David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å gå til grunne for Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg vil slippe ut av hans hånd.
David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'
Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
David said to himself, "One day I will perish at the hand of Saul. There is nothing better for me than to escape to the land of the Philistines. Then Saul will give up looking for me throughout the territory of Israel, and I will be safe from him."
David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
Og David sagde i sit Hjerte: Jeg omkommer nu en Dag ved Sauls Haand; Intet er mig bedre, end at jeg aldeles undkommer til Philisternes Land, at Saul kan intet Haab have om mig til at søge efter mig ydermere i alt Israels Landemærke, at jeg kan undkomme af hans Haand.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should speedily escape into the land of the Philistines; and Saul shall despair of me, to seek me any more in any coast of Israel: so shall I escape out of his hand.
Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul. There is nothing better for me than that I should quickly escape into the land of the Philistines; then Saul will despair of me, to seek me any longer in any territory of Israel. Thus I will escape out of his hand.
David sa i sitt hjerte: «En dag vil jeg gå til grunne ved Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn å flykte til Filisterland; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels grenser, og jeg skal unnslippe hans hånd.»
Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»
David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.
David sa til seg selv: En dag vil jeg dø på Sauls hånd. Det eneste jeg kan gjøre er å komme meg bort til filisterland; da vil Saul oppgi håpet om å finne meg i hele Israel, og slik kan jeg unnslippe ham.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel: so shall I escape out of his hand.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should speedily escape into the land of the Philistines; and Saul shall despair of me, to seek me any more in any coast of Israel: so shall I escape out of his hand.
Dauid thoughte in his hert: One of these dayes shal I fall in to the handes of Saul: It is better that I get me my waye in to ye londe of ye Philistynes, that Saul maye leaue of from sekynge me in all the coastes of Israel, so shall I escape his handes.
And Dauid said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: is it not better for me that I saue my selfe in the lande of the Philistims, and that Saul may haue no hope of me to seeke me any more in all the coastes of Israel, and so escape out of his hand?
And Dauid sayd in his heart, I shall perishe one day by the hand of Saul: therefore is there nothing better for me, then to flee and saue my self in the land of the Philistines, and Saul shall ceasse and seeke me no more in all the coastes of Israel, and so shall I escape out of his hand.
¶ And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: [there is] nothing better for me than that I should speedily escape into the land of the Philistines; and Saul shall despair of me, to seek me any more in any coast of Israel: so shall I escape out of his hand.
David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel: so shall I escape out of his hand.
And David saith unto his heart, `Now am I consumed one day by the hand of Saul; there is nothing for me better than that I diligently escape unto the land of the Philistines, and Saul hath been despairing of me -- of seeking me any more in all the border of Israel, and I have escaped out of his hand.'
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel: so shall I escape out of his hand.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel: so shall I escape out of his hand.
And David said to himself, Some day death will come to me by the hand of Saul: the only thing for me to do is to get away into the land of the Philistines; then Saul will give up hope of taking me in any part of the land of Israel: and so I may be able to get away from him.
David said in his heart, "I shall now perish one day by the hand of Saul. There is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel. So shall I escape out of his hand."
David Aligns Himself with the Philistines David thought to himself,“One of these days I’m going to be swept away by the hand of Saul! There is nothing better for me than to escape to the land of the Philistines. Then Saul will despair of searching for me through all the territory of Israel and I will escape from his hand.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
2Da reiste David seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
4Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke lenger etter ham.
5David sa til Akisj: "Om jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg få en plass i en av småbyene ute på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?"
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme unna fra Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
27Men en budbringer kom til Saul og sa: Skynd deg og kom, for filisterne har angrepet landet.
10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David slapp unna Sauls nærvær. Sauls spyd traff veggen, og David rømte og kom seg unna den natten.
31Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
1Det skjedde i de dagene at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite at du og dine menn skal dra ut med meg i strid.
37David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
13Da reiste David og hans menn, som var omkring seks hundre, seg og dro ut av Ke'ila, og de vandret hvor de enn kunne gå. Og det ble fortalt Saul at David hadde flyktet fra Ke'ila; så han lot være å dra ut.
14David holdt til i ørkenen på skjulesteder, og bodde på et berg i ørkenen ved Zif. Og Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
15David forsto at Saul var på vei for å søke hans liv. Og David var i ørkenen ved Zif, i skogen.
10Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
2Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
11Saul kastet sitt spyd, for han sa: "Jeg vil spikre David fast til veggen." Men David unnslapp ham to ganger.
12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
17Saul sa til Michal: Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet min fiende unna så han kunne flykte? Michal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
18David flyktet og kom seg unna og dro til Samuel i Rama, og fortalte ham alt hva Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel dro og bodde i Naiot.
11David lot verken menn eller kvinner i live for å bringe nyheter til Gat, for han tenkte: "De kunne rapportere om oss og si 'Slik gjorde David.' Slik var hans fremferd så lenge han bodde i filisternes land."
12Akisj stolte på David og sa: "Han har gjort sitt folk Israel om til å hate ham fullstendig, derfor skal han bli min tjener for alltid."
3Saul slo leir på Hakilahøyden, som ligger mot Jesjimon, ved veien. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
22Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
2Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi være redde hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
12Og David la disse ordene på hjertet, og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»
7Så vend nå tilbake i fred, så du ikke misbehager filisternes herrer.»
8David svarte Akis: «Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos meg, din tjener, fra den dagen jeg kom til deg og frem til nå, som skulle forhindre meg fra å gå i kamp mot min herres konges fiender?»
25Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.
18Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
3Da sa filisternes fyrster: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akis svarte: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager og år? Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden den dagen han kom til meg frem til i dag.»
30Etter at filisternes fyrster dro ut, hendte det at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble meget akta.
1David dro derfor bort derfra og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre om det, kom de ned til ham.
1David sang for Herren denne sangen på den dagen da Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:
3Han kom til sauenes innhegninger ved veien, der var det en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn oppholdt seg lengre inne i hulen.
4Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og meget redde.
19Og David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil sannelig gi filistrene i din hånd.
23Bli hos meg og frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv; hos meg vil du være trygg.»
1Det hendte da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, at det ble fortalt ham: Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.
15David sa til ham: «Kan du lede meg ned til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne gruppen.»
18Nå gjør det, for Herren har sagt om David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.