1 Samuel 17:32
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
David sa til Saul: 'La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.'
Og David sa til Saul: 'La ikke noens hjerte svikte på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.'
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren."
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
David said to Saul, 'Let no one lose heart because of this Philistine. Your servant will go and fight him.'
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
Og David sagde til Saul: Intet Menneskes Hjerte falde (i Mistrøst) for hans Skyld; din Tjener skal gaae og stride med denne Philister.
And David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; thy servant will go and fight with this Philistine.
David sa til Saul: La ingen mann miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.
David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; your servant will go and fight with this Philistine.
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av denne mannen; din tjener vil gå ut og kjempe med denne filisteren.
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
Og David sa til Saul: La ikke noen miste motet på grunn av ham; jeg, din tjener, vil gå ut og kjempe mot denne filisteren.
And David{H1732} said{H559} to Saul,{H7586} Let no man's{H120} heart{H3820} fail{H5307} because of him; thy servant{H5650} will go{H3212} and fight{H3898} with this Philistine.{H6430}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} to Saul{H7586}, Let no man's{H120} heart{H3820} fail{H5307}{(H8799)} because of him; thy servant{H5650} will go{H3212}{(H8799)} and fight{H3898}{(H8738)} with this Philistine{H6430}.
And Dauid sayde vnto Saul: Let no mans hert be discoraged because of him. Thy seruaunt shall go, and fighte with the Philistyne.
So Dauid saide to Saul, Let no mans heart faile him, because of him: thy seruant wil goe, and fight with this Philistim.
And Dauid sayde to Saul: Let no mans heart fayle him because of him: Thy seruaunt will go, and fight with yonder Philistine.
And David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; thy servant will go and fight with this Philistine.
David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; your servant will go and fight with this Philistine.
and David saith unto Saul, `Let no man's heart fall because of him, thy servant doth go, and hath fought with this Philistine.'
And David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; thy servant will go and fight with this Philistine.
And David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; thy servant will go and fight with this Philistine.
And David said to Saul, Let no man's heart become feeble because of him; I, your servant, will go out and have a fight with this Philistine.
David said to Saul, "Let no man's heart fail because of him. Your servant will go and fight with this Philistine."
David said to Saul,“Don’t let anyone be discouraged. Your servant will go and fight this Philistine!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham; for du er ung, og han er en mann av krig fra ungdommen.
34 David sa til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer, og det kom en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
35 Jeg gikk etter den, slo den og reddet lammet ut av munnen dens, og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
36 Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær.
37 David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
38 Så kledde Saul David i sin rustning, la en kobberhjelm på hans hode og kledde ham i et brynje.
39 David spente sverdet om sin rustning og forsøkte å gå; men han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det. Så tok David dem av.
31 Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
8 Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut for å gjøre dere klare til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann som kan komme ned til meg.
9 Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg vinner over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
10 Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. La oss møte hverandre i kamp.
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og meget redde.
25 Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som er kommet opp? Sannelig, han kommer for å håne Israel. Den som beseirer ham, vil kongen berike med stor rikdom, gi ham sin datter og gjøre hans fars hus fritt i Israel.
26 David spurte mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den mann som dreper denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som håner den levende Guds hær?
27 Folket svarte ham med de samme ordene og sa hva som skal gjøres med den som dreper ham.
44 Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
45 David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd; men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Gud, navn, Israels Gud, som du har hånet.
41 Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.
42 Da filisteren så opp og så David, foraktet han ham; for han var bare en ungdom, rødaktig og med et skjønt utseende.
47 Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke redder med sverd og spyd, for kampen er Herrens, og han skal gi dere i vår hånd.
48 Så snart filisteren beveget seg fram for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
49 David rakte hånden ned i sekken, tok ut en stein, slynget den og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen, og han falt med ansiktet mot jorden.
50 Slik overvant David filisteren med steinslynge og stein, slo filisteren og drepte ham; men det var ikke noe sverd i Davids hånd.
51 Da løp David og sto over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham med det og hogg hodet av ham. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat ved navn Goliat, frem fra filisternes leirer. Han talte de samme ordene som han hadde gjort tidligere, og David hørte det.
1 David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
19 Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20 David sto tidlig opp om morgenen og forlot sauene hos en gjeter, tok det Isai hadde befalt og kom til leiren, som var ved kongens mur som var på vei til kamp, og han ropte krigsrop.
2 Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.
3 Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi være redde hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10 Da spurte David Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte ham: «Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.»
1 Det skjedde i de dagene at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite at du og dine menn skal dra ut med meg i strid.
24 Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."
19 Og David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil sannelig gi filistrene i din hånd.
17 Saul sa til David: "Se, min eldste datter Merab; henne vil jeg gi deg til hustru, bare vær modig for meg og kjemp Herrens kamper." For Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
57 Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
58 Saul spurte ham: Hvis sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
17 Men Abisjai, sønn av Seruja, kom til hans hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: Du skal ikke komme ut med oss i kamp lenger, for at du ikke skal slukke Israels lys.
55 Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvis sønn er denne unge mann? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.
5 David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt mottatt av hele folket, også av Sauls tjenere.
8 Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og vant en stor seier over dem. De flyktet fra ham.
7 David holdt igjen sine menn med disse ord og tillot dem ikke å stå opp mot Saul. Saul sto da opp og forlot hulen og fortsatte sin vei.
16 Filisteren kom fram både om morgenen og kvelden og stilte seg fram i førti dager.
18 Nå gjør det, for Herren har sagt om David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.
30 Etter at filisternes fyrster dro ut, hendte det at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble meget akta.
10 Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
5 Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hans hjerte skalv voldsomt.
12 Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.