1 Samuel 18:11
Saul kastet sitt spyd, for han sa: "Jeg vil spikre David fast til veggen." Men David unnslapp ham to ganger.
Saul kastet sitt spyd, for han sa: "Jeg vil spikre David fast til veggen." Men David unnslapp ham to ganger.
Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: «Jeg skal spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg vil spidde David og veggen!' Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil treffe David med det.' David unngikk å være i hans nærvær to ganger.
Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg skal spidde David mot veggen.' Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg skal stikke David helt ned mot veggen med dette.' David unnslapp ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
Saul kastet spydet og tenkte: «Jeg skal kaste det mot David og feste ham til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
Saul hurled the spear, saying, "I’ll pin David to the wall." But David evaded him twice.
Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David unngikk ham to ganger.
Og Saul kastede Spydet og sagde: Jeg vil stikke David, (saa det skal gaae) i Væggen; men David vendte sig to Gange omkring fra hans Ansigt.
And Saul cast the javelin; for he said, I will smite David even to the wall with it. And David avoided out of his presence twice.
Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal stikke David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
And Saul cast the javelin; for he said, I will strike David even to the wall with it. And David avoided his presence twice.
og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil feste David til veggen. Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: ‘Jeg vil spidde David til veggen!’ Men David unngikk det to ganger.
og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil slå David til veggen. Men David unnslapp fra hans nærvær to ganger.
Og Saul kastet spydet og sa: Jeg vil slå David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
and Saul{H7586} cast{H2904} the spear;{H2595} for he said,{H559} I will smite{H5221} David{H1732} even to the wall.{H7023} And David{H1732} avoided out{H5437} of his presence{H6440} twice.{H6471}
And Saul{H7586} cast{H2904}{(H8686)} the javelin{H2595}; for he said{H559}{(H8799)}, I will smite{H5221}{(H8686)} David{H1732} even to the wall{H7023} with it. And David{H1732} avoided out{H5437}{(H8735)} of his presence{H6440} twice{H6471}.
And Saul had a iauelynge in his hande, and cast it, and thoughte: I wyll stycke Dauid fast to the wall. Neuerthelesse Dauid turned himselfe twyse awaye from him.
And Saul tooke the speare, and sayd, I will smite Dauid through to the wall. But Dauid auoyded twise out of his presence.
And Saul toke the iauelyn, and sayd: I will nayle Dauid to the wall with it. And Dauid auoyded out of his presence two times.
And Saul cast the javelin; for he said, I will smite David even to the wall [with it]. And David avoided out of his presence twice.
and Saul cast the spear; for he said, I will strike David even to the wall. David avoided out of his presence twice.
and Saul casteth the javelin, and saith, `I smite through David, even through the wall;' and David turneth round out of his presence twice.
and Saul cast the spear; for he said, I will smite David even to the wall. And David avoided out of his presence twice.
and Saul cast the spear; for he said, I will smite David even to the wall. And David avoided out of his presence twice.
And Saul, balancing the spear in his hand, said, I will give David a blow, pinning him to the wall. And David got away from him twice.
and Saul threw the spear; for he said, "I will pin David even to the wall!" David escaped from his presence twice.
and Saul threw the spear, thinking,“I’ll nail David to the wall!” But David escaped from him on two different occasions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og vant en stor seier over dem. De flyktet fra ham.
9 Den onde ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i huset med spydet i hånden, mens David spilte harpe.
10 Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David slapp unna Sauls nærvær. Sauls spyd traff veggen, og David rømte og kom seg unna den natten.
11 Saul sendte budbringere til Davids hus for å holde ham under oppsyn og drepe ham om morgenen. Michal, Davids kone, advarte ham: Hvis du ikke redder ditt liv i natt, vil du bli drept i morgen.
12 Michal lot David fire seg ned gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.
9 Fra den dagen så Saul på David med mistenksomhet.
10 Den neste dagen kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte inne i huset. David spilte harpe, som han gjorde hver dag, mens Saul hadde et spyd i hånden.
12 Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13 Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham som høvding over tusen; og han gikk ut og kom inn foran folket.
33 Saul kastet sin spyd etter ham for å slå ham; dermed forstod Jonathan at det var bestemt av hans far å drepe David.
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
1 David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
1 Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
2 Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme unna fra Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
7 Så kom David og Abisjai til folket om natten. Og se, Saul lå og sov inne i leiren, og hans spyd var stukket i jorden ved hans hode, mens Abner og folket lå omkring ham.
8 Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg slå ham ned med spydet til jorden, bare en gang, jeg trenger ikke slå ham en andre gang.»
17 Saul sa til Michal: Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet min fiende unna så han kunne flykte? Michal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
18 David flyktet og kom seg unna og dro til Samuel i Rama, og fortalte ham alt hva Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel dro og bodde i Naiot.
37 David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
29 Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende hele tiden.
22 Da svarte David og sa: «Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
31 Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
3 Saul slo leir på Hakilahøyden, som ligger mot Jesjimon, ved veien. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
13 Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.
15 Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
6 Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. (Saul satt da i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle tjenerne hans rundt ham.)
3 Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne traff ham, så han ble alvorlig såret.
4 Saul sa da til våpendrageren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpendrageren ville ikke, for han var veldig redd. Saul tok derfor sverdet og kastet seg på det.
3 Kampen ble hard mot Saul, bueskytterne fant ham, og han ble såret av dem.
4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg over det.
11 Måtte Herren forhindre at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede! Men ta nå spydet som er ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå.»
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
7 David holdt igjen sine menn med disse ord og tillot dem ikke å stå opp mot Saul. Saul sto da opp og forlot hulen og fortsatte sin vei.
13 Da reiste David og hans menn, som var omkring seks hundre, seg og dro ut av Ke'ila, og de vandret hvor de enn kunne gå. Og det ble fortalt Saul at David hadde flyktet fra Ke'ila; så han lot være å dra ut.
14 David holdt til i ørkenen på skjulesteder, og bodde på et berg i ørkenen ved Zif. Og Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
15 David forsto at Saul var på vei for å søke hans liv. Og David var i ørkenen ved Zif, i skogen.
39 David spente sverdet om sin rustning og forsøkte å gå; men han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det. Så tok David dem av.
22 Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.
4 Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke lenger etter ham.
15 Saul sendte budbringerne igjen for å se David, og sa: Bring ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
17 Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
22 Saul sendte til Isai og sa: La David bli stående foran meg, for han har funnet nåde for meg.
23 Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte, og Saul ble lettet og fikk det bedre, og den onde ånden vek fra ham.
2 Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
3 Han kom til sauenes innhegninger ved veien, der var det en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn oppholdt seg lengre inne i hulen.
5 Da stod David opp og kom til stedet hvor Saul hadde slått leir. Og David så stedet hvor Saul og Abner, sønn av Ner, hærføreren, lå. Saul lå innenfor leiren, og folket var slått leir omkring ham.
50 Slik overvant David filisteren med steinslynge og stein, slo filisteren og drepte ham; men det var ikke noe sverd i Davids hånd.