Samuel døde, og hele Israel samlet seg og sørget over ham og begravde ham ved hans hus i Rama. David brøt opp og drog ned til Parans ødemark.

Det var en mann i Maon som hadde sin virksomhet på Karmel. Mannen var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine på Karmel.

Mannens navn var Nabal, og hans hustrus navn var Abigail. Hun var en forstandig og vakker kvinne, men mannen var hard og ond i sin ferd. Han var av Kalebs hus.

David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.

David sendte ti unge menn, og David sa til de unge mennene: Ga opp til Karmel og ga til Nabal og hils ham i mitt navn.

Si til ham: Fred være med deg! Fred være med ditt hus! Fred være med alt du har!

Jeg har hørt at du har saueklippere. Dine gjetere har vært hos oss. Vi krenket dem ikke, og de mistet ingenting så lenge de var på Karmel.

Spør dine tjenere, så vil de fortelle deg. La derfor de unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.

Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og ventet.

Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå til dags som rømmer fra sin herre.

Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktekjøtt som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor er fra?

Davids unge menn vendte om og gikk tilbake. De kom og fortalte ham alt dette.

David sa til sine menn: Bind på dere sverdene, enhver av dere! De bandt på seg sverdene, og også David bandt på seg sitt sverd. Omkring fire hundre mann drog opp etter David, og to hundre ble igjen ved utstyret.

En av tjenerne fortalte Abigail, Nabals hustru: Se, David sendte sendebud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han for ut mot dem.

Mennene var svært gode mot oss. Vi ble ikke krenket, og vi mistet ingenting så lenge vi var ute på marken med dem.

De var som en mur rundt oss både natt og dag, hele den tiden vi var med dem og gjette småfeet.

Tenk nå over og se hva du kan gjøre, for ulykken er bestemt over vår herre og over hele hans hus. Han er et slikt belialsbarn at ingen kan snakke med ham.

Da skyndte Abigail seg og tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem tillagede sauer, fem sea ristet korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker, og la det på eslene.

Hun sa til sine tjenere: Ga i forveien, se, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte det ikke til sin mann Nabal.

Da hun red på eselet og kom ned i skjul av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.

David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting av hans gikk tapt. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.

Gud gjøre så og mer med Davids fiender! Om jeg lar noen av mannkjønn av alt som tilhører ham, leve til morgenlyset!

Da Abigail så David, skyndte hun seg og steg ned fra eselet. Hun falt på sitt ansikt foran David og bøyde seg til jorden.

Hun falt ned for hans føtter og sa: Over meg, min herre, over meg falle skylden! La din tjenestekvinne få tale for ditt øre, og hør din tjenestekvinnes ord.

La ikke min herre bry seg om denne dårlige mannen, Nabal! For som hans navn er, så er han: Nabal er hans navn, og dårskap er hos ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.

Nå, min herre, så sant HERREN lever og så sant din sjel lever, HERREN har holdt deg tilbake fra å komme med blodskyld og fra å ta hevn med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker min herres ulykke, bli som Nabal.

Og nå, denne gaven som din tjenestekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.

Tilgi din tjenestekvinnes overtredelse. For HERREN vil visselig bygge min herre et hus som står fast, for min herre fører HERRENS kriger, og ondskap er ikke funnet hos deg alle dine dager.

Selv om et menneske reiser seg for å forfølge deg og stå deg etter livet, skal min herres sjel være bundet i de levendes knippe hos HERREN din Gud. Men dine fienders sjeler skal han slynge bort som fra en slynge.

Når HERREN gjør mot min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,

da skal dette ikke være til anstøt eller til hjertekvaler for min herre, at du har utøst blod uten grunn eller at min herre har tatt hevn selv. Når HERREN gjør vel mot min herre, så husk din tjenestekvinne.

David sa til Abigail: Lovet være HERREN, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg!

Velsignet være din klokskap, og velsignet være du som i dag har holdt meg fra å komme med blodskyld og fra å ta hevn med min egen hånd.

For sannelig, så sant HERREN, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt — hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, da hadde det ikke vært noen av mannkjønn igjen hos Nabal ved morgenlyset.

David tok imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt på din røst og tatt imot deg.

Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i sitt hus, som et kongegjestebud. Nabals hjerte var lystig, for han var svært beruset. Hun fortalte ham ingenting, verken smått eller stort, for om morgenen.

Om morgenen, da vinen var gatt ut av Nabal og hans hustru fortalte ham disse tingene, døde hjertet i ham, og han ble som en stein.

Etter omkring ti dager slo HERREN Nabal, og han døde.

Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være HERREN, som har ført min sak mot den vanære jeg led av Nabals hånd, og holdt sin tjener fra det onde. HERREN har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til hustru.

Da Davids tjenere kom til Abigail på Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.

Hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en trellkvinne som vasker min herres tjeneres fotter.

Abigail skyndte seg og reiste seg og red på et esel, med fem tjenestepiker som fulgte henne. Hun drog etter Davids sendebud og ble hans hustru.

David tok også Akinoam fra Jisreel, og de ble begge hans hustruer.

Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids hustru, til Palti, sønn av Laisj, fra Gallim.