Sion og stoler på Samarias fjell, de fremtredende blant folkeslagene, som Israels hus søker til!
14Å Jerusalem, rens ditt hjerte fra ondskap, slik at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
12Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.
13I din urenhet er det skamløshet: fordi jeg har renset deg, men du ville ikke bli renset, skal du ikke bli renset for din urenhet mer, før jeg har latt min vrede slå seg til ro på deg.
7Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye plage og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, og er ikke enke, og skal ikke se sorg.
9For hennes sår er ulægelige; det har kommet til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
6Og hun har forandret mine rettferdige dommer til ondskap mer enn nasjonene, og mine lover mer enn landene rundt henne; for de har avvist mine dommer og mine lover, de har ikke vandret i dem.
4På grunn av mengden av utukt hos den godt forlikte horen, trolldommens mesterinne, som selger nasjoner gjennom sin utukt, og familier gjennom sin trolldom.
5Se, jeg er mot deg, sier Herren over hærskarene. Jeg vil avdekke dine skjørt over ditt ansikt, og jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
6Og jeg vil kaste avskyelig skitt på deg, gjøre deg til noe avskyelig og stille deg frem som en tilskue.
12Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelberget som de øde høydene i skogen.
5For hennes synder har nådd helt opp til himmelen, og Gud har husket hennes ugudeligheter.
15Rop mot henne rundt om: hun har gitt seg over: hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned: for det er HERRENS hevn: hevn dere på henne; som hun har gjort, gjør slik mot henne.
9Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Jeg vil gjøre bålet stort.
24Menneskesønn, si til henne: Du er et land som ikke er renset, ikke har fått regn på vredens dag.
2Løft blikket ditt mot høydene og se hvor du ikke har ligget med noen. På veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen; og du har gjort landet urent med din utroskap og din ondskap.
11Ve de ugudelige, for det skal gå dem ille; for det som deres hender har gjort, skal bli gitt dem.
8Og jeg vil gjøre denne byen øde og til en hvesing; alle som går forbi den, vil bli forferdet og hvesende på grunn av alle dens plager.
15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, siden hun har utført skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er borte fra deg? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
16og si: Ve, ve, den store byen som var kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og prydet med gull, edelstener og perler!