Sifittene angir David; Saul rykker ut til Sifs ørken
Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Gjemmer ikke David seg på Kakilahøyen, overfor Jesjimmon?
Da brøt Saul opp og drog ned til Sifs ødemark med tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David i Sifs ødemark.
Saul slo leir på Kakilahøyen, overfor Jesjimmon, ved veien. Men David holdt til i ødemarken, og han så at Saul kom etter ham inn i ødemarken.
David sendte ut speidere og fikk vite at Saul virkelig var kommet.
David og Abisjai sniker seg inn i Sauls leir
David brøt opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul la, og Abner, sønn av Ner, hans hærfører. Saul la i vognborgen, og folket la i leir rundt ham.
David tok da til orde og sa til hetitten Akimelek og til Absjai, sønn av Seruja, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Absjai sa: Jeg vil gå ned med deg.
David og Absjai kom til folket om natten, og se, Saul la og sov i vognborgen, og spydet hans var stukket i jorden ved hodegjerdet. Abner og folket la rundt ham.
David avstår fra å drepe; tar spydet og vannkrukken
Da sa Absjai til David: I dag har Gud overgitt din fiende i din hånd. La meg nå spidde ham til jorden med spydet med ett eneste støt, så jeg ikke trenger å gjøre det to ganger.
David sa til Absjai: Gjør ham ikke noe ondt! For hvem kan rekke ut sin hånd mot HERRENS salvede og være uten skyld?
David sa videre: Så sant HERREN lever, HERREN skal slå ham, eller hans dag skal komme da han dør, eller han skal dra i krig og gå til grunne.
HERREN forby at jeg skulle rekke ut min hånd mot HERRENS salvede! Men ta nå spydet ved hodegjerdet og vannkrukken, og la oss gå.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hodegjerdet, og de gikk bort. Ingen sa det og ingen visste det, og ingen vaknet, for de sov alle, fordi en dyp sovn fra HERREN var falt over dem.
David utfordrer Abner på avstand og viser kongens spyd
David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte og sa: Hvem er du som roper til kongen?
David sa til Abner: Er du ikke en tapper mann? Hvem er din like i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre kongen? For en av folket kom inn for å gjøre kongen, din herre, noe ondt.
Det du har gjort, er ikke godt. Så sant HERREN lever, dere fortjener døden, fordi dere ikke har voktet deres herre, HERRENS salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodegjerdet hans.
David taler til Saul om uskyld, fordrivelse og forfølgelse
Saul kjente Davids røst igjen og sa: Er det din røst, min sønn David? David sa: Det er min røst, min herre kongen.
Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hva ondt er i min hand?
Må nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Om det er HERREN som har egget deg opp mot meg, la ham motta et offer. Men om det er mennesker, være de forbannet for HERRENS ansikt, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i HERRENS arv og sagt: Gå bort og tjen andre guder!
La nå ikke mitt blod falle til jorden borte fra HERRENS ansikt. For Israels konge er dratt ut for å lete etter en loppe, som en jager en rapphøne i fjellene.
Saul angrer; David returnerer spydet, ber om redning, og de skilles
Da sa Saul: Jeg har syndet! Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, fordi mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet dårlig og feilet storlig.
David svarte og sa: Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
HERREN lønne enhver for hans rettferdighet og trofasthet. HERREN ga deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut min hånd mot HERRENS salvede.
Se, som ditt liv var dyrebart i mine øyne i dag, så la mitt liv være dyrebart i HERRENS øyne, og la ham fri meg fra all nød.
Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal gjøre store ting og du skal vinne seier. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.