1 Samuel 26:22

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Da svarte David og sa: «Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    23 Måtte Herren gjengjelde hver enkelt hans rettferdighet og troskap! For Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut min hånd mot Herrens salvede.

    24 Se, likesom ditt liv var høyt akta i mine øyne i dag, slik må mitt liv være høyt akta i Herrens øyne, og må han redde meg ut av all trengsel.»

    25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 80%

    20 La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn. For Israels konge er kommet ut for å lete etter en enkelt loppe, som når en jager rapphøns i fjellene.»

    21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg ondt mer, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og forspilt meg meget.»

  • 80%

    15 Og David sa til Abner: «Er ikke du en tapper mann? Hvem i Israel er som du? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For det kom noen av folket inn for å drepe kongen, din herre.»

    16 Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døden fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er og vannkrukken som var ved hans hode.»

    17 Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»

    18 Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»

  • 79%

    5 Da stod David opp og kom til stedet hvor Saul hadde slått leir. Og David så stedet hvor Saul og Abner, sønn av Ner, hærføreren, lå. Saul lå innenfor leiren, og folket var slått leir omkring ham.

    6 Da sa David til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai sa: «Jeg vil gå ned med deg.»

    7 Så kom David og Abisjai til folket om natten. Og se, Saul lå og sov inne i leiren, og hans spyd var stukket i jorden ved hans hode, mens Abner og folket lå omkring ham.

    8 Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg slå ham ned med spydet til jorden, bare en gang, jeg trenger ikke slå ham en andre gang.»

    9 Men David sa til Abisjai: «Ødelegg ham ikke, for hvem kan rekke ut sin hånd mot Herrens salvede og være uten skyld?»

    10 Og David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren selv vil slå ham; eller hans dag skal komme da han må dø, eller han vil dra ned i strid og omkomme.»

    11 Måtte Herren forhindre at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede! Men ta nå spydet som er ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå.»

    12 Så tok David spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så noe, visste noe, eller våknet, for de sov alle. En dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.

    13 Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.

  • 79%

    8 Og David sa til Ahimelek: Har du her et spyd eller et sverd? For jeg har verken brakt mitt sverd eller mine våpen med meg, fordi kongens ærend krevde hastverk.

    9 Presten sa: Sverd av Goliat, filisteren, som du drepte i Ela-dalen, ligger her pakket inn i et klede bak efoden. Ta det, hvis du vil, for det er ikke noe annet her. Og David sa: Det er ikke noe som det; gi det til meg.

  • 78%

    8 Så reiste også David seg etterpå og gikk ut av hulen, og han ropte etter Saul og sa: Min herre, kongen! Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og gjorde en dyp ærbødighet.

    9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?

    10 Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.

    11 Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.

  • 77%

    56 Kongen sa: Spør hvem sønnen til denne ungmannen er.

    57 Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.

    58 Saul spurte ham: Hvis sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.

  • 31 Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.

  • 77%

    14 David sa til ham: Hvordan våget du å strekke ut din hånd for å ødelegge Herrens salvede?

    15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.

    16 David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.

  • 6 Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. (Saul satt da i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle tjenerne hans rundt ham.)

  • 24 Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."

  • 75%

    6 Den unge mannen som hadde fortalt dette, sa: Tilfeldigvis befant jeg meg på Gilboa-fjellet, og der lå Saul støttet på sitt spyd, og vognene og rytterne holdt på å innhente ham.

    7 Når han snudde seg og så meg, ropte han til meg, og jeg svarte: Her er jeg.

  • 75%

    15 Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og han skal se og føre min sak og dømme meg fra din hånd.

    16 Da David hadde sluttet å tale disse ord til Saul, sa Saul: Er dette din røst, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.

    17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.

  • 75%

    12 Saul sa: «Hør her, sønn av Ahitub!» Ahimelek svarte: «Her er jeg, min herre.»

    13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»

  • 11 Saul kastet sitt spyd, for han sa: "Jeg vil spikre David fast til veggen." Men David unnslapp ham to ganger.

  • 22 Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.

  • 4 Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.

  • 15 Saul sendte budbringerne igjen for å se David, og sa: Bring ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.

  • 22 Saul sendte til Isai og sa: La David bli stående foran meg, for han har funnet nåde for meg.

  • 1 David sang for Herren denne sangen på den dagen da Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:

  • 10 Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.

  • 6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut min hånd mot ham, for han er Herrens salvede.

  • 10 Ahimelek spurte Herren for ham og ga ham forsyninger og ga ham filisteren Goliats sverd.»

  • 15 David sa til ham: «Kan du lede meg ned til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne gruppen.»