Da Saul vendte tilbake fra forfolgelsen av filisterne, ble det fortalt ham: Se, David er i En-Gedis ødemark.

Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og drog ut for å lete etter David og hans menn på steinbukk-klippene.

Han kom til sauekveene ved veien, der det var en hule. Saul gikk inn for å forrette seg. David og hans menn satt innerst i hulen.

Davids menn sa til ham: Se, dette er den dagen HERREN har sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt. Da reiste David seg og skar av et hjørne av Sauls kappe i hemmelighet.

Etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av Sauls kappeflik.

Han sa til sine menn: HERREN forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, HERRENS salvede, å rekke ut min hånd mot ham, for han er HERRENS salvede.

Med disse ordene holdt David sine menn tilbake og lot dem ikke reise seg mot Saul. Saul reiste seg og gikk ut av hulen og drog videre.

David reiste seg også og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen! Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

David sa til Saul: Hvorfor hører du på menneskers ord som sier: Se, David søker din ulykke?

Se, i dag har dine øyne sett hvordan HERREN ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg. Jeg sa: Jeg vil ikke rekke ut min hånd mot min herre, for han er HERRENS salvede.

Min far, se da, ja se flikken av din kappe i min hånd! Når jeg skar av flikken av din kappe og ikke drepte deg, da vit og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jager du meg for å ta mitt liv.

HERREN dømme mellom meg og deg, og HERREN hevne meg på deg! Men min hånd skal ikke være mot deg.

Som de gamles ordspråk sier: Fra de onde kommer ondskap. Men min hånd skal ikke være mot deg.

Hvem er Israels konge dratt ut etter? Hvem forfølger du? En død hund, en loppe!

HERREN være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se til det og føre min sak og fri meg fra din hånd.

Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din røst, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.

Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg godt, mens jeg har gjengjeldt deg ondt.

Du har i dag vist at du har gjort vel mot meg, for da HERREN overga meg i din hånd, drepte du meg ikke.

Når noen finner sin fiende, lar han ham da slippe trygt bort? HERREN lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.

Nå vet jeg for visst at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal stå fast i din hånd.

Sverg meg nå ved HERREN at du ikke skal utrydde mine etterkommere etter meg, og at du ikke skal utslette mitt navn fra min fars hus.

David sverget for Saul. Saul gikk hjem, men David og hans menn drog opp til festningen.